Erik Ribsskog
Hei,
det var hyggelig at du forteller mye om Berger.
Da Haakon kræsja bilen, da han og faren min bygde huset til Runar i Son, så ringte jeg sykehuset, og da ga de også telefonen til Haakon, for de på sykehuset klarte ikke å se forskjell på dem, sa Haakon, så jeg fikk ikke prata med faren min, men men.
De bodde oppafor arbeiderboligene.
Jeg gikk på fotball, men da pleide vi heller å gå grusveien forbi Berger kirke, Roger Edvartsen og dem, var ikke så hyggelige syntes jeg.
Bergeråsen Nedre, (hvor jeg bodde), og Sand (hvor Ågot bodde), og Berger, er jo tre helt forskjellige steder, vil jeg si.
Hva skrev du om han grandonkelen min Otto da, (sorry at jeg maser :)
Det biblioteket var borte ved Park der, sånn som jeg husker det, på Bragernes-sida.
Hun som jobba der, var ikke noe særlig serviceinnstilt og imøtekommende, sånn som jeg husker det, (og jeg burde vel vite det, siden jeg har jobba mange år som butikksjef).
Så jeg la nå bare boka der, (i 1989/90), var vel det her.
Og seinere så klagde søstra mi, på at hu måtte betale gebyr.
Så det var en dårlig erfaring, syntes jeg, med det biblioteket.
Skulle jeg stått der hele dagen da.
Jammen ikke artig!
Men men.
Jeg bor i Liverpool nå, har jobbet på vegne av Microsoft, men nå går det trått å få ny jobb, så jeg lurer på å studere, fra høsten.
Det er litt dårlig arbeidsmarked her.
Inger og Runar er gift ennå.
Inger er i Jehovas Vitner.
Var Runar religiøs som skoleelev, vil du si?
Ågot var jo nesten som en mor for meg, for mora mi bodde i Larvik, så jeg kjente det huset på Sand bra, så jeg vet at Runar drev med tegning, som barn, for jeg fant tegnekurset hans, i matboden til Ågot, av en eller annen grunn.
Jeg traska ikke så mye i de gatene på Berger jeg, jeg bare gikk til fotballbanen og tilbake, så der er jeg ikke så kjent dessverre, men vi på fotballlaget var på historie-forelesning, på Fossekleiva, der hvor det er pub nå, så vi lærte litt om hvordan det var på Berger, til og med før krigen, så det var artig.
Mange takk for svar, hadde vært artig å lest hva du skreiv om han grandonkelen min Otto, (som jeg knapt kjente, men alikevel, det var Runar og dem som oftest besøkte dem, så jeg var der like ofte med Runar som med faren min).
Mvh.
Erik Ribsskog
