Hjemmetysker er en navnlig tidligere anvendt betegnelse for medlemmer af det tyske mindretal i Sønderjylland.
Betegnelsen opstod blandt danskere i midten af det 19. århundrede for en person, der talte dansk, og som ofte havde et danskklingende navn, men som følte sig som tysk. Oprindelig var det i kampen mellem dansk og tysk tænkt som en nedsættende betegnelse i betydningen hjemmelavet tysker. Fra dansk side stod man uforstående over for, at en befolkningsgruppe, som skulle være af dansk afstamning, kunne føle sig som tyskere. Der gjaldt en ofte negativ vurdering af hjemmetyskerne, som blev betragtet som nationale forrædere eller i hvert fald ansås at følge en forkert vej. I den tyske lejr tog man efterhånden betegnelsen til sig uden at gøre den til genstand for nærmere analyse.
http://da.wikipedia.org/wiki/Hjemmetysker
Så Berger Museum, de glemmer hjemmetyskerne, mener jeg.
Og det er enten historieløst eller historieforfalskning, vil jeg si.
Jeg har en danskfødt mormor, og jeg skjønner det, at navnet Jürg, som i Jürg Jebsen, som grunnla Fossekleiva fabrikker på Berger, ikke er et dansk navn, ihvertfall.
Her er mer om dette:
Jürg Jebsen grunnla ullvarefabrikk i Fossekleivane i Berger i Vestfold.
http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen
Så det er noe hjemmetysk, over dette som Berger Museum driver med nå, synes jeg.
Jeg skjønner det, at hjemmetyskerne har flytta seg fra Sønderjylland, til Nordre Vestfold, på denne tiden, siden dette utrykket 'hjemmetysker' oppstod, i Sønderjylland, for et eller to hundre år siden.
Min farmor, Ågot Mogan Olsen, hun jobbet som tjenestepike, for en Jebsen-direktør, på Berger, under krigen.
Og da hadde han bestilt dram, på rasjoneringskortet, til farmora mi.
Men postmann' hadde sagt fra, og da tok Ågot med seg flaska ned til 'n Ola, som var broren hennes, har min grandonkel Idar Sandersen, fra Bergstø ved Holmsbu, fortalt meg på telefonen, i forrige uke.
Men Ågot sa også, på 80-tallet, at 'de var ikke noe snille med tyskerjentene'.
Og da, så lurer jeg på, om bestemor Ågot, gikk for å være tyskertøs etter krigen.
Direktør Jebsen fikk nok et grep på bestemor Ågot, under krigen, på grunn av dram-flaska, fra Drammen.
Og da har nok bestemor Ågot gått for å være tyskerjente, etter krigen, kan det tyde på.
Så å gjøre som Berger Museum, å si at disse Jebsen, var fra Danmark.
Hvis de hadde vært fra Nord-Jylland, eller Fyn eller Sjælland, ja så kanskje.
Men ikke når de er hjemmetyskere fra Sønderjylland/Nord-Slesvig.
Hjembyen til Peter Jebsen, Kroager, ble hærtatt av tyskerne/preuserne, etter at han hadde flytta til Norge.
Og i 1889, da Jürg Jebsen kalte produksjonslokalet, i Fossekleiva fabrikker, for 'Tyskland', så var Sønderjylland/Nord-Slesvig og hans farfar, Peter Jebsen, sin hjemby, Broager, en del av Tyskland, som man kan si det Wikipedia-sitatet ovenfor, som jeg gjentar her:
Så, siden jeg er kvart dansk, (men ikke har bodd i Danmark, men har slekt fra Danmark, og har lest mye om Danmark, på internett).
Dette er nok et traume for Danmark, dette med Sønderjylland, og Slesvig.
Danmark har mistet landområder til Sverige og Tyskland, og hadde jo også Norge og Island.
Så de er nok litt flaue nå, siden de bare har noen få øyer og Jylland.
Men men.
Så å kalle disse dansker, jeg tror at dansker nok ville kalt de quislinger, siden de dyrket Tyskland så høyt, og kalte fabrikklokalet sitt for 'Tyskland', under den tyske okkupasjonen av Sønderjylland.
PS.
Altså, i tilfelle dere har glemt det, så var jo Tyskland, den eneste nasjon, som har okkupert Norge, siden grunnlovens dager, i 1814 og selvstendigheten fra Sverige, i 1905.
