PS.
Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.
Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.
Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?
Eller roter jeg nå.
Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.
Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.
Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.
Jeg var jo bare 17 år jeg da.
Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.
Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.
Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.
Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?
Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.
Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.
Og hadde til og med bygget flere båter selv.
Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?
Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?
Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.
Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.
Likevel så fikk jeg skylda for dette.
Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.
Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det 'dårligste' huset.
Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.
Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.
Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.
Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.
Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.
Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.
For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.
Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.
Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.
(For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.
Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).
Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.
Uten at de sa hvorfor de var der.
(De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).
Og da gikk jeg der i bare underbuksa.
Og da følte jeg meg ukomfertabel da.
For det ble så dårlig plass på bygga liksom.
For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.
Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.
Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.
Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.
Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.
Som jeg vel vanligvis gjorde.
Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.
Så det ble sånn kjempedumt.
Dem patroniserte meg da.
Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.
For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.
Han eide brygga.
Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.
Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.
Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.
(Ufrivillig fra min side, men likevel).
Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.
Han sa vel ikke et kvekk.
Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.
Kanskje det var for å se meg i underbuksa?
For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.
Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.
Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.
Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.
Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.
Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.
Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.
Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.
Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.
Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.
For det irriterte meg, at de to 'gubbene' var der.
For jeg hadde fint klart meg aleine.
Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.
For det var nesten utført under en storm.
Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.
Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.
Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.
Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?
Hvem vet.
At faren min er i noe 'mafian', mener jeg.
Jeg ville ikke sett helt bort fra det.
For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.
Ingen av de 'gubbene', hvorav en vel var 'sjøulk', klagde noe ihvertfall.
Men men.
Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.
For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.
Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.
Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.
Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.
Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.
Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.
Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.
Men men.
Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.
Men jeg var ikke helt umulig selv heller.
Selv om jeg ikke var av de værste 'sjøulkene' på Berger.
Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.
Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.
Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.
Men men.
Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).
Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.
Det er nok mulig.
Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.
En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.
Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.
Selv om det selvfølgelig var leit.
Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg mener.
Dette var jo den største stormen der, i manns minne.
Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.
Jeg var jo bare 17 år.
Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.
At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.
Det kan jeg ikke akkurat huske.
Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.
Eller hva alle de knutene heter.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:
Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars...ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.
http://baatplassen.no/i/index.php/topic/14488-naar-tar-dere-baaten-opp-paa-land/page__st__20__p__170625?s=21ff9408df1ada9d5d2f7f8ac6594c77#entry170625
Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.
For da er sommersesongen ferdig.
Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.
Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.
Men kanskje ikke om høsten?
Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?
Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.
Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.
Men men.
Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?
Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.
Vi får se hva som skjer.
Det hadde vært digg ihverfall.
Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).
Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.
Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.
Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.
Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.
(Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).
Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).
For han var fra Lørenskog.
Og han var mer en burger-spiser, enn meg.
Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.
Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.
Siden det var deres båt, og brygge.
Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.
Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.
Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.
Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.
Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.
Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.
Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.
En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.
Når jeg fikk litt penger.
Krok er like ved Sand og Bergeråsen.
Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.
For hytter er ganske billige på Krok.
Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.
Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.
Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.
De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.
Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.
For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.
Men men.
Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).
Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.
Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.
Men det er det kanskje like greit å ikke vite.
Det er mulig.
En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.
Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.
På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.
Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.
En fredag i sommerferien, var det vel.
Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?
For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.
Jeg skal se om jeg finner mer om dette.
Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.
For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.
Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).
Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
Paus (de Paus) - norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)
http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter
PS 5.
Så jeg tenker nå sånn.
At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.
Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.
Og at de ville tulle med meg.
Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.
I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.
Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.
Så hvis jeg blir baron.
Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.
Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.
Pga. noe æresgreier.
Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.
(Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.
Noe sånt?).
Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).
Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.