lørdag 31. juli 2010
Folk skriver og skriver, til johncons-blogg, at de vil ha flere måkevideoer, (bare tuller). Her er det uansett noen fler
PS.
Video 475 var kanskje den beste, synes jeg.
Der ser man at begge de noen måneder gamle måkeungene prøver å lære seg å fly.
De ifjor, de forsvant ganske raskt, når de først hadde lært seg å fly, så det er ikke sikkert at det blir noe særlig fler måkebilder og videoer iår.
De måkene skriker når de øver på å fly, så jeg hører de inn i stua her.
Så det er derfor jeg klarer å ta video når de driver og flyr osv.
Det er ikke sånn at jeg står der hele dagen, og venter på at de skal gjøre noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det er vel litt artig å filme de måkene, synes jeg, når de først er der.
Det var ikke sånn da jeg bodde i Oslo f.eks., på St. Hanshaugen, at det var måkefamilier, utafor vinduet osv.
Selv om katten til naboen, (som het Chaplin), noen ganger havna på terrassen min.
Men en gang så jeg i øyekroken, at det faktisk var hu unge nabodama, fra Nord-Norge vel, og som jobba som assistent på Rimi Ringen vel, (ei ganske lav ei, med lyst hår, tror jeg), som heiv katta si over på min terrasse.
Av en eller annen grunn.
Så der må det ha vært noe 'lurings', eller noe, vil jeg si.
Hvorfor ville hu gjøre det med katta si?
Det vet vel bare gudene tror jeg, og kanskje knapt nok de.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da jeg bodde i Oslo, så var jeg en person, som ikke lagde noe vesen av meg.
Jeg hadde ikke overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
Og jeg hadde ikke blitt forsøkt drept, på gården til min onkels samboer i Larvik, (noe som skjedde i 2005).
Så derfor så var jeg ikke sånn at jeg ville ha blogg og websted osv., (om meg selv), da jeg bodde i Oslo.
Jeg hadde ikke noe behov for det, for å si det sånn.
Det er noe jeg har først har begynt med, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept, i Kvelde, i Larvik, i 2005.
Og jeg begynte ikke å skrive på nettet, på grunn av det.
Men, på grunn av at jeg har blitt tulla med av samfunnet, etter dette.
Politiet både i Norge og England, og inkludert Kripos i Norge, har bare tulla med meg.
Avisene skriver ikke noe, ikke engang om arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft.
Og den arbeidssaken, blir også tulla med, av advokatfirma og advokatforeninger og det som er, her borte i England.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde så lyst til å skrive om alt på nettet.
Det er samfunnet, vil jeg si, både i Norge og England, som tuller med meg, og svikter.
Så derfor prøver jeg å skrive om hva som foregår.
Men også pressen svikter.
For jeg har jo holdt på å skrive i over tre år nå, blir det vel, på johncons-blogg.
Og har hatt mange hundre tusen lesere, på bloggen.
(Jeg har ihvertfall snart 500.000 sidevisninger, på StatCounter.
Og det tracking-cookie programmet, har jeg ikke brukt hele tiden.
Så det første året eller halve året, er ikke med da).
Så her er det hele land, som svikter, vil jeg si.
Man kan kanskje si at hele verden svikter.
Så det er artig.
Hva er det man sier da.
'Go' verden?
Noe sånt.
Så alle i verden er landsbyidioter, vil jeg si nå.
Ihvertfall de i pressen og i politiet osv.
Som ikke gjør jobben sin, av diverse korrupte grunner da.
Så sånn er nok det.
Bare for å varsle om dette.
Så dette er som den filmen som heter Idiocrazy, eller enda verre kanskje.
Så 'veldig bra' til verden.
Over og ut for denne gang.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
Her er mer om den Berger-filmen, fra TV Vestfold, som jeg fant på nettet i går
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS.
Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:
PS 2.
Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:
PS 3.
Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.
Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.
Noe sånt.
Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.
Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.
Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.
Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.
Hvem vet.
Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.
Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.
Men det ville han ikke.
Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?
Hva vet jeg.
Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.
Det var da dem skulle lage kylling.
Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.
Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.
Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var også noe med 'gutta på skauen'.
For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.
Men da hadde farfaren min sagt det, at 'han hadde kjærring og ungær han', så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.
Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.
Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.
Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.
Hvis det ikke var faren min.
Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.
Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.
Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.
Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).
Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.
Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html
PS 6.
Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.
For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.
Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.
Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.
Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.
På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.
Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.
Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.
Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.
Og da måtte man si 'kan jeg være så snill å få gå fra bordet', (eller noe lignende).
Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.
Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.
Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på 'jurs', altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.
Jeg var jo veldig tynn.
Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.
Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.
Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.
Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.
Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.
(Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).
Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.
(Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.
Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.
Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.
Uten tillegg i prisen.
Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.
Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.
Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.
Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.
Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.
(Og kanskje ikke alltid de heller).
Men men).
Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.
Og biff, det fikk hun ikke til.
