Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.
Han var møbelsnekker.
Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.
Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.
Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.
Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.
Som var navnet på eiendommen.
Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.
De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.
(Jeg lurer på om det er det samme som mort?).
Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.
Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).
Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.
Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.
Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.
Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.
Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.
Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.
Mora var fra Svelvik, tror jeg.
(Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).
Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.
Men men.
Faren het også Sandersen.
Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.
Så ville han hete Aleksander Olsen.
Eller noe sånt.
Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.
Sander Madsen, het farfaren da.
Og han ble far bare 15 år gammel.
Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.
Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.
Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.
Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.
Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.
Det er mulig.
(Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).
Hans Otto Olsen, het faren.
Ola Sandersen, het farfaren.
Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.
Det er det jeg husker.
Så får jeg se på det her familietreet.
Øivind hadde ikke bil eller båt.
Han var med ute og fiske, en del somre.
Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.
Så sånn var det.
Jeg sa at Øivind var mest på Sand.
Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.
Hm.
Det her skjønte jeg ikke helt.
Men men, man kan vel ikke skjønne alt.
Hm.
Jeg får tenke litt mer på det her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.
Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.
Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.
(Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.
Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.
Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.
Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.
For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.
(For hu var vel i 60-70 åra da vel).
Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.
(Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).
Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.
Og jeg sa vel at det var greit.
Men da tok Ågot bussen tilbake.
Via ferga da, over til Svelvik.
For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.
Men man kan jo ikke vite alt.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.