|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av noen muslimer som tuller med meg
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Sep 19, 2010 at 11:05 PM | |||||||||||
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||||||||||||
| ||||||||||||
PS.
Her er vedleggene:
søndag 19. september 2010
Jeg sendte en anmeldelse, til Politiet i Drammen
Anmeldelse av noen muslimer som tuller med meg
PS.
Her er vedleggene:
Noen barnslige folk i Mekka søker på 'Erik Ribsskog spiser sin egen sæd til frokost'. Fy faen
PS.
Det var også noen amerikanere som var like barnslige:
PS 2.
Enda mer av det samme:
PS 3.
Enda mer tull, fra flere:
Noen søker på 'Morten Woll banket opp Erik Ribsskog på 90-tallet'. Jeg har aldri fått bank, men jeg fikk et spark i tryne en gang, fra en utlending
PS.
Hvis ikke det her var han 'sværingen', som jeg og broren min, Axel Thomassen, havna i bråk med, i Ullevålsveien, en gang vi gikk hjem fra byen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Men jeg fikk ikke bank av han, akkurat.
Han dytta broren min, så han falt, og ble liggende på bakken.
Og så dytta han meg, inn i det gamle Rikshospitalet, eller noe.
Og jeg spratt tilbake.
Og så stod vi bare å prøvde å psyke ned hverandre, eller noe, i fem minutter kanskje.
Men han var jo dobbelt så stor som meg.
Men jeg tenkte at det var min eneste sjanse.
At hvis jeg så at han kom til å slå, så ville jeg slå samtidig.
For Axel bare lå på bakken, og gjorde ikke noe forsøk på å komme seg opp.
Enda han var større enn meg, og Axel hadde også svart belte i karate og kung-fu.
Så Axel overlot til meg, på 80 kg. å hamle opp med en kjempe på 150 kg., kanskje.
Så kom Politiet da, og stoppa det.
Men Axel lata som om at han var en 'baby', og hu kvinnelige politibetjenten skrev han ikke opp da.
(Enda det var Axel som lo av han 'sværingen' da, og provoserte han til å starte bråket da).
Men jeg ble skrevet opp, av en kort politi-kar, fra Toten, eller noe.
Så lurte jeg på hva det ville si, at jeg ble skrevet opp.
Så svarte ikke han fra Toten eller hu politidama noe.
Men han 'sværingen' sa, 'vet du ikke det engang'.
Og Politiet sa at jeg og broren min måtte gå.
Så jeg fant aldri ut hva som skjedde.
Men dette var nok da noe hemmelig register da, som politiet i Oslo har, virker det som for meg.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den gangen jeg ble sparka i trynet.
Det var da David Hjort og Thor Arild Ødegaard, fra jobben, (jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), hadde mast på meg, for å få meg til å bli med ut på byen, en lørdag.
Jeg orka ikke mer mas, så jeg ble med dem ut da, og møtte dem på Oslo S.
Så skulle de på Valentinos, for de hadde med ei ung jente, som jeg ikke visste helt hvem var da.
(Ei med svart hår, fra Bjørndal vel).
Også kom vi til Torggata, og da møtte vi to utlendinger, som var på 'krigsstien'.
Ødegaard sa seinere, at begge var pakistanere, men jeg trodde først at han laveste av dem, som sparka meg i trynet, var marokkaner.
Men men, hvis Thor Arild Ødegård sier at dem var pakistanere, så stemmer vel sikkert det.
(Siden han er fra Oslo, og er mer vant til utlendinger, enn meg, mener jeg, som er fra Berger i Vestfold da, hvor det ikke bodde noen utlendinger, (annet enn folk som var adopterte vel), da jeg vokste opp).
Det virka som at han som sparka meg i trynet, var noe kampsport-ekspert, eller noe.
Men de utlendingene bare spurte meg, (uten at jeg hadde sagt noe), 'er du norsk?'.
Og før jeg fikk sagt noe, så fikk jeg et spark i trynet da.
Så begynte David Hjort og Thor Arild Ødegaard, å slåss med de her utlendingene da.
Og jeg gikk inn på en pub, (Den Runde Tønne?), som var like ved, for å vaske bort blodet i trynet, (og for å se an om jeg måtte på legevakta, eller noe, for sålen til støvelen/skoen, til han som sparka, reiv bort huden, på et lite område i trynet mitt da. For han sparka et slags 'round-kick', eller noe, tror jeg at David Hjort kalte det. Så jeg så ikke sparket, for han sparka sånn at foten hans var i en blindsone, for meg, (og det var vel også ganske mørkt), før jeg plutselig fikk sålen hans i trynet, ovenfra og nedover, på skrått kanskje. Så sparket var ikke så hardt, men litt av huden i trynet mitt, festa seg på, (eller ble revet av med), skosålen hans da. Så sånn var det).
