Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, for å fortelle meg om det, at onkelen min Håkon, gikk ned S-svingen, i Havnehagen, med armen rundt Hege Stenberg, som vel var 12-13 år, da dette skjedde.
De gikk nedover S-svingen, for de skulle ned igjen på festen, hos Haldis (og faren min), og hadde vært oppe hos Håkon og henta noe, eller noe, da sikkert.
Her er den bloggposten, hvor jeg skrev om dette, tidligere i dag:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/stenberg-familien-far-mor-og-to-dtre.html
Jeg ble så flau over onkelen min, Håkon, så jeg gikk å la meg, i 20-21 tida, på lørdagskveld.
Og da dukka faren min opp, (for Stefan og Daniel må nok ha spredd det her, at jeg hadde lagt meg), og prøvde å få meg til å stå opp igjen, (for han ville vel ikke noe oppmerksomhet om det her da).
Men jeg ga meg ikke, jeg hadde ikke noe lyst til å stå opp igjen.
Året etter, så var Stefan og Daniel på døra mi i Leirfaret, igjen.
Og denne gangen var det ikke onkel Håkon som var synderen.
Neida.
Denne gangen var det søstra mi, Pia, og stesøstra mi, Christell, som dem varsla om da.
For da hadde uvennen min, i klassen, Ditlev (Castelan), fra Sand, han hadde tatt med seg en tannpastatube, fra Sand, for han skulle da kline, sa Stefan og Daniel, med søstra mi og stesøstra mi da.
Den andre uvennen min, på Sand, Geir Arne Jørgensen, var også med Ditlev.
Jeg likte ikke at Geir Arne (kjent som 'Gærry'), og Ditlev, dreiv og var borte på Bergeråsen, for vi var bitre uvenner, må man vel si.
Jeg skjønte ikke hva de skulle gjøre på Bergeråsen.
Og, jeg likte ikke at Ditlev skulle kline med søstra mi og stesøstra mi, for det var en ting at Christell, og Pia, dro til Svelvik, og traff gutter der.
Men Ditlev, det var en rakker, og en som røyka og blåste i skolen og ikke var grei, sånn som jeg så på det.
Han var uvennen min, enda jeg ikke hadde gjort noe mot han, såvidt jeg kan huske.
Ditlev flytta vel også til Berger/Sand, seinere enn meg, hvis jeg husker riktig.
Men men.
Så jeg fløy etter de her da, og tok de igjen, på Ulvikstien, heter det vel.
Og det var Gærry og Ditlev, og søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell og Gry Stenberg, fra klassen, lillesøstra til Hege fra den forrige bloggposten, de som var med familien vår, til Jugoslavia, sommeren 1980, på campingferie, og Stenberg-familien hadde bodd i 'min' leilighet, i Leirfaret 4B, før meg, mens jeg bodde blant annet alene, fra jeg var ni år, i Helliga 7B, drøye hundre meter unna, vel.
Så sånn var det.
Dette her var første eller andre året, på ungdomsskolen.
Og før søstra mi flytta til Berger, det siste året jeg gikk på barneskolen, vel.
Så vanka jeg mye med Christell og Gry Stenberg, og Nina Monsen.
De pleide å danse, etter forskjellig pop og disco-musikk da, i leiligheten min, etter at mora til Petter og Christian døde, i 1981 vel, og før søstra mi flytta til Berger, i 1983 vel.
Og Tom-Ivar, som flytta til Drammen, (Glassverket vel), han var også med i den gjengen, som vi var da, på Nedre, på Bergeråsen.
Men jeg kjente de jentene før Tom-Ivar flytta til Bergeråsen, siden jeg kjente Christell, siden faren min var sammen med mora hennes.
Men vi var ikke helt som søsken, siden jeg ikke bodde i det samme huset som dem.
Så vi var ikke akkurat som søsken, men vi var en gjeng da, til tider, og til andre tider, så kunne man kanskje si da, at Nina Monsen og Gry Stenberg og Christell, var jentene mine.
Det var ihvertfall ikke så langt unna, til tider da, at man kunne si det.
