PS.
Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?
(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).
Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.
(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.
Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.
Og da lurte farmora mi og faren min fælt.
Og jeg kikka også.
Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.
For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.
Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.
Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.
Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).
Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og 'kringkasta' det da.
(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.
Hvem vet).
Og Ågot var veldig 'var', så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte 'vår' eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog