http://guru.sol.no/question/helse-sex-og-samliv/pusse-tennene-i-varmt-vann
PS.
Det her var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.
Og etter at mora mi, Karen Ribsskog, hadde flytta til Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Så det her var vel da, rundt 1980 eller 1981.
Noe sånt.
På den tida, så hendte det, at jeg dro på ferie, til min kamerat i Larvik, Frode Kølner.
De hadde visst ringt faren min, og spurt om jeg skulle besøke dem, sommeren 1980, var det kanskje.
Hvis ikke det var sommeren 1981.
(For sommeren 1980, så var vi jo i Jugoslavia).
Og da tror jeg at faren til Frode Kølner fulgte med på hvordan jeg pussa tenna.
Eller at jeg pussa tenna, etter Frode Kølner da.
Og da brukte dem varmt vann, til å pusse tenna i, husker jeg.
Og da klagde jeg da.
Og lurte på hvorfor dem ikke brukte kaldt vann.
Men det var visst meninga, at man skulle bruke varmt vann, når man pussa tenna, skjønte jeg på faren til Frode Kølner.
Men men.
Men jeg hadde altså brukt kaldt vann, når jeg pussa tenna, før det her.
Men etter den ferien, så hørte jeg på faren til Frode Kølner da, og brukte varmt vann for å pusse tenna da.
Men nå så jeg plutselig det, på Dagbladet.no, som linket til artikkelen ovenfor.
At man egentlig skal bruke kaldt vann, til tannpuss, for varmt vann, det får bakteriene til å trives.
Det har ikke jeg tenkt på.
Så da var det nok mora mi som hadde rett da.
(Eller hvem det var igjen, som lærte meg å bruke kaldt vann, til tannpuss.
Det kan kanskje ha vært Arne Thormod Thomassen og, søstera mi og meg sin stefar, på 70-tallet, i Larvik.
Hvem vet).
Kanskje det er derfor jeg har så gule tenner da?
Fordi jeg har hørt på faren til Frode Kølner.
Og har brukt varmt vann til tannpussen, i alle år.
Kanskje bakteriene har stortrives i kjeften min da, sånn at jeg har fått veldig gule tenner, (må man vel si)?
Er det dette som har foregått.
Har Frode Kølner gule tenner forresten.
Hm.
Det skal jeg ikke påstå at jeg husker.
For han har jeg vel knapt møtt, siden 80-tallet.
Det var en gutt, som gikk i parallellklassen min, det halvannet året, som jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik Sentrum.
Men jeg var mye ute og sykla da, og spilte fotball osv.
Og ble kjent med alle ungene rundt der da.
Jarle f.eks., lillebroren til Sølvi i klassen min, (og som jeg lurer litt på om er eskimoer, eller noe?).
Hvem vet.
Jeg tror det var han Jarle som introduserte meg for han Frode Kølner, hvis jeg ikke tar helt feil.
Kølner var kanskje en litt snobbete gutt.
Det er mulig.
Mora mi, Karen Ribsskog, sa, litt ut på 80-tallet, at Frode Kølner så ut, 'som en stor baby'.
Men en blå t-skjorte vel.
Det var vel fordi at mora hans var flink til å lage mat, tror jeg, så Kølner hadde litt sånn hvalpefett da, som det vel heter, som guttunge.
Men men.
Mora hans var fra Sørlandet, og hadde også litt sånn 'hvalpefett' vel.
Eller dobbelthake, heter det vel, når man er oppi 40-åra, eller hva hu var.
Begge foreldra hans hadde mørkt hår, (sånn som jeg husker det).
Faren jobba i e-verket, i Larvik Sentrum da.
Mora var husmor da.
Og de var veldig nøye på det.
At når jeg var der i sommerferien.
Så var mora, nede på Sørlandet da.
Så det var bare oss tre 'gutta'.
Frode Kølner sa at faren hans var så barnslig, så han var nesten en av oss han og.
Men for å være rettferdig, så var han vel ikke det egentlig.
Han kunne være alvorlig, og prate med mørk stemme.
Han kunne kanskje minne litt om Per Christian Foss.
