PS.
Jeg skjønner ikke hvorfor bestemor Ingeborg ga meg det sølvkurset egentlig.
På en helt vanlig 34 årsdag, 25. juli 2004.
Hadde det vært en rund bursdag, så kanskje jeg hadde forstått det.
Men året etter, så fikk jeg bare en bok om noen elver i Afrika, eller noe sånt.
Men hvis det hadde vært min 30 års dag, eller 40 års dag, eller 50 års dag.
Da hadde jeg skjønt det.
Og det stod også i bestemor Ingeborgs testamente, at det sølvkruset, skulle onkel Martin egentlig få.
Så jeg lurer på om det var noe lureri, ved at jeg fikk det kruset?
Pia fikk meg ut til Nevlunghavn, en helg, sommeren 2004, og bestemor Ingeborg stappa det kruset i bagen min.
Kanskje David Hjort hadde fortalt dem, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og planla og dra til utlandet.
Også ga de meg det kruset, for da trodde de at jeg ikke ville dra fra det, siden det var så fint?
Hvem vet.
Noe lureri, tror jeg at det var, ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Eller kanskje det var fordi hun hadde fått kreft, og ville gi meg noe før hun døde?
Men hvorfor skulle hun absolutt ha det kruset tilbake?
Det kan da ikke ha vært så nøye, hvis hun ville at jeg skulle ha det.
Det var vel ikke så farlig, om det lå i en bod, hos City Self Storage, i Oslo?
Hm, sier jeg, ihvertfall.
Og speil som gjorde rommene dobbelt så store.
Det må vel ha vært slitsomt.
Selv om jeg så at de hadde det sånn, i the Town Hall, her i Liverpool, det gamle rådhuset, eller hva det blir.
Det ved Exchange Flags, hvor jeg tok en del bilder på bloggen, på St. Georges day ifjor, var det vel.
Noe sånt.
Vi får se.