Hun var nok mer vant til å lage steik.
Eller, biff ble nok for dyrt.
Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.
Og ikke ytrefilet eller entrecote.
Så biff fikk ikke farmora mi til.
Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.
Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.
Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.
Da lagde jeg mat selv.
Så sånn var det.
Men faren min smurte matpakke til meg.
Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.
(Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).
Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.
Da jeg gikk på Berger skole.
Svett ost da.
Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.
Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.
Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.
Så sånn var det.
En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.
Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.
Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.
Om hvem som hadde kasta matpakka si, med 'fin' ost.
Men da holdt jeg kjeft gitt.
For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans 'business', han som var vaktmester.
Men men.
De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.
Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.
(Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).
Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.
Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.
For den kunne være varm.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.
For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også 'hjelp' på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:
(Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).
PS 9.
Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.
Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.
Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.
Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.
Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.
Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.
Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.
Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Men det er det kanskje
PS 10.
Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):
PS 11.
På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.
(Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).
Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).
Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.
Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.
Hvem vet.
Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?
Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til 'Dalom', om sommeren.
Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.
Men Ågot nevnte ganske støtt 'svarteboka'.
Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).
Og om han 'Styggen' da, som vel var et navn på djevelen.
Så om det er noe 'djeveldyrkers' dette, at mora til Ågot var 'djeveldyrkers'?
Hvem vet.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
fredag 30. juli 2010
Det her er fra hjemstedet mitt Berger, på Facebook
Berger museum Se på denne da dere!
PS.
Her er link til TV-programmet:
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS 2.
Og her er link til Facebook-siden 'Berger Museum':
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf#!/pages/Berger-I-Vestfold-Norway/Berger-museum/108767235831634?ref=ts&__a=11&ajaxpipe=1
PS 3.
Men jeg vokste altså opp på Bergeråsen, som er nabostedet, må man vel si, til Berger.
(Selv om jeg spilte fotballkamper, rett nedenfor disse arbeiderboligene, på hjemmebanen til Berger IL).
Og farfaren min flytta til Sand, og starta opp med industri selv, Strømm Trevareindustri.
Og Sand er nabostedet til Bergeråsen igjen da.
Og så er det Høyen.
Og så Grunnane.
Og så Svelvik.
Hvis man kjører nordover fra Berger, (langs Drammensfjorden).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og de som er fra Berger, Bergeråsen og Sand, de går på Berger skole, som ligger mellom Berger og Bergeråsen.
Og de som er fra Høyen og Grunnane, (selv om det kanskje ikke bor så utrolig mange på Grunnane).
De går på skole i Svelvik.
Så det går et skille, akkurat der hvor bedriften til farfaren min er.
Nord for den fabrikken, så gikk folk på Svelvik skole.
Og sør for den fabrikken, så gikk folk på Berger skole.
Enda, for de jentene som bodde på Høyen, så var det vel mye nærmere til Berger skole.
Men de tok buss, til Svelvik.
Mens de som bodde på Sand, (like ved), de gikk eller sykla andre veien.
Til Berger skole.
En sjelden gang brukte dem kanskje sparkstøtting, noen av dem.
Men ikke ski så mye, på den tida jeg gikk på den skolen ihvertfall.
Det syntes vel folk at ville ha sett rart ut.
(Skia hadde vel kanskje også blitt stjælt.
Det var ikke akkurat noe sted å ha ski, på Berger skole.
Det var sykkelstativ, men det var ikke ski-stativ, for å si det sånn.
Men men).
Men sparkstøtting, det var sånn at det til nød gikk ann, uten å se rart ut, tror jeg.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og Strømm, det er det tradisjonelle navnet, på den vestre sida av Drammensfjorden.
Så alle disse stedene, dvs. Berger, Bergeråsen, Sand, Høyen og Grunnane, de er i det gamle, tradisjonelle distriktet Strømm.
Men ikke Svelvik, for det var en egen by, et ladested for Drammen, som ble opprettet midt i Strømm da, under seilskutetida, hvis jeg har skjønt det riktig.
Og Strømm fortsetter også nord for Svelvik.
Sånn at stedene Tangen og Nesbygda, og også muligens Glassverket, hører med i det gamle tradisjonelle distriktet Strømm da.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Så Strømm er et gammelt, tradisjonelt distrikt.
Nesten på samme måte som f.eks. distriktene Romerike og Sunnmøre, som er distrikter, som man referer til, men som ikke er fylkes- eller kommune-navn.
Noe sånt.
Min farfar, Øivind Olsen, sa ihvertfall det, på begynnelsen av 80-tallet, at det het Strømm enda, der han og farmora mi bodde, (på Sand).
('Det heter Strømm', husker jeg at farfaren min sa, som en kommentar.
Nesten litt oppgitt kanskje.
Rundt 1980, må det vel ha vært.
Så sånn var det).
Som en kommentar da, når faren min eller onkelen min sa Berger, kanskje.