Bare i heterofil utgave da.
Så sånn var det.
Og mora, hvem minna hu om.
Hm.
Hvis man forestiller seg hun håndballspilleren, som de tulla med i åpen post.
Hva heter hu da.
Hm.
Tonje Larsen ja.
Hvis man forestiller seg henne, som 35-40 årig, og med mørkt hår.
Da får man mora til Frode Kølner, vil jeg si.
Og får å få Frode Kølner da.
Så må man tenke seg en blanding, av Tonje Larsen, med mørkt hår.
Og Per Christian Foss, (i heterofil utgave).
Og da får man Frode Kølner, mener jeg.
(For å tulle litt).
Så jeg tror ikke at Frode Kølner, er adoptert, for å si det sånn.
Jeg mener det, at man kan se det, at han er sønn av foreldrene sine, vil jeg si.
Men men.
Det var bare noe jeg kom på, når jeg så den artikkelen om tannpuss det her.
Så jeg skal se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jo, det var noe jeg begynte å fortelle.
Og det var at den sommeren, (som jeg lurer på om nok var sommeren 1980, kanskje etter at vi hadde vært i Jugoslavia).
Så var vi på hytta deres, i Brunlanes, i en uke kanskje.
Men vi var også i huset dere, i Trygves gate, i Larvik, i kanskje en uke, eller noe.
(Hvis jeg husker riktig).
Og da, så lagde dem ikke middag.
Det var bare mora deres, som fikk lov å lage middag.
Jeg prøvde meg, på å kjøpe en ferdigpizza, på supermarkedet Thorfinns, (som nå er Rimi vel), i Larvik Sentrum.
Men den var det ingen av oss som skjønte hvordan man skulle lage, i ovnen deres.
For jeg var uvant med den ovnen.
Og faren til Frode Kølner, han ville ikke prøve engang.
Så sånn var det.
Så jeg klarte å steike pizza, husker jeg, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine.
Men da jeg skulle prøve det, hos Frode Kølner og dem da, da gjorde jeg et eller annet gæernt da.
For den ovnen var kanskje litt forskjellig fra den vi, (eller jeg), hadde, på Bergeråsen.
Men det var også sånn, at jeg ble litt stressa.
For de andre, de ville ikke hjelpe.
Og de virra litt rundt og sånn da, og tiska, eller klagde litt kanskje, når jeg skulle steike pizza.
Så jeg fikk liksom litt sånn press mot meg, når jeg skulle steike pizza.
Og da ble jeg kanskje varm i hue, av presset/motviljen, til Frode Kølner og faren.
Så da klarte jeg ikke å holde meg kald.
Og derfor mislyktes jeg, med pizzasteikingen da, vil jeg si.
Så det likte jeg ikke, husker jeg, å steike ferdigpizza hos dem.
(Når mora ikke var der, ihvertfall).
For da begynte bare Frode Kølner og faren, å klage osv. da.
Så det var ikke noe hyggelig, syntes jeg.
Men men.
Samme det.
Så det gikk i brødskiver da, i to uker, eller noe, som jeg var der, enten sommeren 1980, eller 1981.
Det var en sommer det var veldig fint vær, husker jeg.
Jeg var også på den hytta, sammen med Frode Kølner, seinere, ut på 80-tallet, var det vel.
Men ikke så mye.
Det er mulig jeg var der to somre og, på begynnelsen av 80-tallet.
Men det tror jeg ikke egentlig.
For noe skjærte seg, da jeg var på besøk hos dem, 17. mai helga, 1981.
For jeg syntes at 17. mai var mye artigere i Larvik, enn på Berger, for det var mye bedre 17. mai-program i Larvik, (naturlig nok).
(Det bodde jo mange fler mennesker, i Larvik, enn på Berger.
Men men).
Så det er mulig at de på Berger skole, ble litt sure på meg, for da fikk jeg vel en dag ekstra fri, for å dra ned til Larvik.
Og da ble jeg med Frode Kølner, på Torstrand skole.
Og han gikk i parallell-klassen min.
Så da spurte han, om jeg skulle være med den gamle klassen min, den dagen.
(Som sikkert var 16. mai da).
Og da gjorde jeg det.
Så jeg var en dag med den gamle klassen min da, ca. et og et halvt år, etter at jeg hadde flytta til faren min da.
Og da var det at han Kai, tulla og fjolla så mye, husker jeg.
Så frøken ble vel litt sur på meg, tror jeg.
For da begynte jeg og fjolle og da.
Og sa at noe jeg tegna på tavla var Kai da.
Og da sa frøken at det ikke var lov å erte.
Men han Kai, han tulla så mye da.
Så jeg måtte liksom tulle litt jeg og.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Mer da.
Jo, og da hadde Frode Kølner, 'hypa' opp vannballonger.
At det var så morsomt.
Å fylle ballonger med vann, og kaste de.
Det var enten det året, eller et tidligere år, at han hadde hypet det.
Så jeg og Frode Kølner, vi fylte opp ballonger med vann da.
Og jeg sov alene, i 2. etasje der.
(Det samme rommet, hvor jeg og Kjetil Holshagen, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, overnatta, en gang vi dro på Danmarkstur, med Petter Wessel, som tenåringer.
Og da dro Frode Kølner oss med på Hansemann, (hvor mora mi og Arne Thommassen møttes, i 1974 vel, over ti år tidligere da), for å spise pizza.
Noe som faren hans anbefalte da, eller 'pusha' han til å gjøre.
Noe sånt.
Jeg spurte Frode Kølner, om hvorfor han dro oss med dit.
(For det var ganske dyrt der).
Fordi det var så god pizza, sa Frode Kølner da.
Og tomat-saus.
Men vi hadde ikke bedt om å dra dit.
Vi hadde vel forestilt oss en litt billigere middag, sånn at vi hadde hatt mer penger å bruke i Danmark kanskje.
Men men, vi hadde fortsatt penger til dansketuren, sånn som jeg husker det.
For jeg fikk ofte mye penger, av faren min, på den tiden.
Rett skal være rett.
Men men.
Men da, var det noen unger i Larvik.
(De som holdt med Arsenal, og bodde på andre sida av Larvik Sykehus igjen, fra Trygves gate.
Han yngste av dem mener jeg.
Og kanskje en til).
Som blåste erter, på vinduet mitt, om morgenen da.
For å vekke meg.
(Så dette tror jeg Frode Kølner må ha vært med på, siden de visste hvor jeg lå).
Så jeg kasta da vannballonger, etter dem, fra det rommet i 2. etasje der.
Og da fikk jo faren til Frode Kølner klage da.
Eller hvordan det var.
Han ble sur ihvertfall.
Siden det lå sprekte ballonger, og flekker etter vann da, (som sakte fordampet bort), på fortauet, i den gata, som går fra enden av Trygves gate, og ned til Jegersborggate da, hvor jeg og mora mi osv., bodde, tidligere på 80-tallet.
Og dette var midt i Larvik Sentrum, må man nok si, (like ved Sykehuset, men kanskje 5-6-7 kvartaler unna Torget, så det kunne vært enda mer sentralt.
Men det var liksom i sentrum da.
Samtidig med at det ikke var i noen hovedgater, som Nansetgata, f.eks.
Så det var roligere enn i f.eks. Nansetgata, eller rundt Torget da.
Så det var veldig sentralt, men samtidig ikke stressende å bo der da.
Må man vel si.
Så det var et ganske fint sted å bo, sånn beliggenhetsmessig.
Selv om kanskje noen av de folka som bodde der, (som 'Tin-Tin' og Willy og Laila og Jarle, og også Frode Kølner da vel), kanskje var litt vel lure?
Hvem vet.
De var ikke så lett å skjønne seg på alltid, vil jeg si, for meg, som var en ganske stille gutt vel, som hadde bodd på en hytte ute i Brunlanes og på Østre Halsen, (en drabantby, må man vel si), før det her.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Og det som var spesielt, med det Hansemann-stedet, i Larvik.
Hvor mora mi møtte Arne Thomassen, i 1974.
Og hvor jeg og Frode Kølner og Kjetil Holshagen, spiste pizza, i 1985 eller 1986, eller noe.
Det var, at da jeg og mine kamerater fra Bergeråsen, Petter og Christian Grønli, var på besøk, hos mora mi Larvik.
(Jeg tror det her må ha vært sommeren 1980).
Så på fredagen, så hadde mora mi vært på byen da, tror jeg.
Hvis det ikke var helga før.
(Arne Thomassen bodde kanskje i Oslo, på den her tida.
Hva vet jeg.
Dem var sammen og så var dem ikke sammen, tror jeg, litt i perioder.
Arne Thomassen jobba også mye i Oslo, i perioder.
Men men).
Og da, på lørdagen, var det vel.
Så sendte mora mi meg og Petter og Christian Grønli, opp til utestedet Hansemann, opp mot Bøkeskogen der.
For å hente veska hennes(!)
Som hu hadde glemt igjen(!), dagen før.
Så det var spesielt, syntes jeg.
Vi måtte prate med noen barske mannfolk der da.
Som kanskje var dørvakter, eller noe, når de hadde åpent.
(Dette her var midt på dagen, og dette var som en nattklubb på den tida.
Jeg tror ikke de hadde pizzarestaurant der, i 1980, da var det nok mer som en nattklubb eller diskotek, kanskje.
Men men).
Så fikk jeg veska til mora mi da, og gikk til mora mi med den.
Så det var ikke sånn, at jeg ikke kunne gjøre ting for mora mi.
Sånn som å gå i butikker, for mora mi, det gjorde jeg gjerne.
Men en gang, så satt hu meg, til å passe på Axel.
Og det skjønte jeg ikke hva hu mente med.
For jeg var bare 9-10 år, og skjønte ikke hva man skulle gjøre da liksom.
Det var vel bare å passe på at ingen stjal han, kanskje.
(Hvis noen ville ha hatt en 1-2 år gammel Axel da.
Hva vet jeg).
Så Axel lå i en sånn barnevogn, våren/sommeren 1980, må det her ha vært.
Når han var over 1,5 år gammel.
Så han skulle kanskje ha hatt en sånn annen slags vogn da.
Hva vet jeg.
Og de flytta så til Stenseth Terrasse, utafor Drammen, før jul, 1980, mener jeg.
Og da mener jeg, at Axel lærte å gå.
Så Axel var vel over to år, da han lærte å gå.
Så det var vel kanskje litt treigt?
Uten at jeg er ekspert på det.
Men jeg mener det, at da vi flytta med mora vår, til Vestmarka, i Larvik, høsten 1973, jeg og mora vår, og søstera mi, Pia.
Da mener jeg at hu kunne gå allerede.
Og hu var jo ikke fylt to år, høsten 1973.
Så søstera mi kunne gå, før hu fylte to år, mener jeg ganske klart å huske.
For vi gikk jo rundt der, i og utafor huset, som mora vår leide, i Vestmarka, husker jeg.
Mens Axel, han lå i barnevogna, når han var på samme alder da.
Og lærte ikke å gå før han var over to år da.
Når jeg selv lærte å gå, det veit jeg ikke.
Men bestemor Ingeborg sa alltid, at onkel Martin bandt et skjerf rundt meg, og lærte meg å gå.
Så det hørtes kanskje ikke så bra ut.
Kanskje det er derfor jeg fortsatt går i 'passgang', eller hva det var, som de kalte det, i militæret.
For de befala, i militæret, de ropte alltid til meg, under marsjering.
'Armsving, Ribsskog'.
Det var nesten som jeg hadde bytta navn til Armsving, på det værste.
Men det kan også ha vært fordi at de ville kødde med meg.
For jeg syntes at det kunne virke som, innmellom ihvertfall, at befalet og offiserene der, kunne ha et horn i siden til meg, av en eller annen grunn.
Kanskje det var fordi, at jeg gjorde det så bra på IQ-testene, til militæret?
Som vi såvidt fikk se en gang, under noe vaksinasjons-greier, eller noe.
