PS.
Jeg fulgte Argos-kara ut, for å lukke igjen døra nede ordentlig etter dem.
Og da stod han naboen John, (heter han vel, som i døperen Johannes/Johanitterordenen?).
En kar i 40-åra vel, tynn, med helt nye, hvite joggesko.
Han gikk gjennom posten.
Han pleier alltid å prate ganske personlig til meg.
Så jeg forklarte om oppvaskmaskinen som hadde gått i stykker da.
Og at jeg fikk en ny oppvaskmaskin, på garantien.
Så lukka jeg igjen døra ordentlig da, sånn at ingen kunne klage eller snike seg inn.
Jeg spurte om han John, (som politiet spurte etter en gang her), var sørfra, for jeg synes ikke at han har en så utpreget lokal dialekt.
Men det var han ikke, sa han, han var fra den byen her.
Så sånn var det.
Så nå får jeg håpe at det ikke blir noe mer tull med oppvaskmaskinen.
Men hvite sko, hvit er vel den kristne fargen.
Og John som i Johanitterordenen.
Jeg vet ikke helt jeg.
Jeg trodde det bare var folk utenbys, som leide her, i Hope Chambers.
Men det er det tydeligvis ikke da.
Det er noen lokale også.
Men han har kanskje ikke noe hus eller familie, eller noe sånt da.
Hva vet jeg.
Det er ikke min business kanskje.
Men når han prater til meg, så bruker han mitt fornavn så.
(Enda vi vel ikke har blitt introdusert).
Og spørr meg om personlige ting vel.
Så da må jo jeg lure litt jeg og, synes jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog