PS.
Der var det en 'flokk' med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.
Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.
Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.
(Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).
Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.
Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.
Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.
Men men.
Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:
PS 3.
Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):
PS 4.
Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.
Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.
Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.
Et ektepar i 30-åra vel.
Mannen var politimann.
De gikk også søndagstur.
Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).
Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.
Så jeg kjente ikke de så godt.
Så det var første gangen jeg var inne hos dem.
Jeg fikk brødskive med sukker på.
Det hadde jeg aldri spist før.
Men han politimannen, sa at det var godt.
Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
(For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.
Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.
Av en eller annen merkelig grunn vel).
Så kom bestefar Johannes, og henta oss.
Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.
Så kom mora vår og henta oss der vel.
Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.