PS.
Dessuten, (for å få med alt), så sa jeg til Pia, to ganger vel, at hu burde ta abort.
For han var mer eller mindre kriminell han somalieren, som hu var gravid med, Keyton.
Han smatta når han spiste osv.
Og var arbeidsledig, og under kontroll av noen kamerater vel.
Og jeg sa også det til Christell, da vi var i Drammen, jula 1994, om hu kunne be Pia ta abort, pga. det jeg nevnte.
Og da hørte Christell på meg, og ba Pia ta abort.
Men Pia hørte ikke på hverken meg eller Christell, og ville ikke ta abort.
Så hvem Pia hørte på, det veit jeg ikke, men det var ikke meg eller Christell, ihvertfall.
Så sånn var det.
Så får naziene sin informasjon og.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså, det var ikke sånn at jeg maste på søstra mi, om at hu burde ta abort.
Jeg bare sa min mening, en gang.
Og jeg sa det også en gang til Christell.
For jeg tenkte at dem ikke hadde råd til å ha unge.
Men, jeg tenkte jo ikke på alle støtteordningene, som alenemødre får.
(Selv om søstra mi egentlig har bodd sammen med Negib).
Så hu klarte seg bra, likevel, (tror jeg), for hu fikk mye støtte fra staten osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
For vi er jo fra Berger, og der er det ikke akkurat vanlig å få en halvt afrikansk unge.
Der ble det stort oppstyr på bussen, en gang en neger satt på skolebussen vår, eller hva det var, husker jeg.
Så det er nok en sjeldenhet det, at damer fra Berger, får en afrikansk unge.
Og dem hadde også dårlig råd.
Og han Keyton virka ikke så ansvarlig at det gjorde noe.
Så derfor anbefalte jeg søstra mi å ta abort.
Men jeg kunne jo ikke alle støtteordningene for alenemødre på rams da.
Jeg bare forestilte meg det, at søstra mi skulle gifte seg, og få seg et ordentlig sted å bo, før hu fikk unge.
Så det var ikke for å være rasist, at jeg anbefalte søstra mi å ta abort.
Det var fordi at søstra mi ikke var etablert, i det hele tatt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Og grunnen til at jeg sa meninga mi, til søstra mi.
Det var fordi at jeg var nesten som faren til søstra mi.
For hu hadde mista kontrollen, og hadde ingen steder å bo, sommeren 1993.
Da jeg var ferdig i militæret.
Så jeg lot henne bo på en madrass på gulvet, på rommet mitt på Ungbo.
For jeg syntes jeg måtte gjøre det, siden hu tross alt var søstra mi, selv om vi ikke hadde bodd på de samme stedene, under hele oppveksten.
Så derfor var jeg nesten som faren til søstra mi, fra sommeren 1993, og fram til 1994, da hu ikke ville høre på meg, og ta abort.
Og da hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen, og noen stjal juice fra meg, og jeg sparka en fotball i veggen, før jeg ennå hadde våkna opp skikkelig, en søndagsmorgen.
Og søstra mi vekte meg, sommeren 1994, om natta, da jeg skulle på jobb, på min første ledervakt, på Rimi.
For hu hadde vært ute på byen, natt til lørdag, med kjæresten sin da, vel Keyton, og glemt husnøkkelene sin.
(For jeg prata med Ungbo-dama, så Pia fikk også sitt eget rom på Ungbo, etter å ha bodd på gulvet på rommet mitt, i et par måneder vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.