PS.
Hvis ikke det her var han 'sværingen', som jeg og broren min, Axel Thomassen, havna i bråk med, i Ullevålsveien, en gang vi gikk hjem fra byen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Men jeg fikk ikke bank av han, akkurat.
Han dytta broren min, så han falt, og ble liggende på bakken.
Og så dytta han meg, inn i det gamle Rikshospitalet, eller noe.
Og jeg spratt tilbake.
Og så stod vi bare å prøvde å psyke ned hverandre, eller noe, i fem minutter kanskje.
Men han var jo dobbelt så stor som meg.
Men jeg tenkte at det var min eneste sjanse.
At hvis jeg så at han kom til å slå, så ville jeg slå samtidig.
For Axel bare lå på bakken, og gjorde ikke noe forsøk på å komme seg opp.
Enda han var større enn meg, og Axel hadde også svart belte i karate og kung-fu.
Så Axel overlot til meg, på 80 kg. å hamle opp med en kjempe på 150 kg., kanskje.
Så kom Politiet da, og stoppa det.
Men Axel lata som om at han var en 'baby', og hu kvinnelige politibetjenten skrev han ikke opp da.
(Enda det var Axel som lo av han 'sværingen' da, og provoserte han til å starte bråket da).
Men jeg ble skrevet opp, av en kort politi-kar, fra Toten, eller noe.
Så lurte jeg på hva det ville si, at jeg ble skrevet opp.
Så svarte ikke han fra Toten eller hu politidama noe.
Men han 'sværingen' sa, 'vet du ikke det engang'.
Og Politiet sa at jeg og broren min måtte gå.
Så jeg fant aldri ut hva som skjedde.
Men dette var nok da noe hemmelig register da, som politiet i Oslo har, virker det som for meg.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den gangen jeg ble sparka i trynet.
Det var da David Hjort og Thor Arild Ødegaard, fra jobben, (jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), hadde mast på meg, for å få meg til å bli med ut på byen, en lørdag.
Jeg orka ikke mer mas, så jeg ble med dem ut da, og møtte dem på Oslo S.
Så skulle de på Valentinos, for de hadde med ei ung jente, som jeg ikke visste helt hvem var da.
(Ei med svart hår, fra Bjørndal vel).
Også kom vi til Torggata, og da møtte vi to utlendinger, som var på 'krigsstien'.
Ødegaard sa seinere, at begge var pakistanere, men jeg trodde først at han laveste av dem, som sparka meg i trynet, var marokkaner.
Men men, hvis Thor Arild Ødegård sier at dem var pakistanere, så stemmer vel sikkert det.
(Siden han er fra Oslo, og er mer vant til utlendinger, enn meg, mener jeg, som er fra Berger i Vestfold da, hvor det ikke bodde noen utlendinger, (annet enn folk som var adopterte vel), da jeg vokste opp).
Det virka som at han som sparka meg i trynet, var noe kampsport-ekspert, eller noe.
Men de utlendingene bare spurte meg, (uten at jeg hadde sagt noe), 'er du norsk?'.
Og før jeg fikk sagt noe, så fikk jeg et spark i trynet da.
Så begynte David Hjort og Thor Arild Ødegaard, å slåss med de her utlendingene da.
Og jeg gikk inn på en pub, (Den Runde Tønne?), som var like ved, for å vaske bort blodet i trynet, (og for å se an om jeg måtte på legevakta, eller noe, for sålen til støvelen/skoen, til han som sparka, reiv bort huden, på et lite område i trynet mitt da. For han sparka et slags 'round-kick', eller noe, tror jeg at David Hjort kalte det. Så jeg så ikke sparket, for han sparka sånn at foten hans var i en blindsone, for meg, (og det var vel også ganske mørkt), før jeg plutselig fikk sålen hans i trynet, ovenfra og nedover, på skrått kanskje. Så sparket var ikke så hardt, men litt av huden i trynet mitt, festa seg på, (eller ble revet av med), skosålen hans da. Så sånn var det).
(Etter at de utlendingene hadde begynt å gå videre da, sånn som jeg skjønte det).
Så gikk jeg ut, og da ringte Ødegård, til politiet, (fra en telefonkiosk).
Så kom politiet, ganske raskt, til ved McDonalds i Storgata der, var det vel ca.
Men politiet hadde ikke kontrollen.
Det var ganske mørkt, og ingen visste hvor David Hjort var.
Men jeg var sjefen hans, fra jobben.
Og dette ble nesten som en Rimi-bytur da, eller noe.
Så jeg ropte på Hjort, og ba han pelle seg bort til oss andre.
Der også politiet stod.
Men da skjønte jeg det, at politiet ikke hadde helt kontrollen.
Og Ødegaard, (som var en ganske kjent Oslo-DJ, under navnet 'DJ Toro'), han sa ikke til politiet, at vi mangla en person.
Og Toro, han snudde seg bort, han turte ikke å la de utlendingene se trynet hans engang.
For han var mye ute på byen, som han sa til politiet.
Det var jo jeg og, ihvertfall på den måten, at jeg bodde på St. Hanshaugen, som lå i Oslo Sentrum da.
Men men.
Men siden folka var redde, og siden det så ut som for meg, at politiet ikke hadde helt kontrollen.
Og siden han største av de utlendingene, ikke slutta helt, selv om politiet var der, (virka det som for meg, ihvertfall).
Så tenkte jeg det var best å bare komme oss vekk derfra.
Jeg syntes jeg måtte ta vare på de andre fra Rimi, siden jeg var sjefen deres.
Så jeg blåste i å dra til Legevakta.
Og siden Toro var redd, og siden jeg ikke ville la de 'gærningene', fra Rimi Bjørndal, (dvs. Toro og David Hjort og hu jenta de kjente), gå rundt der alene, blant de farlige utlendingene.
Så bare dro jeg med hele haugen hjem til meg, på St. Hanshaugen.
Så fikk vi kontroll, tenkte jeg.
Istedet for at alle, eller noen av oss, fortsette å vasse rundt i sentrum, og havne i bråk med de her utlendingene da, som var ganske tette/svære og vel også kampsport-eksperter, sånn som det virka som for meg.
Og det var nesten sånn, at de fikk hjelp, av andre folk som også var i sentrum da, virka det litt som for meg, fra da vi ikke fant David Hjort, mens politiet var der.
Som at noen at folka som så på da, kanskje ville ha hjulpet han utlendingen.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men men.
Så dro vi opp til meg, og kjørte innom Shell på St. Hanshaugen, og kjøpte noe potetgull, eller tortilla-chips.
Også dro de andre ut på byen, et par timer seinere da.
Men jeg fikk et sånt skikkelig sår i trynet.
Fra skoen til han utlendingen som sparka meg i trynet da.
Så jeg holdt meg hjemme fra byen den kvelden gitt.
Så måtte jeg gå med et sår i trynet da, på jobben, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i et par-tre uker da, etterpå.
Så sånn var det.
Så sånn er det nesten å gå ut på byen i Oslo, synes jeg.
Selv om man ikke er ute etter bråk, så er det mange som blir veldig lett provosert.
Det er nok at man er norsk omtrent, virker det som, noen ganger.
Men men.
Så man må nesten regne med å få seg en på trynet en gang i blant vel, hvis man er en del ute på byen.
Selv om man er en fredelig og sivilisert person, som meg.
Pga. misforståelser eller folk som blir lett provoserte da.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.