lørdag 26. juni 2010

Bestemor Ingeborg var visst også stor fan av Wenche Foss. Det visste jeg ikke

wenche foss

PS.

Det her var vel fra like etter at bestefar Johannes døde.

Han døde vel vinteren 1985.

Jeg får se om jeg klarer å finne det nøyaktig.

Vi får se.

Ja, bestefar Johannes døde vel på begynnelsen av 1985.

Jeg og søstra mi var hos dem i Nevlunghavn, sommeren 1984.

Det var da vi fikk de russiske kameraene, mener jeg.

Og vi var der vel også sommeren 1985.

Altså noen måneder før dette ble skrevet.

Og da var det bare bestemor Ingeborg der.

Det var da hun fortalte om han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var som en far for sine yngre søsken, blant annet min tippoldefar da, han øverstkommandrende generalen.

Og om at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noe av det som var publisert under navnet til broren, Asbjørn Dørumsgaard.

Og om Arne Dørumsgaard, min morfars fetter, som var komponist i Italia.

Og om da hun fødte tante Ellen, og min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var og passet på min mor Karen.

Og ingen gryter var vasket, visstnok.

Da min mormor kom tilbake fra sykehuset.

Så hun mora til Johannes hadde vel bare tatt seg av mora mi da kanskje.

Hvem vet.

Jeg hadde med metalldetektor, kjøpt på postordre.

Siden Berger lå nesten på landet, så husker jeg at jeg syntes at postordre-kataloger var ganske artige.

Ihvertfall noen av dem.

Og jeg fant noen mynter, på den stranda ved campingplassen der.

Og onkel Martin sin lommekniv, som lå under en utemøbel-gruppe, altså under bordet til den gruppen, var det vel.

Og en nøkkel til en hengelås, som tilhørte en utebod, til skipperhuset i Nevlunghavn.

Og da jeg viste den nøkkelen til bestemor Ingeborg.

Så knakk hun litt sammen, for den nøkkelen hadde bestefar Johannes lett så mye etter.

Og han hadde dødd i Spania noen måneder før da.

Så den sommeren var egentlig helt annerledes enn den forrige.

Eller om det var den før der.

For katta mi hadde dødd og.

Så da slapp jeg og passa på katta hele tida.

Det ble liksom hovedaktiviteten min, på det forrige besøket i Nevlunghavn, å passe på katta.

For katta var fra Bergeråsen, og var ikke kjent i Nevlunghavn.

Så det kunne ha gått galt.

Jeg burde kanskje hatt noe bånd katta kunne være i, eller noe.

Hvis det hadde gått ann.

Men men.

Men den sommeren jeg tenker på nå.

Da hadde den katta dødd i mellomtida.

Så da var jeg på stranda med metalldetektoren.

Og kunne prate litt med bestemor Ingeborg og sånn.

Eller høre på, ihvertfall.

Ellers gikk det mye i lesing av gamle bøker, etter mora mi og søsknene hennes.

Som den forrige sommeren vi var der.

Så var vi ikke der flere somre, for da solgte bestemor Ingeborg huset, og kjøpte rekkehus i Stavern.

For det huset i Nevlunghavn ble nok for stort for henne.

Og minnene etter bestefar Johannes, var kanskje for sterke.

Noe sånt vel.

Selv om de hadde hvert sitt soverom.

Bestemor med himmelseng.

Og bestefar Johannes med dobbeltseng, husker jeg såvidt.

Det var til og med en gang mellom de rommene.

Selv om de var nærme hverandre.

Men men.

Forstå det den som kan.

Det forstod ikke jeg.

Men det er kanskje andre som skjønte det.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog