onsdag 8. september 2010
Da jeg var på Rimi-seminar, på Storefjell, høsten 1998, så fikk alle vi Rimi-butikksjefene, som var der, en ullgenser, av merke Vegard Ulvang
http://www.na24.no/article2979435.ece
PS.
Skulle vi ha skattet for den ullgenseren da, som kanskje var verdt 1000 kroner, lurer jeg på nå, når jeg leser om de gavene til norske politikere, i NA24, osv.
Jeg har noe som kalles ømfintlig hud, sa en lege i Svelvik en gang.
Når faren min tok meg med dit, etter at jeg klagde på det, at sånne stil-longs klødde, som 9-10 åring.
Så jeg er ikke så glad i sånne ullgensere.
Så jeg ga min Vegard Ulvang-genser, til broren min Axel, etter at jeg hadde kommet hjem fra det seminaret.
Og søstra mi fikk masse Pringles-bokser osv., som vi fikk masse av der.
Og et annet år, så fikk min søsters sønn Daniel, han fikk en sånn CD-walkman av meg, som jeg vant i en konkurranse der oppe, (på Storefjell), som vårt lag, (Per Øivind Fjellhøy sitt distrikt), vant.
(Jeg hadde CD-spiller i bilen og trengte ikke CD-walkman akkurat.
Og jeg tror ikke at søstera mi ville ha den.
Noe sånt, jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men men).
(Det her må ha vært høsten år 2000, mener jeg).
Høsten 1999, så var jeg ikke med på noen konkurranser der oppe, for da hadde mora mi, Karen Ribsskog, nettopp dødd.
Så da satt jeg ikke på med Rimi-bussen opp dit.
Da bare kjørte jeg opp selv, til Geilo, på fredag morgen.
Og kjørte tilbake ned til Oslo, på fredag kveld.
For da var det noe informasjon da, som jeg burde få med meg, sa distriktsjefen min det året, som var Jan Graarud vel).
Men skulle broren min ha skattet for den ullgenseren da?
(Som kanskje var verdt 1000 kroner).
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog