Jeg var på Aker Sykehus, i 1996, og jeg har johanittordenen i slekta, og ble tulla med på sykehuset.
Johanitterordenen blir også kalt hospitalordenen.
Sykepleieren klagde på at jeg hadde kalde hender, og brukte fem stikk for å finne en pulsåre.
Jeg måtte få en dansk lege, Dj. Bjerre, uten noen grunn.
(Jeg skulle egentlig ha hatt en norsk lege, men han skulle plutselig ikke operere kneet mitt likevel, sa bemanningen der, så jeg fikk en dag fri fra sykehuset).
Når jeg ble kjørt ned til operasjonen, så sa han som kjørte sykesenga mi, at 'du har blodtype 0 du, har du ikke', som om det var noe spesielt.
Så begynte de å krangle, om jeg skulle få satt kateter, før eller etter narkosen.
Jeg hadde aldri blitt operert før, så jeg visste ikke hva kateter var engang.
Så han som rulla meg ned, sa at det er best etter narkosen, med kateter, for oss gutta, så da sa jeg bare ok.
Dr. Bjerre sa ikke noe.
Men da kjente jeg gjennom narkosen, at hu som satt kateter, tok fart på ledningen, og prøvde å lage sår i urinrøret, gang på gang.
Så jeg skreik ut det jeg klarte, gjennom narkosen.
Det hører med til historia at søstra mi, Pia Ribsskog, hadde foretatt en sånn 'tante-trussel', mot meg, et par år før, da hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen og jeg ble litt satt for lufta på Ungbo, der vi begge bodde, og leide av Oslo kommune, var så tjukk, av soveluft, så jeg tenkte ikke helt klart, og sparka en fotball i veggen, siden noen hadde stjålet fra meg i kjøleskapet.
Men men.
Så lot de søstra mi slippe inn på post-operasjonsrommet med sjokoalde og se og hør, for bestemor hadde bedt henne dukke opp der, sa hun.
Og jeg hadde fått et laken som klødde helt innmari, og jeg tok av det, og det var dobbelt laken på senga.
Så det innerste lakenet klødde ikke, så gudene vet hva det var.
Jeg ble sendt hjem, før operasjonssårene var leget.
Kneet ble aldri bra.
Bedøvelsen de satt meg på, fikk meg til å nesten besvime, når jeg skulle på do, jeg fikk noe sånn slags anfall.
Men men.
Og han var potte-sur han legen som jeg var på kontroll hos, en eldre kar, og kjefta på meg, siden operasjonssårene ikke hadde grodd, en uke ca. etter at jeg kom hjem, da jeg var på kontroll.
Operasjonssårene ble aldri vaska, som jeg kan huske, og jeg kjøpte meg pyrisept på apoteket, når jeg kom hjem, for sårene var ikke grodd.
Ingen tok ut katetere, og søstra mi dukka opp der, på Aker, og hinta om at jeg måtte ta det ut selv, men jeg hadde vel ikke noe erfaring med sånne kateter, så jeg visste ikke helt hvordan man gjorde det, og hvor langt den ledningen gikk osv.
Så det var helt horribelt, både fra søstra mi og Aker, vil jeg si.
Jeg måtte ha krykker, men da måtte en kamerat, Magne Winnem, hente de, ved Ensjø der vel.
Man kunne ikke få krykker på sykehuset.
Hva hvis man ikke hadde kamerater som hadde tid å kjøre å hente krykker?
Helt bakvendtland.
Heia de som ville lege ned dette skrekkens sykehus, la aldri de mafiaene som jobber der få lov å tulle med pasientene igjen.
Det er visst ikke noe bedre på Romerike.
Jeg har en sånn halv-kriminell tremenning, Øystein Andersen, som er fra Lørenskog.
En gang satt jeg på etter jobb på OBS Triaden, med han og en kamerat av oss, Glenn Hesler.
(Tidligere kamerater er dette).
Så prata de seg imellom om at de hadde måttet bytte ut vinduene, på sentralsykehuset i Akershus, (SIA).
Dette var på begynnelsen av 90-tallet.
Fordi så mange pasienter hadde tatt selvmord ved å kaste seg ut fra de høyeste etasjene.
Så smilte og lo de.
Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut.
Og da ble de helt stille og mutte.
Så det er tydelig at de glemte at jeg satt der, og at det er noen krig mot norske folk, eller noe, på mafia-stadiet, i det norske samfunnet.
De ville ikke fortelle meg hvordan dette med at pasientene kasta seg så ofte ut, for å ta selvmord, at de måtte bytte til selvmordssikre vinduer, hang sammen.
Så sånn var det.
Så 'Aker ånden'.
Du kunne nesten like gjerne sagt 'Auswitz ånden', synes jeg.
Så det er min mening.
Selv om det kanskje var litt overdrevet, det siste, men i mangel av andre eksempler.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se at jeg har sendt inn kommentar:
PS 2.
Her er link til artikkelen:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article460558.ece