Så jeg hadde rota opp til flere ganger, (altså klina, vi gikk ikke lenger enn tungekyss og sånn), med både Christell, Nina Monsen, (som tok selvmord, eller 'selvmord', på slutten av 90-tallet vel), og Gry Stenberg.
Så Ditlev stod der, og holdt tannpastatuben, i hånda, og stod og tvilte, på hva han skulle gjøre.
Geir-Arne stod bare og så på.
Vi var rett oppafor huset til Christell og Pia og Haldis, og huset til Gry og dem, var to hus bortafor, i Havnehagen.
Så ville ikke jeg miste de her jentene.
Eller det hadde jeg vel egentlig gjort alt, for Christell hadde begynt å gå på kino i Svelvik, og treffe gutter der.
Så jeg regna det vel egentlig sånn, at jeg hadde mista dem.
Men, jeg ville ikke at fiendene mine, Ditlev og Geir-Arne, skulle rote med de her jentene, for to av de var søstrene mine, og jeg syntes at Geir-Arne og Ditlev var de værste folka i klassen.
Det fikk være måte på ydmykelse.
Faren min hadde advart meg mot Geir-Arne, så jeg visste at faren min nok ikke ville ha likt det, hvis søstra mi og Christell, rota med Geir-Arne og Ditlev.
Og jeg ville miste ansiktet heller, ovenfor Geir-Arne og Ditlev, som gikk i klassen min.
Så mens Ditlev stod der og tvilte, med tannpastatuben i hånda, og Geir-Arne så på Ditlev, så begynte jeg å kline med Gry Stenberg, som jeg hadde gjort mange ganger før, må man vel si.
Ihvertfall et par ganger før.
Og da turte ikke Ditlev, tror jeg, å kline med søstra mi, eller Christell.
Det skjedde ikke noe mer.
Så alle gikk bare hjem da.
Ihvertfall så vidt jeg vet.
Jeg kunne nesten ikke banke opp Geir-Arne og Ditlev aleine, for de var nok minst like sterke som meg.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, uten å miste ansikt.
Men det gikk greit, jeg må si at Ditlev så litt dum ut da, der han stod med tannpastatuben i hånda, og liksom skulle kline med søstra mi og stesøstra mi Christell da, som bare stod der som noen dumme høns da, og ikke sa hverken det ene eller andre, men oppførte seg som om de ikke hadde noen egen vilje.
Så jeg måtte liksom ut og passe på dem, for Stefan og Daniel kom jo på døra mi, for de hadde ikke vett til å gå hjem, når Ditlev kom med tannpastatuben, og skulle kline med dem.
Så jeg unngikk ihvertfall å se det, at søstra mi og stesøstra mi, klinte med fiendene mine Ditlev og Geir-Arne da.
Selv om det var nære på.
Det var en ting at Christell og Pia dro til Svelvik, og møtte gutter der, men uvennene mine fra Berger eller Sand da, det hadde vært litt drøyt, synes jeg, hvis jeg hadde sett dem kline med dem.
Nå vet jo ikke jeg, hva som skjedde, i tida etter det her.
Jeg har ikke prata med Christell eller søstra mi, eller Gry Stenberg, om det her.
Det var en sånn spesiell situasjon, siden Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, så måtte jeg nesten gjøre noe da.
Så sånn var det.
Men dette var siste gangen, at Stefan og Daniel, dukka opp på døra mi.
Og da hadde jeg egentlig fått min del av klining også, syntes jeg, (altså ikke med Stefan og Daniel da, men med Gry Stenberg osv.).
Og jeg var så seint i puberteten, så jeg hadde ikke lyst til å gå noe lengre, på den tida, for jeg syntes det var flaut å være seint i puberteten.
Men jeg vet ikke hva som skjedde, etter det her.
Og jeg vet ikke hva som skjedde, altså hva som var grunnen til, at Pia og Christell og Gry, gikk på Ulvikstien, sammen med Ditlev og Geir-Arne.
En ting til skjedde forresten, og det var kanskje et år eller to, etter det her.
Da jeg gikk i niende klasse, kanskje, og Christell gikk i syvende?
Da dukka Christell opp i leiligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt til henne, at han hadde fått sæd-celler, som han kunne se, at svømte rundt i senga si.
Men det visste jeg at ikke var sant, for jeg hadde fulgt med bedre på seksualundervisninga, på skolen, enn Ditlev tydeligvis hadde gjort, så jeg visste det, at sædceller var for små, (selv om jeg kanskje ikke hadde fått så mange av dem selv, på den her tida), til at man kunne se dem, annet i mikroskop.
Men jeg og Christell, altså, jeg var jo litt sur på Christell og, fordi mora hennes og henne, hadde rappa faren min.
Så jeg prata ikke i detalj med Christell om alt, alltid.
Så jeg bare sa det som det var, at 'Ditlev juger'.
Så stakk Christell ut igjen, fra leiligheten min, og jeg hørte ikke noe mer om det her.
Før Christell igjen stakk innom, et år seinere igjen vel, og spurte meg om det var sant, at Linda Moen, (i klassen min), hadde barbert musa si som et hjerte.
Men det visste jeg ikke noe om.
Og jeg syntes at Linda Moen var en litt sånn vulgær og 'rølpete' og litt 'ufordragelig' jente.
Så hva Linda Moen gjorde med kjønnshårene sine, det brydde meg et visst sted.
Så jeg bare sa at jeg ikke visste det, til Christell, så løp hu ut igjen da.
Men hvorfor Christell spurte meg om sånne her ting, det veit jeg ikke.
Jeg vet ikke om hu så på meg som en slave, som måtte svare henne på alt, eller om hu så på meg som en klok og vis kar, som hadde god greie på ting, osv.
Nei, det vet jeg ikke, men hu veit det kanskje selv.
Det er mulig.
Det får man vel nesten håpe på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er forresten noen bilder jeg fant av Ditlev, på Alternativt Nettverk, (hva nå det egentlig er), mens jeg var i farta:
Finn flere bilder som dette på Alternativt Nettverk
http://altnett.ning.com/profile/DitlevCastellan
PS 2.
Og her er Gry Stenberg, som jeg kyssa med den dagen.
(Hu heter Wessel og nå.
Jeg synes hu sitter litt for mye oppe og ser på TV, om kveldene, for jeg synes hu har litt mørke ringer under øya.
Men men):
http://www.facebook.com/profile.php?id=634885765&ref=search&sid=1059338080.1557358697..1
PS 3.
Og sånn her ser Geir Arne ut nå, (selv om han visst har slutta å kalle seg Arne, og nå bare kaller seg Geir. Men men. Han har jeg ikke sett på snart 20 år, det samme med Gry og Ditlev. Alle de her tre gikk i klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen. Og Geir Arne og Ditlev bodde på Sand, og Gry bodde på Nedre, på Bergeråsen, først i Leirfaret 4B, før meg, og så i Havnehagen, med kun et hus mellom deres hus og Haldis og dem sitt hus. Så sånn var det. Steffan og Daniel, de husker jeg ikke hva heter til etternavn, og de var også noen år yngre enn meg, men jeg kjente dem gjennom fetteren min Tommy, og Christan Grønli, som var et år yngre enn meg, for jeg var kamerat med han, og broren hans Petter, som var et år eldre enn meg, og Christian kjente alle folka på Nedre, så jeg ble såvidt kjent med dem, gjennom Christian da, så da jeg flytta til Leirfaret, i 1981, så kunne jeg spille fotball der, for det var en passe stor hage der, og da pleide jeg å få med Stefan og Daniel og Jørn og Kjetil i Havnehagen vel, og sikkert fler folk, som pleide å være kamerater til Christian, og som jeg kjente såvidt gjennom han og fetteren min Tommy da, til å spille fotball i hagen, i Leirfaret. Dette varte til den dagen farfaren min døde, Øivind Olsen, i 1983, eller noe, da dukka faren min opp, og skremte bort de gutta som pleide å spille fotball hos meg, for naboen ringte vel og klagde da, for at fotballen havna i hagen dems, en gang. Så sånn var det):
http://www.facebook.com/photo.php?pid=30017962&id=1479690252
