|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Chat with christian gronli
|
christian gronli <christian.gronli@gmail.com> |
Sun, Jun 13, 2010 at 8:44 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Det her er om da mora til Christian, Tove Grønli, døde:
PS 2.
Og her er han gutten som døde i hagen deres, Thor Furuheim:
PS 3.
Thor Furuheim, døde 4. februar 1980, i hagen til Petter og Christian og Tove Grønli og han Willy, i Havnehagen 4.
Og da kjente ikke jeg Petter og Christian og dem.
For da ville jeg huska det.
(For jeg ble bare fortalt om det her i ettertid, at han Thor Furuheim døde i hagen deres.
Men dem sa ikke det med en gang, når jeg begynte å henge hos dem.
Det venta dem med å si.
Og da virka det som for meg, at det her var ihvertfall et år eller to sida.
Men men).
Men faren min flytta ned til Haldis, like etter det her.
Og da sa han at jeg kunne henge hos Petter og Christian og dem.
Fra kanskje en måned eller to, etter at han Furuheim-gutten døde i hagen deres da.
Så døde Tove Grønli, i februar 1981 vel.
(Dvs. nesten nøyaktig et år seinere).
På den samme adressen.
Så jeg kjente Petter og Christian Grønli, i mindre enn et år.
Og da ble også St. Hansfeiringa, på Ulviksletta avlyst, i juni 1980.
For mora til Thor Furuheim, Ruth Furuheim, hu var leder av Bergeråsen Vel, eller om det var leder av St. Hansaften-komiteen, som hu var.
Så sånn var det.
Så derfor kjenner ikke egentlig Christian Grønli meg så bra.
For han vet ikke at jeg er b-menneske.
Så han prøver å chatte med meg, klokka 8 på en søndag morgen.
Og tror at jeg er våken da.
Mens jeg heller er sånn, at jeg sitter oppe hele natta, og skriver blogg eller driver med programmering osv.
Så han Christian Grønli, han kjenner egentlig ikke meg, kan man se.
Og min far, han fikk meg til å bli nye kameraten til Petter og Christian Grønli.
En måned eller to, etter at han Thor Furuheim døde, i hagen deres.
Så jeg tror ikke at faren min kan ha vært så veldig glad i meg, for å si det sånn.
Det virker for meg, som at faren min og Runar, har drivi og prøvd å få meg drept, under oppveksten.
For jeg husker ting som at Petter og Christian Grønli, prøvde å få meg til å gå med hue først inn i en trang snøhule.
I hagen til farmora mi på Sand.
Vinteren etter at han Furuheim-gutten døde på samme måte, på Bergeråsen.
Og lensmannen i Svelvik.
Han tørr vel knapt å bevege seg ute på Bergeråsen.
Jeg tror ikke de i Svelvik er så gode til å etterforske mistenkelige dødsfall, akkurat.
Så Bergeråsen må være et eldorado, for kriminelle, sånn som jeg kan se det.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog