Det her minner meg om da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 98.
Så skulle jeg ta bestilling på baguetter, var det vel.
Så dukka det opp ei tilbakestående, ung dame, som hadde Downs, eller noe, som var i butikken sammen med foreldrene sine, og som noe sånt som at, 'de baguettene der, de er kjempefine, og de kan du være helt sikker på at det ikke er noe galt med, for de er de vi, (noen tilbakestående antagelig), som jobber med å smøre, der og der.
Så sånn var det.
Så jeg vet ikke om det er bra, at de folka som har Downs blir satt til å smøre baguetter og smørbrød?
Er det en riktig ting i samfunnet?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
