PS.
Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i 'min' leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.
Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.
Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.
Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.
Og som søstera mi hinta om, at likte meg.
Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.
Men hvorfor skjønte jeg ikke.
Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.
Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.
Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.
Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.
Men men.
Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.
Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.
Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
RadiOrakel, er jo en 'kvinneradio', står det.
http://radiorakel.no/
Jeg vet om det betyr at det er en 'lesberadio'?
Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.
Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.
Så sånn var nok det.
Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Ja, RadiOrakel, var visst en 'idealistisk kvinneradio'.
(Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):
http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel
PS 4.
Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.
Og nesten som Blitzere.
Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.
Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.
Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.
Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.
Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.
Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).
Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.
Noe sånt.
Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.
Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.
Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.
Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.
Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.
Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.
Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.
Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.
Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.
Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.
Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.
Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.
Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.
Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.
Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).
Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.
Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.
Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.
Jeg hadde drikki mye, og var full.
Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.
Men ga opp til slutt, og turte ikke.
Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.
Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.
Men dagen etter, så skjønte jeg det.
Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.
Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.
Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.
Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.
(Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.
Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.
Men men.
Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.
Noe sånn mistenker jeg.
At dette var noe hippie/New Age-greier.
For søstera mi er også litt hippie/New Age da.
Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i 'Haldis Huset', i en god del år, under oppveksten?
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.
Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.
Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.
Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.
Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.
Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.
Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og 'ripped', fra militæret.
Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.
Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.
Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het 'Hotell New Hampshire'.
Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.
(For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.
Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.
Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.
Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.
Jeg likte mer blonde damer osv.
Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.
Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.
Noe sånt.
Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?
Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.
Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.
Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.
Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.
Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.
For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.
Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.
Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt 'Depeche'.
Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.
De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt 'Blackis', av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.
Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.
Men men.
Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.
Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.
Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.
Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.
For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.
Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.
Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).
En cafe-sjef, sa at 'jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå', eller noe sånt.
Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.
Til han sjefen på Cafe Lyche da.
Så svarte søstera mi, 'åja, skal du gå'.
Og da lo alle.
(Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.
Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.
Siden jeg satt meg ned ved dem.
Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.
Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.
Kanskje det var sånn det hang sammen?
Hvem vet).
Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.
Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.
Men det virka som at han sjefen var redd.
Var han redd for søstera mi?
Hva vet jeg.
(Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.
Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.
Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.
Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.
Altså at hun var en usikker tenåringsjente.
Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.
Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.
Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.
Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var 'stygg', mens vi bodde i Jegersborggate.
Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.
Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.
Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.
Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Men men.
Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.
Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.
Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.
Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.
For hun kjeda seg vel hjemme da.
Det var nok antagelig grunnen.
Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.
Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.
Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?
Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.
Det tenkte jeg på såvidt nå.
Hm.
Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.
For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.
Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).
Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.
Som en gimmic, eller noe image-greier.
Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.
Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.
Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.
Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.
Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.
Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.
Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.
Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.
Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.
Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.
Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.
For de bodde nemlig hos meg.
Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.
Eller damene mine, er kanskje riktigere.
For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.
Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.
Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.
Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.
I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.
Fra 1983 til slutten av 1988.
Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.
(De årene hun bodde nede hos Haldis).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men så flytta jo søstera mi opp til meg.
Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.
For der var jeg vant til å bo, helt aleine.
Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.
Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.
Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt 'Depeche-gjengen', i Drammen.
Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.
Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.
Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.
Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.
Men hu var kanskje dø?
Hva vet jeg.
Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.
Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.
De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.
Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.
At Hyde hadde hatt tre aborter.
Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.
Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.
Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.
Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.
Selv om hun så ut som en liten jenteunge.
Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.
Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.
Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.
Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.
Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.
Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.
Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.
Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en 'femme fatale', (eller hva man skal si), vil jeg si.
Noe sånt.
Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.
Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.
Og vel aldri møtte igjen.
Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.
Men men.
Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.
Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.
Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.
Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.
Men jeg var også seint i puberteten.
Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.
Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.
Så jeg holdt meg med vilje unna damer.
Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.
Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.
Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.
Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.
Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.
Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.
Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.
Ihvertfall så har min karriere som 'sex-mester', den har aldri helt tatt av.
Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.