onsdag 8. september 2010
I 1998, så sa noen, at det fantes en mafia, i Oslo
PS.
Broren min, Axel Thomassen, han driver jo restauranten Oskar Braaten, på Torshov, i Oslo.
Det står at en mafia, dominerer restaurant-bransjen i Oslo.
Kan det være sånn, at broren min, Axel Thomassen, er med i denne mafiaen?
Hvem vet.
Det ville vel ikke vært usannsynlig kanskje, å tro dette, når man vet hva som foregår.
(At jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n" der, som jeg har skrevet om på bloggen, mange ganger).
Men dette er vel egentlig politiarbeid, vil jeg si.
Men Politiet i Norge, de er kanskje ikke tøffe nok da?
Enten det, eller så går de ikke etter boka.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Fra artikkelen ovenfor, så virker det også sånn, synes jeg, som at det er de vanlige folka, ansatt i restaurant-bransjen, som må si fra om tilstandene der.
Om at det finnes en slags mektig 'Oslo-mafia', eller hva man skal kalle det.
(Kanskje det er disse som har tullet med meg, i Rimi?
At f.eks. folk som Jan Graarud, Kjetil Prestegarden, eller Anne Neteland sin ambulerende, i år 2000, (Håvard?), var med i denne mafiaen, de og?
Det er ihvertfall disse tankene, som dukker opp i huet mitt, når jeg fordøyer den artikkelen ovenfor nå).
Mens politiet, det virker nesten som at de vil dysse ned dette.
At de vil dekke over at det finnes en sånn mektig mafia i Oslo.
(Som kanskje for det meste har hvite/norske folk i seg, og som ikke er den samme mafiaen, som den albanske/jugoslaviske mafiaen, da kanskje?
Hvem vet).
Så det virker som at politiet ikke forteller til folk, hva som foregår, synes jeg.
Men at politiet driver med noe slags 'cover-up', og feier dette under teppet, synes jeg.
Sånn virker det ihvertfall for meg, etter å ha lest artikkelen ovenfor.
Og etter å ha prøvd å få rettighetene mine, fra Kripos og Politiet i Oslo, blant annet, etter at jeg overhørte det her, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003.
Så dette var ikke bra, fra politiet, synes jeg.
For det heter jo, at det skal være åpenhet i samfunnet.
Men dette synes jeg minner om hemmelighold, hvis jeg skal være helt ærlig.
Så her er det nok mye råttent i Norge, (og kanskje spesielt i Oslo, kan de vel tyde på), hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Da jeg var på Rimi-seminar, på Storefjell, høsten 1998, så fikk alle vi Rimi-butikksjefene, som var der, en ullgenser, av merke Vegard Ulvang
http://www.na24.no/article2979435.ece
PS.
Skulle vi ha skattet for den ullgenseren da, som kanskje var verdt 1000 kroner, lurer jeg på nå, når jeg leser om de gavene til norske politikere, i NA24, osv.
Jeg har noe som kalles ømfintlig hud, sa en lege i Svelvik en gang.
Når faren min tok meg med dit, etter at jeg klagde på det, at sånne stil-longs klødde, som 9-10 åring.
Så jeg er ikke så glad i sånne ullgensere.
Så jeg ga min Vegard Ulvang-genser, til broren min Axel, etter at jeg hadde kommet hjem fra det seminaret.
Og søstra mi fikk masse Pringles-bokser osv., som vi fikk masse av der.
Og et annet år, så fikk min søsters sønn Daniel, han fikk en sånn CD-walkman av meg, som jeg vant i en konkurranse der oppe, (på Storefjell), som vårt lag, (Per Øivind Fjellhøy sitt distrikt), vant.
(Jeg hadde CD-spiller i bilen og trengte ikke CD-walkman akkurat.
Og jeg tror ikke at søstera mi ville ha den.
Noe sånt, jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men men).
(Det her må ha vært høsten år 2000, mener jeg).
Høsten 1999, så var jeg ikke med på noen konkurranser der oppe, for da hadde mora mi, Karen Ribsskog, nettopp dødd.
Så da satt jeg ikke på med Rimi-bussen opp dit.
Da bare kjørte jeg opp selv, til Geilo, på fredag morgen.
Og kjørte tilbake ned til Oslo, på fredag kveld.
For da var det noe informasjon da, som jeg burde få med meg, sa distriktsjefen min det året, som var Jan Graarud vel).
