PS.
Jeg var også innom Royal Bank of Scotland, (RBS), idag, og fikk bestilt en ny konto, til Godtebutikken.net.
Eller, jeg fikk ihvertfall bestilt en telefon, om en forretningskonto da.
Om muligheten til å få det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Nå ringte faktisk Mr. Beggs.
Han lurte på hvorfor de har sluttet å selge isbre-mint i Norge.
For jeg forklarte først om min forretningside da, og at de hadde sluttet å selge isbre-mint i Norge da.
Og jeg forklarte det, at jeg hadde jobbet som butikksjef, i en av Norge største kjeder, Rimi/ICA.
Og at jeg kjente markedet litt.
Og at jeg har bodd her i Storbritannia, siden 2004.
Og at isbre-mint alltid har vært solgt i Norge, siden 1970.
(Eller så lenge jeg kunne huske, ihvertfall).
Men at i de senere år, så har de sluttet å selge isbre-mint.
Men hvorfor de har sluttet.
Det kunne jeg ikke si sikkert.
Men jeg kunne prøve å gjette.
Og det jeg sa da, det var at det kunne være fordi at i Norge, så er aktørene, innen grossist og detaljist-leddet.
Disse gruppene er så store og mektige.
Og isbre-minten, den tror jeg ble markedsført, av en av de mindre aktørene på markedet.
(Uten at jeg engang husker hvem det var).
Men at den nok kanskje har blitt skviset ut, av en av de store 'kjempene', på grossist-markedet.
Det er sånn jeg forestiller meg at det er.
Men men.
Men Mr. Beggs, snakket om 'business-plan'.
Og det har ikke jeg hørt om før, skal jeg være ærlig.
Jeg har ikke gått på BI.
Men men.
Jeg har jo gått Handel og Kontor da.
Så da følte jeg meg litt dum gitt.
For jeg forklarte det, at jeg har jobbet som selvstendig næringsdrivende tidligere.
Men at dette er den første netthandelen, som jeg setter opp.
Så 'business-plan'.
Nei, det var litt fremmedord for meg.
Men jeg forklarte det, at jeg gikk på Employment Zones, hos Sencia, og at jeg var lovet hjelp med markedsføring osv., fra dem.
Fra Mr. Ellis der.
Men men.
Men Mr. Beggs, skulle sende meg noen brosjyrer, om 'business-plans' osv.
For han ville ha min business-plan.
Før han avtalte å sette opp et møte.
Så da skulle jeg få noe brosjyre om det her i posten da, (sa han ihvertfall).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Mr. Beggs forklarte også det, at han ikke trodde det, at det var lov å selge matvarer til Norge.
Men da forklarte jeg det, at Norge var i EØS, og var del av EU's indre marked.
Og at jeg også selger til resten av Europa da.
Og at det bare er jordbruksvarer, som ikke er lov å selge til Norge.
(Pluss tobakk og alkohol da, det glemte jeg å fortelle om).
Men men.
PS 5.
Og hvordan jeg kjenner markedet i Norge, for dagligvarehandelen osv., litt.
Jo, det er fordi at min tidligere butikksjef i Rimi.
På Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenberg.
Hu fikk meg til å ta en 'drittjobb' der.
Som het Returboka, eller noe sånn.
Altså, i gamle dager, så var det sånn.
At hver gang, som en vare ble ødelagt i butikken.
'Brekkasje', som det ble kalt.
Så skrev vi det opp, i en retur-bok.
Og en gang i året kanskje.
Så måtte vi ringe de her firmaene.
Og da så jeg jo, at det var noen grossister, som hadde mange varer.
Og andre som hadde få varer.
Noen grossister/agenter, hadde varer innen forskjellige varesegment.
En her og en der.
Mens andre hadde alle varer i et segment da.
Men disse returbøkene, de er ute av butikkene nå.
(Ihvertfall ute av Rimi-butikkene).
Og Rimi bare kaster svinnet, og får heller rabatter, fra leverandørene.
Men noen varer, var det ikke vits i å prøve å få retur på, sa Falkenberg.
Noen leverandører, kunne man bare gi opp.
Det var Forma, (som har Melange og Soft Soya).
Margarinen, den skulle bare kastes i søpla, sa Falkenberg.
Så den var det nok noe spesielt med.
For det rynka jeg litt på nesa av, husker jeg.
For det var vel ikke sånn vi egentlig skulle gjøre det.
Men men.
(Nå husker jeg det.
Melange margarin.
Hvis det var brekkasje på de.
Så skulle vi ikke engang skrive dem opp, sa Falkenberg.
Men bare kaste de i søpla.
Og det var ikke sånn 'kosher' da.
Det skulle egentlig skrives opp et sted, sånn som jeg hadde forstått det.
Så da rynka jeg litt på nesa, husker jeg.
Da Falkenberg sa det.
Men men).
Og Meieriet, de var det bare å glemme å få retur av.
Hvis jeg husker riktig.
Jeg er litt trøtt nå, så jeg husker ikke hvem andre som var 'kjipe'.
Men Ina på Ringnes, hu var alltid sur.
Når hu ringte, for å motta vår bestilling, på øl og brus da.
Så sånn var det.
Det var sikkert fler som var 'dumme' og.
Og Marianne, som begynte som assistent der, etter meg.
Hu måtte også ta retur et år.
Når hu var ny der.
Så da ble det nesten som syvende far i huset, på Rimi Nylænde.
For først så kom selgerne, husker jeg, for å prate med Elisabeth Falkenberg, om retur.
Så sa Falkenberg, at nei, det var ikke henne.
Så spurte dem meg, så måtte jeg sende dem videre til Marianne.
Som var aspirant kanskje da.
Ei fra Oslo Øst vel.
Ei litt rølpete jente.
Som likte broren min, Axel Thomassen fælt.
En gang, som jeg dro ut med broren min, (for han måtte ha det litt sånn kult, for å gidde å møte meg, trodde jeg).
På Valentinos, (for broren min var så ung), 18-19 år kanskje.
Så møtte vi Marianne, fra butikken hvor jeg jobba da.
Eller hadde jobba.
Det er mulig jeg jobba på Rimi Bjørndal, når det her skjedde.
Så råflørta Marianne, med broren min Axel, i Torggata, en natt til søndag.
Axel sa han hadde dame, (Heidi fra Son).
Så svarte Marianne.
'Suger a da, jæ svæljer og jæ'.
Så hu Marianne var ei sånn skikkelig rølpe-jente.
Hu gikk visst fælt mye på Valentinos.
Sammen med Wenche Berntsen og Charlotte vel, fra Rimi Mortensrud vel.
Så de var skikkelige party-jenter, husker jeg at 'Jan-ern' aka. Jan Henrik.
(En som seinere jobba på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa).
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.