Så ifølge det farfaren min mente, så blir det Sand i Strømm da.
Og Berger i Strømm.
Og ikke Sand på Berger.
Altså at Sand er i Svelvik Kommune, men også i det gamle tradisjonelle distriktet Strømm.
Sand er jo egentlig ikke på Berger.
For Berger, det var området rundt Berger gård.
Og Sand, (eller Sandbu), det var området rundt Sand gård.
Hvis jeg har forstått det riktig da.
Men nå for tiden, så sier kanskje folk at Sand ligger på Berger.
Men det er kanskje fordi at Berger er mer kjent, siden det har vært stor industriaktivitet der.
Med Jebsen og Fossekleiva og Berger fabrikker, osv.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Berger Museum har også en bloggspot-blogg:
http://bergermuseum.blogspot.com/
PS 7.
Og Strømm, det hørte til Hurum prestesogn, (som et anneks-sogn, i gamle dager).
Men faren min, han er jo oppvokst på Berger, (i, eller like ved, arbeiderboligene).
Og er kanskje litt Jebsen og Tyskland-fan.
(Jebsen-familien var jo fra Tyskland).
Så han liker kanskje ikke dette norske, med Hurum og Strømm.
Så det var kanskje derfor, at Strømm Trevare gikk konkurs, når han tok over.
(At faren min lot det gå konkurs, fordi han ikke likte navnet Strømm Trevare).
Og det var kanskje derfor, at faren min ikke ville ha arven, etter sin fars ungkars-brødre, på Holmsbu, i Hurum.
Fordi at faren min er sånn Jebsen-kar, i noe illuminati, eller hva det kan være, som de Berger-folka, som faren min hang med, var i.
Faren min hang jo med ungdommer fra Berger, som Erik Thorhaldsson, som jobba for faren min.
Og faren min var jo nesten en av de ungdommene.
Erik Thorhallson er jo nå direktør i Tybring-Gjedde og sånne steder.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg registrerte meg som selvstendig næringsdrivende innen webdesign og systemutvikling, mm., på MittOppdrag.no. Så får vi se om jeg får noen jobber
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Registrering av bedrift
MittOppdrag.no <post@mittoppdrag.no> |
Fri, Jul 30, 2010 at 5:43 PM | ||||
To: eribsskog@gmail.com | |||||
|
Jeg sendte en ny e-post til SAS
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: REISE MED LUFTHANSA I 2005
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 30, 2010 at 7:34 AM | |
To: cr@sas.no Cc: post@mfa.no | ||
|
Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen
http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke
PS.
Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt 'Bergen', på Berger.
Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.
Hvem vet.
Men Christell sa jo også noe om dette.
Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).
Og da sa Christell, flere ganger, 'Hvorfor drikker Jeppe, Erik'.
Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.
Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.
Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.
Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.
Og Christell var sånn 15 da.
Noe sånt.
Og da tolka jeg jo det diktet.
Og det viste seg det, at det var sånn, at 'Degnen' gjorde Jeppe til 'hann-rei'.
Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.
Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.
Men kanskje hu mente en som ble kalt 'kappelan', som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?
Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).
(Men det fikk jeg aldri gjort.
Det ble litt for 'prosjekt'.
Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.
Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.
Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.
Men men).
Da ble han kappelan' litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?
Hvem vet.
Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.
Som de fleste andre i klassen.
(Untatt Geir Arne og Ditlev vel.
Men men.
Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.
(Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).
Men men).
Mer da.
Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?
Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.
For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.
I den gamle presteboligen kanskje.
Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.
Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.
Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.
Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.
Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe 'mob' hu var i.
Også har dem kommet til det samme som meg.
At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.
Også har dem kverka han da.
Det var stygge greier.
Hvordan mob er dette?
Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.
Og kanskje Christell og.
Det var mystisk.
Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.
For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.
For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.
Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.
Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.
Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.
Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.
Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.
Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.
Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.
Hm.
Hvem vet.
Vi får se.
Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.
Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.
Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.
Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.
Det er mulig.
Hvem vet.
Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?
Faren min heter jo Arne, mener jeg.
Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).
Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.
Men men.
(Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).
Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.
Men men.
Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så da må det vel bli sånn.
At det Christell sa.
At det betydde noe sånt.
At faren min drakk.
Fordi at Haldis var sur.
For hu var lesbisk.
Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).
Men men.
Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.
Noe sånt.
Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.
Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.
Men men.
Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg sendte en klage på Det Norske Hageselskap
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Praksisplass Norsk Hagetidend 1990/Klage
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 30, 2010 at 12:50 AM | |
To: bjorn.kolby@lo.no | ||
|
torsdag 29. juli 2010
Jeg sendte en oppdatering til Drammen Tingrett
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: Til avdelingsleder Kristine Augstad/Fwd: Påminnelse/Fwd: Svar på brev fra 15.12
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 29, 2010 at 10:08 PM | |
To: ChristinaMoller.Austad@domstol.no | ||
|