Men skulle broren min ha skattet for den ullgenseren da?
(Som kanskje var verdt 1000 kroner).
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte en ny e-post til JET, angående CV og et kurs i Web-design, som jeg har meldt meg på
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
CV
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 8, 2010 at 4:05 PM | |
To: "Hartley, Gillian" <Gillian.Hartley@liverpool.gov.uk> | ||
|
Jeg sendte en ny e-post om pensjon
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FORESPØRSEL PENSJON.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 8, 2010 at 3:46 PM | ||||
To: "Lunde, Åse-Berit" <Ase-Berit.Lunde@nav.no> | |||||
|
Noen søker på at jeg skal ha drept mora mi. Det er ikke sant, dessverre
PS.
Det som skjedde, da mora mi døde.
Det var dette.
Den samme måneden, som jeg ble butikksjef, så fikk mora mi diagnosert brystkreft.
Det husker jeg at søstera mi ringte og sa.
Det var da jeg var på butikksjef-seminar, på Storefjell, med Rimi, høsten 1998.
Den samme uka som jeg begynte som butikksjef.
(Så det var kanskje en litt rar tilfeldighet?
At disse tingene skjedde samtidig, mener jeg.
Men men).
Og et år etter, så var mora mi død.
Og jeg trodde det var pga. brystkreften.
Men, en lege i Helgeroa, (som var legen til mormora mi).
Han hinta litt om, syntes jeg, da jeg var hos han, i forbindelse med at onkel Martin, ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, etter at jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.
Dette var i 2005.
Og da hinta han Dr. Ness, i Helgeroa, om at mora mi hadde tatt selvmord, mener jeg det var.
Men, ingen i min familie har sagt noe til meg, som skulle tyde på at det var snakk om noe annet enn den brystkreften.
Mora mi fikk cellegift, på Radiumhospitalet.
Men hun mista ikke håret, men hu fikk grått hår da.
(Noe jeg syntes var litt rart, at hu ikke mista håret av cellegiften.
Men men).
Så det var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Det var onkel Martin, som fant mora mi, i Drøbak, der hu bodde.
Da hadde hu visst hatt noe slags sammenbrudd da.
Og søstera mi ringte meg, så kjørte jeg ned til Moss sykehus da.
Og besøkte mora mi, høsten 1999.
Og søstera mi og Axel satt på.
Dette var en søndag vel, mener jeg.
Og noen dager seinere, så ringte søstera mi, og sa at mora vår var død da.
Og da vi var og besøkte mora vår, så satt hu i rullestol.
Men hvorfor hu gjorde det, det veit jeg ikke.
Men Martin, han var litt som en klegg, rundt alt det her.
Han fant mora vår.
Og han skulle også bli med og ha noen ting i boet, etter mora vår.
Enda Martin ikke egentlig skulle hatt noe arv, etter mora vår.
Men jeg tenkte ikke på det boet, til mora vår, i Drøbak, som noe særlig verdt.
Så jeg så på det mest som et ork.
(For mora mi var så uhygenisk, osv., husker jeg.
Så jeg så på f.eks. tallerkner og sånn, og glass, som noe ekkelt, for hu vaska ikke opp ordentlig.
Og jeg syntes ikke at hu hadde noen særlig fine ting da).
Så det med å dele boet etter mora mi.
Det kalte søstera mi, 'å rydde'.
Så jeg våkna aldri opp av det.
Det er første gang jeg har drevet med noe sånn dødsbo-greier.
Og jeg bare svarte helt vilkårlig, om jeg skulle ha det og det.
Men de andre har kanskje tatt det her dødsviktig.
Det her med delinga av boet etter mora mi.
Jeg hørte at onkel Martin klagde på meg, i 2005, på at jeg fikk alle bøkene, etter mora mi.
Men hva gjorde onkel Martin der i det hele tatt da?
Jo, søstera mi, hadde invitert han til å bli med, å dele boet etter mora mi.
Derfor har jeg klagd til Tingretten i Follo, for søstera mi, Pia Ribsskog, var arbeidsledig da.
Og det passet at hun fikk jobben, å dele boet etter mora mi.
Siden jeg var travel Rimi-butikksjef.
Men, søstera mi gjorde det ikke riktig, synes jeg.
Siden hu hadde med onkel Martin der.
Så han var litt som en klegg kanskje, under den prosessen.
Så det har jeg også klaget på, til Tingretten i Follo.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog