Se det , se det ...her kommer det jo, spionering fra de ansattes side..og ikke minst den forferdelige slekta, de som alltid har villet deg det verste. For ikke å snakke om hva alle prater/pratet om i buskene :)
Ja,
svaret mitt ble visst slettet, så jeg får svare igjen.
Det var ansatte som eglet seg innpå meg, og ba meg med ut på byen osv., og med danskebåten, på fester, og på festivaler i Sverige osv.
Som jeg egentlig ikke kjente fra før.
Men som var veldig høflige og som det derfor var vanskelig å avvise, pga. at man kunne fryktet at det ville slått tilbake, negativt, med den personen på jobben.
Vedkommende var en opprører-type, nesten, fra sin forrige jobb, husker jeg at jeg leste, og en 'people-person', som kunne ha gjort jobben min, (å lede et team fem unge damer hver kveld, som butikksjefen Kvehaugen hadde ansatt), til et levende helvete.
Slekta:
Faren min prata om, på begynnelsen av 80-tallet at jeg måtte flytte inn til Oslo, og studere, (på BI ville han da), og få meg en jobb med begynnerlønn, på 300.000, mens jeg og farfaren min satt der, i mine besteforeldres hjem, i pausene, på fabrikken til farfaren min, et snekkerverksted, Strømm Trevare.
Og seinere oppdaget jeg at det også var forventingspress, fra min mors bror.
Men det hadde min mors familie aldri sagt noe om til meg.
Men da hørte jeg, (etter at jeg slutta i Rimi), av en onkel, at 'Erik var jo den som skulle få denne familien opp av grøfta', at min onkel sa det til sin datter, mens jeg jobba på gården hans, og de gikk bort mot der jeg var.
Så de ville utnytte meg, virka det som for meg.
Jeg skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.
Og de skulle bare henge seg på.
Jeg var som han som var et insekt, i Kafka sin 'metamorfosen'.
For dette visste jeg ikke om engang, at jeg liksom var den, som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.
Jeg trodde jeg bare var meg selv jeg, moren min, i Ribsskog-familien, sendte meg jo til faren min, da jeg var ni år.
Så at jeg også hadde et hemmelig forventingspress, som dette, fra en onkel jeg nesten aldri hadde møtt, for han var bare ti år eldre en meg, så han var sånn 'ungkar og spellemann', under oppveksten min, så vi hadde bare sporadisk kontakt.
Det kom som en skikkelig overraskelse på meg.
Og det var også inneforstått, at han hadde 'solgt meg til noen kriminelle', eller noe, siden jeg ikke hadde fått 'Ribsskog-familien opp av grøfta'.
Noe sånt.
(Dette ble sagt bak min rygg, på en gård i Kvelde, sommeren 2005).
Pratet om i busker?
Når man er butikksjef, så er det sånn, at de ansatte ikke tørr å være direkte, ovenfor deg.
Sa min distriktsjef, Anne Katrine Skodvin.
For du blir som en maktperson, ovenfor de.
(Hvis de er to sammen, så tørr de å si hva de mener, sa en butikkleder-kollega en gang, som vi gikk ut i Elverum og tok en øl, den siste dagen i leieren, på en HV-øvelse, (noe som er litt vanlig, mente jeg å huske fra tidligere rep-øvelser, men denne gangen var vi bare to karer som gikk på byen, de andre var visst litt 'tamme/dølle'. Men men, oss butikkfolka er sosiale så, da var det ut på byen, og ta seg en øl, jeg var den eneste som hadde penger, for jeg hadde et kredittkort, som jeg kunne bruke, kontoene våre var tomme, for det var dagen før lønninga kom, eller noe. Men men, bare noe jeg tenkte på).
Så om butikksjefen så blir det nok snakka like mye i krokene, (eller 'i buskene' som du sier), som direkte til personen, rundt om i butikkene, hvis jeg tolket Anne Katrine Skodvin riktig.
Mvh.
Baron Erik Ribsskog
http://www.dagbladet.no/2010/06/30/kultur/facebook/personvern/data_og_teknologi/internett/12360946/?commentId=4821338#comment_4821338