(Etter at de utlendingene hadde begynt å gå videre da, sånn som jeg skjønte det).
Så gikk jeg ut, og da ringte Ødegård, til politiet, (fra en telefonkiosk).
Så kom politiet, ganske raskt, til ved McDonalds i Storgata der, var det vel ca.
Men politiet hadde ikke kontrollen.
Det var ganske mørkt, og ingen visste hvor David Hjort var.
Men jeg var sjefen hans, fra jobben.
Og dette ble nesten som en Rimi-bytur da, eller noe.
Så jeg ropte på Hjort, og ba han pelle seg bort til oss andre.
Der også politiet stod.
Men da skjønte jeg det, at politiet ikke hadde helt kontrollen.
Og Ødegaard, (som var en ganske kjent Oslo-DJ, under navnet 'DJ Toro'), han sa ikke til politiet, at vi mangla en person.
Og Toro, han snudde seg bort, han turte ikke å la de utlendingene se trynet hans engang.
For han var mye ute på byen, som han sa til politiet.
Det var jo jeg og, ihvertfall på den måten, at jeg bodde på St. Hanshaugen, som lå i Oslo Sentrum da.
Men men.
Men siden folka var redde, og siden det så ut som for meg, at politiet ikke hadde helt kontrollen.
Og siden han største av de utlendingene, ikke slutta helt, selv om politiet var der, (virka det som for meg, ihvertfall).
Så tenkte jeg det var best å bare komme oss vekk derfra.
Jeg syntes jeg måtte ta vare på de andre fra Rimi, siden jeg var sjefen deres.
Så jeg blåste i å dra til Legevakta.
Og siden Toro var redd, og siden jeg ikke ville la de 'gærningene', fra Rimi Bjørndal, (dvs. Toro og David Hjort og hu jenta de kjente), gå rundt der alene, blant de farlige utlendingene.
Så bare dro jeg med hele haugen hjem til meg, på St. Hanshaugen.
Så fikk vi kontroll, tenkte jeg.
Istedet for at alle, eller noen av oss, fortsette å vasse rundt i sentrum, og havne i bråk med de her utlendingene da, som var ganske tette/svære og vel også kampsport-eksperter, sånn som det virka som for meg.
Og det var nesten sånn, at de fikk hjelp, av andre folk som også var i sentrum da, virka det litt som for meg, fra da vi ikke fant David Hjort, mens politiet var der.
Som at noen at folka som så på da, kanskje ville ha hjulpet han utlendingen.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men men.
Så dro vi opp til meg, og kjørte innom Shell på St. Hanshaugen, og kjøpte noe potetgull, eller tortilla-chips.
Også dro de andre ut på byen, et par timer seinere da.
Men jeg fikk et sånt skikkelig sår i trynet.
Fra skoen til han utlendingen som sparka meg i trynet da.
Så jeg holdt meg hjemme fra byen den kvelden gitt.
Så måtte jeg gå med et sår i trynet da, på jobben, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i et par-tre uker da, etterpå.
Så sånn var det.
Så sånn er det nesten å gå ut på byen i Oslo, synes jeg.
Selv om man ikke er ute etter bråk, så er det mange som blir veldig lett provosert.
Det er nok at man er norsk omtrent, virker det som, noen ganger.
Men men.
Så man må nesten regne med å få seg en på trynet en gang i blant vel, hvis man er en del ute på byen.
Selv om man er en fredelig og sivilisert person, som meg.
Pga. misforståelser eller folk som blir lett provoserte da.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Det her mener jeg må være faren til min kusine Rahel Savoldelli, nemlig Reto Savoldelli. Er han i noe Malteserordenen tro? Hm
http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/
PS.
Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.
Her er mer om dette:
Guten tag
Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har....
|
Olav <noreply-comment@blogger.com> |
Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og 'Haldis-familien' da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om 'bad rays', eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle 'dårlige bølger'.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med 'bad rays', og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn 'hippie-tull' og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn 'Ågot-huset', på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu
http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts
PS.
Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.
Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som 'Ågot-huset', Sand, Strømm og Berger, osv.
At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.
Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.
Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
De kom jo tilbake igjen de e-postene til Märtha, så da måtte jeg sende de på nytt. Søren alts
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Märtha
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 18, 2010 at 11:49 PM | |
|
To: kurs@astarte-education.com | ||
| ||
PS.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Märtha 2
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 18, 2010 at 11:53 PM | |
|
To: kurs@astarte-education.com | ||
| ||
PS 2.
Her er enda mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Märtha 3
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 18, 2010 at 11:55 PM | |
|
To: kurs@astarte-education.com | ||
| ||
