søndag 13. juni 2010

Her ser man at onkel Martin giftet seg med Ann Kjerulf Hansen, i 1980, på Sætre i Hurum, (hvor min mors foreldre bodde før de flyttet til Nevlunghavn)

onkel martin giftet seg

PS.

Jeg og min søster Pia, vi dro og besøkte Martin og Ann en gang, i Hurum.

Martin hadde vel kontaktet min far da.

Og faren vår spurte oss om vi ville dra dit da.

Noe sånt.

Da bodde de i en hvit to-etasjes villa vel, og de hadde en hund, som var en engelsk setter, eller noe vel.

Dette var vel i 1983, eller noe sånt vel.

Og det var en TV-serie som alle syntes var så kul, som het 'I ville Vesten', eller noe lignende.

Den TV-serien gikk på lørdagskveldene.

Og den ble avbrutt av kveldsnytt, midt i, mener jeg å huske.

Og da vi satt der på lørdagskvelden da.

Så hadde Martin og Ann snakket om hvor lenge vi skulle få lov å være oppe og se på TV.

(Vi var vel 12-13 år da, minst).

Da skulle vi få lov å se på 'I ville Vesten', fram til Kveldsnytt.

Men etter Kveldsnytt, så måtte vi gå og legge oss.

Da protesterte jo jeg og søstra mi, for vi pleide alltid å se på den serien.

Men det var den stilen der.

Det var jo helt idiotisk, at vi bare skulle få se første halvdelen av den serien.

Jeg bodde jo alene på Bergeråsen, på den tiden.

Også kommer vi på besøk, til onkel Martin, så får vi bare se litt av den serien.

Jeg og søstra mi måtte også være oppe hos ei som het Sylvia, på Bergeråsen, en lørdagskveld.

For å holde henne med selskap.

På omtrent denne tiden.

Og da fikk vi lov å se hele serien.

Før vi gikk hjem da.

Sylvia sa at vi måtte ta på oss rare kostymer, for det pleide de å gjøre hos henne.

Jeg fikk en skål med Pottifar potetgull.

Vi fikk vel også brus.

Og Sylvia drakk vel drinker.

Martin og Ann hadde kjøpt smågodt, som lå i en skål.

Eller, en dyp tallerken var det vel kanskje, (for det var ganske mye smågodt).

Og det ville de ikke spise av selv, men sa at søstra mi og jeg kunne spise det.

Etter at det hadde liggi i den skålen en dag eller to.

Nå lurer jeg på om de hadde tulla med det godteriet.

Vi var på Rødtangen på søndagen for å fiske eller bare se var det vel.

Men vi var jo fra Berger, så vi hadde vært på både Rødtangen og Holmsbu flere ganger før.

Ihvertfall jeg.

Så det husker jeg som et masete besøk.

Det var liksom som at Martin prøvde å kontrollere oss, når jeg tenker på det nå.

Og vi var nok ganske tøffe, til å være i den alderen.

Så Martin er nok ikke god å bryne seg på, tror jeg.

Han er nok sånn at han vil kontrollere folk osv.

Sånn som jeg også husker fra da jeg jobba for han og hun Grete Ingebrigtsen, på Løvås Gård, i 2005.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Martin og Ann, de var gift fram til midten eller slutten av 80-tallet vel.

De fikk ingen barn.

Men Martin fikk senere en datter, (Liv Kristin), med ei som het Kari, som studerte kinesisk, ved Universitetet i Oslo.

Hun var ganske lav.

Så jeg tulla en gang med Martin, (da han var sammen med hu Kari, på slutten av 80-tallet vel), og sa at alle damene hans var så små.

Jeg vet ikke hvor godt han tålte å høre det.

Det er jeg ikke sikker på.

Men men.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.