http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3599629.ece
PS.
Vi kan se at Berger-elevene vil savne å ha et eget fjell i skolegården.
Og det var det fjellet, som jeg klatra opp, da jeg skulle intervjue vaktmester Bullen, (av engelsk slekt), for skoleavisa, på begynnelsen av 80-tallet.
(For jeg var ikke så kjent på Øvre).
Men jeg ble fort varm i trøya, på Berger, selv om jeg hadde gått 1. og 2. klasse, på Østre Halsen og Torstrand skole, i Larvik.
For jeg hadde mye slekt på Berger.
Og jeg hadde vært på Bergeråsen og Sand, i mange ferier.
Og jeg huska jo fortsatt at jeg hadde bodd på Bergeråsen, før jeg flytta til Larvik, da foreldra mine ble skilt, da jeg var tre år gammel.
Og jeg ville hele tida tilbake til Berger, faktisk, og faren min og familien hans, (spesielt farmora mi kanskje), mens jeg bodde i Larvik.
Søstra mi var sånn at når hu grein, så ropte hun noen ganger 'pappa', istedet for 'mamma'.
For mora vår var litt kald da.
Men men.
(Hvis det ikke var noe mora mi fikk henne til da, for jeg tror at søstra mi egentlig pleide å grine 'mamma', unntatt den ene gangen.
Det var vel jeg som var minst glad i mora vår, og som var mest faren min sitt barn vel, av oss to.
Men men).
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og de skoleavisene, de måtte vi selge selv.
Og jeg løste det på den måten.
At, jeg besøkte jo mora mi, i Larvik, hver 3. eller 4. helg.
Og da måtte jeg ta buss og tog selv.
Og det tok lenger tid enn 50 minutter, som det stod at det tok å kjøre til Oslo.
Så Berger er vel kanskje litt nærmere Oslo enn Larvik da.
Men men.
Og da, mens toget var mellom Holmestrand og Tønsberg.
Eller mellom Skoppum og Tønsberg, kanskje.
Så begynte jeg å gå rundt i toget, og selge skoleavisa.
(Fra Berger skole, som sikkert ingen av de på toget visste hvor var).
Og da solgte de skoleavisene som varmt hvetebrød, husker jeg.
Jeg bare spurte om, 'skal du kjøpe skoleavisa?'.
Og det ville nesten halvparten, vil jeg si.
Ihvertfall ganske mange.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.