Hei,
min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde ifjor sommer.
Og min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999.
Så jeg har krav på 1/9 av boet, (selv om dette er litt utydelig, i min mormors 'surrete' testatmente).
Men dette er også etter min morfar, Johannes Ribsskog, som døde på 80-tallet.
Boet ble gitt til min tante Ellen Savoldelli, (som har bodd 30 år i Sveits inntil nylig), og min onkel Martin Ribsskog.
(Enda min mor var min mormor sitt eldste barn, så jeg burde kanskje fått boet, siden jeg er min mors eldste barn.
Jeg har prøvd å fått advokathjelp, gjennom Fri Rettshjelp, men Fylkesmannen i Vestfold har nektet meg dette).
Min mormor, var nesten som en dronning.
Hun var danskfødt, og var fra nesten alle av Danmarks fineste familier, som Heegaard, Nyholm, Gjedde, Fog, osv., osv.
Hun arvet til og med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler, for han var gift med hennes tante.
Min mormor måtte selge huset, antagelig fordi min onkel Martin Ribsskog, gikk konkurs med Fiskedammen i Spydeberg.
Men hun hadde jo masse verdifult innbo, etter disse fine familiene sine.
Blant annet malerier som hadde hengt på Højriis Slott.
Og memoarer etter min tippoleonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var nominert til Nobels Fredspris, i 1931, og som jeg egentlig fikk, på 80-tallet, så dette er min eiendom, fra før, mener jeg.
Men jeg har ikke fått fem øre etter min mormor, og heller ikke fått noe av innboet.
Og hun døde for et år siden, i juni.
Så jeg mener at dette må være kriminelt, at min onkel og tante, (som jeg ikke er på talefot med, for jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i 2005).
Jeg mener at de burde ikke ha tatt på seg oppgaven med å fordele boet til arvingene, siden de ikke var på talefot med meg, som var medarving.
De skulle ha fått noen upartiske til å kontakte meg, og gi meg min del av arven.
De antikke maleriene og alt de andre fine og antikke tingene, som bestemor Ingeborg hadde, kan godt ha vært verdt mange millioner, for alt hva jeg vet.
Likevel, så 'fisler' politiet i Vestfold og statsadvokaten nedover der.
Jeg sender med kopi av avslaget fra Vestfold Politidistrikt, på å gjøre noe med underslaget av arven min.
Jeg håper at det finnes rettighet i Norge, jeg synes jeg blir behandla som jødene, under 2. verdenskrig, som måte forlate Norge.
Da tok nazistene alle tingene deres, mens de var flyktninger.
Dette er det samme som foregår mot meg, tingene mine i Norge, får jeg ikke tak i, (jeg vet ikke hvem som har grafsa til seg de).
Og jeg får ikke arv heller.
Dette er en uskikk i Norge, som jeg håpet vi ble kvitt, etter 2. verdenskrig.
Men dette ligger nok i noen av nordmennenes natur, å grafse til seg eiendom, som tilhører flyktning.
Er det ingen rettskafne nordmenn, som er engang kan prøve å stoppe dette?
Jeg mener at Norge er et skammens land, hvis dere ikke gjør noe med dette.
Med hilsen
Erik Ribsskog
