Det mener jeg min mor, Karen Ribsskog, har sagt.
Jeg hadde en teddybjørn, som liten.
En med bevegelige armer og den var lys brun-farget vel.
(Eller nesten gyllen vel).
Og den kalte jeg Bamse Brakar, etter mora mi sitt forslag vel.
Og den var i dåpsgave, fra Meme, tror jeg.
Hunden vår Rex, bet av et øre, av den bamsen, da vi bodde på den hytta, ute i Brunlanes.
(Rex var en engelsk setter).
Rundt 1974/75 vel.
Det som så skjedde, var at jeg hadde med den bamsen, (av en eller annen grunn), på et av våre relativt hyppige besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, etter at de flytta dit fra Sætre, i 1975 vel.
Og da foreslo bestemor Ingeborg, å strikke på et nytt øre, av brunt bomullsgarn, til den bamsen da.
Men, jeg syntes ikke at det ble så fint, så jeg klippet senere bort dette, med saks da.
Men men.
Da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så hadde jeg ikke lyst til å ta med meg alt av leker osv., fra oppveksten, på studentleilighet, i Oslo.
Men det som skjedde, var at faren min, han tømte leiligheten 'min', (hvor jeg hadde vokst opp alene), i Leirfaret, på den samme tida, som jeg hadde russetid og eksamensstri, ved Gjerdes VGS., i Drammen.
Jeg jobba også relativt mye, på CC Storkjøp, det skoleåret.
Og plutselig kom jeg hjem fra jobb en dag, og da hadde faren min, Arne Mogan Olsen, og Erik Thorhallsson, (som jobba for faren min).
De hadde revet ned plakatene mine og sånt, fra veggene og kasta det meste av det.
Og lekene mine, (sånn som Bamse Brakar), og en tinnsoldat jeg fikk av min morfar, Johannes Ribsskog, som 5-6 åring vel, mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Samt autografer, fra den tidligere Everton-spilleren, Andy Gray.
Og mine gamle lego-leker og togbane fra onkel Martin vel.
Alt sånt, det ble kastet, tror jeg.
Faren min sa at tingene fra Leirfaret, lå i det gamle huset han hadde kjøpt.
(Et dødsbo).
I Sandsveien, på Sand.
Men jeg gikk dit mange ganger, og kunne ikke egentlig finne noe særlig av mine ting der, (i alt det rotet som var der, osv).
(Untatt en Everton-vimpel, som jeg kjøpte i London, sommeren etter at Everton vant UEFA-cupen vel, som vel var i 1985 vel.
Men den vimpelen så litt skada ut da vel.
At den hadde fått en brette-kant, eller hva det heter).
Så ingen tilbydde seg, å lagre de gamle lekene mine osv.
Så det var nok egentlig ingen som brydde seg, i min fars familie, vil jeg si.
Så nesten alle disse tingene, som jeg hadde fra oppveksten min, i Leirfaret, de er nok tapt nå, dessverre.
Og har vært det, siden 1989.
Så jeg har vel ingenting igjen, fra oppveksten min, hos mora mi, i Larvik, på 70-tallet.
Ei heller Bamse Brakar.
Det eneste må bli søstera mi, Pia Ribsskog.
Men hu er ikke noe særlig å spare på, synes jeg.
Så sånn er nok det dessverre.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog