Hei,
PS.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Fra da jeg var på juleball, med NHI, på Rica Holmenkollen Park hotell, heter det vel.
I desember 1989.
Så hadde de i student-unionen, (eller hva det var).
De hadde leid et eget t-bane tog.
(Eller 'trikk' som de kalte det, på de vestlige banene, i 1989).
Som gikk fra Stortinget det og det tidspunktet da.
Før jula 1989.
Og jeg hadde dress da, (men ikke smoking da, men jeg hadde mørk dress, ihvertfall).
Men det var 'propell'-tvang da.
Som 'dress-code'.
Altså det var sånn, at menna skulle ha sløyfe.
Og det måtte jeg kjøpe, på Oslo City, i en slips-butikk der.
Og den sløyfa, den skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle feste.
Men men.
Men jeg hadde en pen borddame der, husker jeg ihvertfall.
Som jeg vel aldri så hverken før eller siden.
Men men.
Mer da.
Jo, og jeg var litt nervøs.
For juleballet, eller russe-ballet, var det kanskje.
I Drammen.
På Park hotell.
Der hadde jeg bomma på 'dress-code'-en.
Og hadde ikke hverken sløyfe eller slips vel.
Så jeg var litt nervøs, før det her NHI-juleballet.
Så jeg spiste nesten ikke, i dagene før da, husker jeg.
Og vi fikk ikke så mye mat der.
Så jeg var så sulten.
Og vi var langt oppe i Holmenkollen der.
Uten noen muligheter til å kjøpe mer mat.
Så jeg klagde i resepsjonen.
Og til slutt, så henta han karen i resepsjonen der.
(En litt eldre kar).
Han henta et stykke kokt kjøtt, av noe slag.
(Oksesteik?).
Til meg, på kjøkkenet.
Etter at jeg klagde masse.
(Jeg var litt pussa da).
For det var ikke noe sted man fikk kjøpt mat der.
Men men.
Så spurte jeg han 'gammern' da, når han kom tilbake i resepsjonen.
Om hvordan kjøtt det var.
Men da svarte han ikke.
Han visste kanskje ikke hva det var.
Hvem vet.
Men men, jeg spiste det ihvertfall, uansett.
Siden jeg var så sulten da.
Men jeg tenkte egentlig mer på noe baguetter, eller noe, som de solgte i baren på danskebåten vel.
Fra Larvik, Petter Wessel, hvis jeg ikke husker helt feil.
Det var på det julebordet, mens vi satt ved bordet der, at en medstudent, med blondt hår vel, krøller kanskje.
At han karen nevnte det da, om at Lasse Berntzen hadde sagt han var belgisk professor.
Så sånn var det.
En annen foreleser.
Som het Kjell vel?
(Han ligna litt på Lasse Berntzen, men han var ikke like liten).
(Så det var litt kjedelig å gå der, siden 'alle' foreleserne så nesten like ut.
Dem så omtrent ut som noen belgiere da, omtrent alle sammen da.
Men men.
Ihvertfall to av dem).
Men men.
Men han Kjell da, eller hva han het.
Han bomma helt på 'dress-code'-en.
Så han ble også baksnakka.
Av noen damer, mener jeg å huske.
Som syntes synd på han.
For han hadde møtt opp der, i svart skinnbukse(!)
Når det var dress/smoking, med sløyfe, som var 'dress-code'-en.
Så han skilte seg jo skikkelig ut.
Men han bare satt der, som ingen ting, (må jeg vel nesten si), uansett.
Så han hadde ikke dagen, (må man vel si).
Men han tok det bra, synes jeg.
Jeg kunne ikke se noe tårer i øya, på han, eller noe, heller.
Men men.
Så han beit tenna sammen, tror jeg.
Han så vel ikke så anspent ut heller, synes jeg.
Men men.
Bare noe jeg huska fra juleballet, på NHI, jula 1989.
Jeg var jo på byen, hver helg uansett.
Enten på studentkvelder, på torsdager.
Men oftest i helgene, sammen med Magne Winnem da, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen.
Og vi, vi var det 'radarparet' da, i Oslo's uteverden.
Ihverfall andre halvår, av 1989.
Det var nok ikke mange lørdagskvelder, det halvåret, som vi ikke var rundt på puber og diskoteker, i Oslo Sentrum.
Kledd i de samme dressene, (ihvertfall jeg), hver helg.
Men men.
Men han dro i militæret, ut på nyåret 1990 vel.
Så da ble det litt kjedeligere da, å bo i Oslo.
Men men.
Og på NHI, så var det omtrent bare kjedelige folk, syntes jeg.
Men men.
Juleballet var litt artig da.
Det var litt snobbete, ihverfall.
Litt artig å ha vært på juleball i Holmenkollen og, synes jeg, når jeg tenker tilbake på det nå, ihvertfall.
Selv om dette her, ikke er noe jeg har tenkt mye på.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En annen ting, som skjedde, det første semesteret vel, på NHI, (som da lå på Frysja/Kjelsås).
Det var det, at foreleser Lasse Berntzen aka. 'Lasse Liten'.
Tror jeg det var.
Han, dreiv og gikk gjennom et program, på 'tavla' i auditoriet.
Det var vel en sånn prosjektor, sånn at vi så hva som skjedde, på et lerret.
Noe sånt.
Dette var i hoved-auditoriet, til NHI.
Så det var kanskje ca. 100-200 studenter der.
Dvs. hele første-årskullet.
I faget Programmering da, regner jeg med at det var.
Eller 'Innføring i programmering'.
Noe sånt.
Og 'Lasse Liten', han gjennomgikk, et program, som vi hadde hatt i lekse.
(Men som jeg ikke hadde gjort da selvfølgelig.
For jeg var nesten som i en slags trass-alder igjen.
Et ungdomsopprør kanskje.
Påvirket av søstera mi, Pia Ribsskog, og Cecilie Hyde, vil jeg si.
Som flytta opp til meg, da jeg bodde på Bergeråsen, et knapt år før det her da.
Og som vel begge var litt sånn rebell-typer vel.
Noe sånt).
Men men.
Så jeg var så og si aldri på NHI.
Men jeg var mer i sentrum og spiste burgere og drakk halvlitere.
Og jeg leste science-fiction klassikere, som jeg lånte på Hoved-Deichmann, osv.
Men den her dagen, så var jeg tilfeldigvis tilstede da.
(Jeg råleste før eksamene, så jeg stod på de fleste eksamene, hvis ikke alle vel.
Noe sånt).
Men men.
Og de sleit og strevde da, både mine medstudenter, og Lasse-liten da.
Som var helt på bærtur tilslutt.
Og prøvde noe 'idiot-greier', for avrunding.
Det var, et kassa-program.
Hvor mye vekslepenger, skal man gi tilbake osv.
Hva hvis det koster 9.97.
Jo, da skulle kunden få fem øre tilbake.
(For jeg mener at 5-ører fantes enda, på den her tiden.
Ihvertfall 10-ører).
Men men.
Men alle sammen.
Både Lasse-liten og mine medstudenter.
De tok utgangspunkt, i hvor mye, som kunden skulle ha tilbake.
Her var det 3 øre da.
Også rundet de av, på forskjellige måter da.
Men det ble noe problem, hvis kunden handlet for 9999.99 kroner, eller noe.
Så sa jeg noe som var veldig smart da.
Og som ingen andre, av de 100-200 i hoved-auditoriet der, tenkte på da.
Noe som jeg skjønte av meg selv.
For jeg hadde drevet så mye, med programmering, (i Basic da), som hobby, som barn og ungdom, på Bergeråsen.
Jeg sa det, at man burde bare avrunde kjøpssummen.
Til nærmeste 5-øring da.
(Eller om det var nærmeste 10-øring).
Og så legge det beløpet inn i den variabelen da.
Og da ble kjøpssummen 9.95 da.
Og den kronglete problem-funksjonen den funka da perfekt.
Og sa det, at kunden skulle ha tilbake 5 øre.
Istedet for å krongle med avrundinger og unntak og tull og tøys.
Og runde av beløpet som kunden skulle ha tilbake.
Som dem strevde fælt med da.
Og mine medstudenter, fant unntak som gjorde at foreleserens program ikke virket.
Flere ganger fant de unntak, i timen da.
Men hvis man bare rundet av litt lenger opp i programmet.
Altså litt før i programmet.
Som jeg sa da.
(Tenk det.
Foran 100-200 fremmede Oslo-folk mye osv.
Som 19-åring fra Bergeråsen.
Som hadde vokst opp alene osv., og som ikke kunne noe særlig om klær og sånn, som smoking og sløyfe og sånn da.
Men men).
Jeg sa det høyt da, mens alle i auditoriet hørte det da.
Og undret og pønska da.
'Ja, da funker det', sa en annen student da.
Så var den biffen løst da.
For de hadde surra seg så fælt ut på jordet nesten i det programmet da.
Og Lasse-liten svetta da, (han var vel ihvertfall stressa, mener jeg å huske), og dumma seg nesten ut.
Så jeg var ganske flink egentlig.
(Hvis jeg får lov å skrive det om meg selv).
Jeg tror at jeg kanskje egentlig var den beste i programmering, på hele NHI.
(Ihvertfall i den timen).
Av forelesere og studenter, og det som var.
Men, jeg var litt skolelei da.
Så jeg orka nesten ikke å gå på NHI da.
Som var fint egentlig da.
Men jeg var liksom inne i et ungdomsopprør da, (eller noe).
Jeg hadde jo nettopp kommet i puberteten, et par år før.
Så det opprøret, som andre fikk på ungdomsskolen.
(Og som jeg nesten måtte simulere der, for å ikke bli mer mobba enn jeg allerede ble, og bli kalt 'pastor' osv).
Det opprøret, det fikk jeg som høyskole-student da, på universitets-nivå.
Men jeg var jo en og en halv måned for tidlig født.
Fortalte vel faren min meg, tror jeg.
Eller om det var to måneder for tidlig født.
Så jeg måtte ligge lenge i kuvøse, osv.
Etter at jeg ble født, på et sykehus i Drammen.
Så sånn var det.
Så kanskje det var derfor, at jeg var så seint ute, med pubertet og ungdomsopprør, og det som var.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men dette var altså en privat høyskole da.
Og jeg gikk linja for Informasjonsbehandling.
Med noe økonomifag også da.
Så studiene var tilpasset næringslivet da.
Men jeg mangla et par fag, når jeg måtte i militæret.
Og etter militæret, så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn til meg, på Ungbo, hvor jeg bodde da.
Så da fikk jeg ikke tatt ferdig skolen, men måtte tenke på å jobbe, for å få råd til mat, for meg og søstera mi da.
Så sånn var det.
Men det var en ganske fin skole.
Og kanskje det kuleste stedet, som man kunne studere, i Norge, i 1989(?)
Det var nok ikke langt unna, ihvertfall.
For data, eller EDB, som det ble kalt, på den tiden.
Det var det nye, store og kule, på 80-tallet.
Så det var ikke bare nerder akkurat, (vil jeg si), som studerte data da.
(Som det kanskje mye er nå.
Hva vet jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og NHI, det stod altså for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
Så det var jo ganske fint da.
At høyskolen het noe med 'Norge'.
For da var det liksom Norges beste høyskole, for IT da.
Kan man kanskje si.
Ihverfall var vel dette antagelig målet, til NHI.
Hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg er nok ganske intelligent ja, og god til tankearbeid og programmering og sånn da.
Selv om kanskje noen tror at jeg er dum, fordi jeg har jobbet i Rimi(?)
Hva vet jeg.
Men Rimi, det var altså ikke plan A, som var data-jobb.
Og det var heller ikke plan B, som var kontor-jobb.
Det var vel heller plan C, kanskje.
Ikke noe tidligere enn C ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.