Sånn kunne de ha skrevet det:
Sjefene sliter i vår moderne verden.
De må takle grådige eiere, som står klar til å sparke dem, for den minste bagatell.
De har aggressive sjefer over seg, som vil at du skal prestere, for sin karriæres skyld.
De må dulle med de ansatte, og la de gjøre hva de vil, og spøke og tulle med de, som om de var mora deres, for å få de til å bli på jobben, og ikke begynne i en annen bransje.
Hvis ikke ringer LO.
500 kunder er innom hver dag, og klager på den minste feil.
Den ansvarlige er deg.
Selgere må prate med deg, og prater masse vrøl og prøver å lure deg til å bestille masse dritt, som 'Gluwein', som kun selger i ytre Mongolia og Bayern, men ikke i Norge.
På fritiden, så skal joviale ansatte ha deg med ut på byen, for å spionere på deg, og prate dritt om deg, og underminere deg.
Slekta din skjønner ikke at du blir sliten, pga. alt presset og maset.
De har bare mer press på deg, nemlig forventningspress.
'Erik er jo den som skal få Ribsskog-famliien opp av grøfta. Vi andre kan bare være som hippier og slappe av'.
Noe sånt.
Du får betalt for overtid.
Og du kan ikke drikke deg full og sjekke damer, på byen, for da kommer alle til å sladre om det, uka etter på jobben.
Hvis noen syke, så må du jobbe ekstra.
Og i helgene, så har du alle de ansatte på MSN og Facebook, som du alle må behanlde som dine beste venner, og du må gjerne kopiere musikk og filmer til de, for å få til å ikke sette seg på bakbeina på jobben.
Sånn var det for meg å være sjef i Norge.
Og det var mye dårligere betalt enn å være rørlegger, eller snekker, eller industriarbeider, f.eks.
(Å være butikksjef i Rimi).
Så Addeco råder sjefer til å ikke ha ansatte på Facebook, på fritiden.
Sånn kunne de kanskje skrevet.
Skjønner folk hva jeg mener nå?
Mvh.
Baron Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2010/06/30/kultur/facebook/personvern/data_og_teknologi/internett/12360946/?commentId=4820045#comment_4820218
PS.
Enda mer fra den kommentarsiden:
Se det , se det ...her kommer det jo, spionering fra de ansattes side..og ikke minst den forferdelige slekta, de som alltid har villet deg det verste. For ikke å snakke om hva alle prater/pratet om i buskene :)
Hei,
ja, jeg hadde ihvertfall en sånn jovial 'undersott', som plutselig skulle ha meg med ut på byen, gratis inn på techno-klubber, på tur med danskebåten, på fester i Oslo sentrum, illegale house-parties på nyttårsaften, på Arvika-festivalen i Sverige, og ha fester i min leilighet, (med sine venner), i Oslo sentrum
Som het David Hjort.
Jeg vet ikke hvorfor han egla seg inn på en kar fra landbygda, mer eller mindre, som meg.
Men jeg bare skreiv det her i full fart.
Men man kan vel kanskje lure.
Da har jeg forklart mer om det avsnittet.
Du skriver om slekta.
Moren min hadde nerveproblemer og faren min drikker for mye.
Faren min kidnappet meg, da jeg var 5-6 år, i noen uker, og senere sendte mora mi meg til faren min, som lot meg bo alene fra jeg var ni år.
Og jeg kommer jo med et sitat.
'Erik var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta', det er et sitat, som jeg overhørte at min onkel Martin Ribsskog sa til datteren sin, Liv Kristin, fra Ås.
Og faren min hadde også forventingspress på meg.
Han ville ha meg til å få en jobb med begynnerlønn på 300.000, på 80-tallet, husker jeg at han prata om.
Så det er ikke noe jeg finner på disse tingene.
Det at folk pratet om meg, hvis jeg var på byen, er heller ikke tull.
En gang møtte jeg en kunde fra Rimi Bjørndal, i Karl Johan, som jeg ikke huska så godt, som var ute med sin samboer.
Ei jeg ikke kjente igjen engang, som ville at jeg skulle være galant, siden jeg jobba i butikk.
Enda jeg prøvde å få meg et nummer, og sjekke noen damer, på _fritida_ mi.
Men men.
En annen gang, så dro David Hjort meg ut på byen.
Og søstra hans, som var med, og dama hans Linn, ble angrepet av en jente-gjeng, på diskoteket nederst i Karl Johan, der hvor det vel het Enka vel, og var homse-sted før.
Og da måtte jeg hjelpe dama til David Hjort, som het Linn, og få henne vekk fra ei som slo henne, så hu grein.
Det var en jentegjeng, som var veldig bra organisert, men de slo kun jenter og ikke meg, som stod ved siden av.
Og da begynte en _selger_ å prate om dette, foran meg og sjefen min, distriksjef Jan Graarud.
Så da har vel David Hjort sladra.
Jeg hadde jo jobba i veldig mange Rimi-butikker, og også på OBS Triaden.
Så jeg kunne ikke gå ut på byen, uten å treffe daværende eller tidligere kolleger, på byen.
Folk kommenterte det, hvis jeg gikk ut på byen, i genser, siden jeg var butikksjef, så måtte jeg ha skjorte og sånn.
(En som het Vegard, eller noe sa det, hørte jeg, en ambulerende, til distriktsjef Anne Neteland).
Jeg ville ikke møte noen fra Rimi, alene på byen, da ville jeg blitt flau.
Og det ville vært flaut å høre på jobben, at jeg var full, aleine på byen.
Så prøvde å få med broren min Axel, på byen, for jeg var ikke fra Oslo, og hadde ikke så mange kamerater, ihvertfall ingen som ikke var gift.
Og da tenkte jeg sånn, husker jeg, at jeg måtte oppføre meg veldig bra, så jeg gikk med sånn tennis-skjorte, og da hadde jeg alle knappene knept, husker jeg, for å se ordentlig ut.
Så broren min syntes jeg var en dølling, og klagde på meg, og sa jeg måtte kneppe opp den øverste knappen.
Så det er ikke noe jeg finner på dette.
Men folk må for all del få lov å tro hva de vil.
Busker husker jeg ikke noe av på Rimi, men jeg tror de kanskje solgte busker og blomster, på OBS Triaden, der jeg jobba før jeg begynte på Rimi.
Mvh.
Baron Erik Ribsskog
Så bra, at jeg ligger bra an :) Da er hvertfall ikke jeg taperen... Mista du baron-tittelen også underveis her?
0
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvis man ser det fra sjefens side. Valgt innlegg
Ja,
det er ganske nytt for meg, at jeg er baron.
Jeg leste i min mormor sitt testamente, at hun arvet Holger baron Adeler, ifjor høst, var det vel.
Men dette har aldri noen i min familie, fortalt meg.
Så dette er ganske nytt for meg.
Uten at dette hører hjemme her, så jeg skal ikke gå i detalj om det nå.
Mvh.
Erik Ribsskog