Mer fra Berger Museum, på Facebook

Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

Samhold på Berger rives

svelviksposten.no

Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.

12. august kl. 12:04 · Kommenter · · Del

• 
  
  
  4 personer liker dette.

  
  
• 
  
  • 
    
    

    
    Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.

    
    12. august kl. 21:53 · ·

    
    
  • 
    
    

    
    Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.

    
    13. august kl. 11:29 · ·

    
    
  • 
    
    

    
    Erik Ribsskog

    
    Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.
    
    Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.
    
    Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.
    
    
    Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.
    
    Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.
    
    Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.
    
    
    Hva er det arkivet som nevnes forresten?
    
    Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.
    
    Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?
    
    (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).
    
    
    Men men.
    
    Mvh.
    
    Erik Ribsskog

    23. august kl. 03:19 · · 1 person

    
    
  • 
    
    

    
    Berger museum

    
    Hei Erik!
    Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.
    
    Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.
    
    
    En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.
    
    Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.
    
    
    Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.
    
    
    Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.
    
    
    For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.
    
    
    Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.
    
    
    Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne - her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!

    
    6 timer · ·

    
    
  • 
    
    

    
    Erik Ribsskog

    
    Ok,
    
    jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.
    
    Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.
    
    
    Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.
    
    Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.
    
    Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.
    
    
    Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.
    
    Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.
    
    Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.
    
    
    Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.
    
    Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.
    
    
    Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).
    
    
    Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.
    
    Det hadde vært artig å sett.
    
    Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.
    
    Veldig artig å få svar uansett!
    
    
    Mvh.
    
    Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

    
    

    6 timer ·

    
    
  • 
    
    

    
    Berger museum

    
    Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!
    
    Du sier at du har skrevet om en episode - står historien et sted hvor jeg kan finne den?
    
    Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!
    
    Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.
    
    Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.
    
    
    Lykke til!

    for 16 minutter siden · ·

    
    
  • 
    
    

    
    Erik Ribsskog

    
    Hei,
    
    dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.
    
    Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.
    
    
    Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.
    
    Men jeg har ikke fått noe svar.
    
    Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.
    
    Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.
    
    
    Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.
    
    Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.
    
    For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.
    
    Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.
    
    
    Men det ville hu ikke.
    
    Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.
    
    I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.
    
    Kanskje det var det Jebsen sa?
    
    Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.
    
    
    Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?
    
    Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.
    
    Men det skal jeg ikke si sikkert.
    
    Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.
    
    
    Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.
    
    Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.
    
    
    Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.
    
    Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.
    
    Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.
    
    
    Men det var hyggelig å få svar.
    
    Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.
    
    
    Igjen takk for svar!
    
    Mvh.
    
    Erik Ribsskog

---

http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0