Jeg mener at vi pa lag 2, så litt på det, og jeg viste dem det, at jeg var klart smartere, enn f.eks. Schellum.
Jeg var vel den som fikk best resultater på IQ-testene, av de få skjemaene jeg såvidt blingsa på, over dem som var på lag 2 da.
Så jeg var nok smartest på lag 2.
(Hvis ikke dem andre ga faen på prøvene da.
Hvem vet).
Kanskje jeg var smartest i hele leier'n?
Og hadde fått best resultat, på IQ-testene, av alle offiserer og soldater, tenker jeg nå.
Det var ihvertfall høy score, husker jeg, på en del av de testene.
Men det er mulig jeg overdriver.
Men hva kan dette ha kommet av.
Jeg vet ikke.
Men det virka ihvertfall sånn for meg, som at befalet der, tulla ekstra med meg da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og den helga, sommeren 1980 vel, som Petter og Christian Grønli, var med meg, ned til mora mi, i Larvik.
Så skulle vi gå tur, til Bøkeskogen, med mora mi da, på lørdagen da.
Og da, så så jeg plutselig, på Petter og Christian, at de ikke likte hvordan mora mi gikk.
For hu vrikka så mye på rumpa da, sa dem.
Så de kritiserte skikkelig da, og var skuffa og forbanna over mora mi.
Dette her var jo sommeren 1980, mener jeg.
Og det var en av de sjeldne gangene, som faren min kjørte ned dit.
(Vanligvis måtte jeg ta buss og tog.
Men men).
Så det var sommeren jeg fylte 10 år da.
Og Petter var et år eldre, og Christian et år yngre ca. en meg.
Petter gikk i klassen over meg, og Christian gikk i klassen under meg.
Jeg tror at Pia gikk sammen med oss og da.
Men Arne Thormod Thomassen, var kanskje å jobba i Oslo, eller noe.
Jeg lot meg ikke merke med, at mora mi vrikka så mye på rumpa.
Eller jeg la kanskje merke til det.
Men jeg bare tenkte kanskje, at det var sånn damer gikk.
Jeg tenkte ikke sånn, at det var noe galt i å gå sånn.
Men det skjønte Petter og Christian da.
Så de prata sammen da, om det her, mens jeg også stod der da, og var litt med i praten da kanskje.
På den veien som går langs Bøkeskogen der, en asfaltvei.
Så sånn var det.
Så om mora mi alltid gikk sånn.
Eller om hu flørta med Petter og Christian?
Hva vet jeg.
En gang, den helgen som Bucks Fizz, vant Melodi Grand Prix.
Så var jeg også på helgebesøk hos mora mi da.
Og da bodde Arne Thomassen der.
Og satt og dampa rullings i stua da, og leste trav-programmet sikkert.
(Det var altså 2-3-4 år seinere kanskje).
Og da satt plutselig mora mi seg, oppå fanget mitt.
(Jeg satt i en lenestol).
Og begynte å vrikke på rumpa.
Så om hu var pedofil, (for jeg husker at hu hadde romanser eller affærer med unge tenåringsgutter osv., etter at hu flytta fra faren min, og flytta ned til Larvik).
Eller om hu bare skulle gjøre meg kåt.
Sånn for at jeg skulle miste kontrollen, eller noe?
Laila, som var et eller to år eldre enn meg.
Ei 'bølle-jente', fra Larvik.
Hu ble sluppet inn av søstera mi, en gang jeg var der, som 10-åring, kanskje da.
Når jeg var på rommet til mora mi, siden det var radio der, kanskje.
Og plutselig angrep hu meg, på senga til mora mi, og stappa hånda si ned i buksa mi, og begynte å kile meg fælt på tissen.
Og lenge og.
Så jeg reiv av henne masse hår, for å få henne til å slutte.
Så om mora mi var i noe nettverk.
Det tror jeg nok.
Og at søstera mi nok må ha sluppet inn hu Laila da.
Med vilje.
Og at denne 'tissefant'-kilinga, til hu Laila, på meg, den var nok var planlagt.
Så dem var kanskje illuminister da.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.