PS.
I nabohuset der, så bodde Inger Lise og dem vel.
Hu var vel et år eldre enn meg, tror jeg.
Eller like gammel.
Noe sånt.
Men hu hang vi ikke så mye med.
Men det pleide å dukke opp noen jenter der, som ropte på 'Erik og Pia'.
Og det var Jorun og de, mener jeg.
Jorun, var vel et par år eldre enn meg.
Og hu var veldig glad i sånne Lovehearts-godteri.
Som hu noen ganger, (ihvertfall en gang), ga til meg, og leste hva som stod på dem da, på engelsk vel.
Men men.
Jeg hadde også en kamerat, som het Morten vel, som var på besøk engang jeg rappa noe øl og brus, hver gang jeg gikk ut en annen dør vi hadde, der hvor Grans-øl kassa og Grans-brus kassa stod.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En gang, som jeg var tre-fire år da.
(For vi flytta dit, da jeg var tre år.
Og flytta til Brunlanes, da jeg var fire år).
Så sendte mora mi meg, på Samvirkelaget, en morgen, for å kjøpe to liter melk.
Jeg tror det her var før 2-literne kom.
Så det var snakk om 2 x 1 liter melk da.
Og det var før Lettmelka kom.
Så det var snakk om H-melk da.
Men men.
Men så var de utsolgt for melk, på Samvirkelaget.
(Jeg lurer på om dette kan ha vært den første hverdagen etter påskeferien, eller noe).
Og da, så gikk jeg til en annen butikk.
(Ikke den jeg pleide å kjøpe karameller i, av en eller annen grunn.
(Kanskje melkebilen stod utfor der, sånn at det var vanskelig å gå fram dit?)
Men til en butikk som var litt lenger unna, ned mot sjøen).
Men der var de også utsolgt for melk.
Begge butikkene venta på melkebilen.
Så jeg gikk tilbake til Samvirkelaget.
Og de hadde vel fortsatt ikke fått melk.
Så da kjøpte jeg godteri, for de 3 kronene, som jeg hadde fått sendt med meg, av mora mi.
Så skjønte jeg det, når jeg kom hjem, at jeg ikke måtte vise godteriet, til mora mi.
Så jeg gjemte det, rett på innsida av gjerdet til naboen, eller noe, mener jeg.
Så lurte mora mi fælt på hvor penga var.
Så sa jeg det, at jeg hadde mista de kronestykkene, nedi et sånt sluk, mellom fortauet og veien.
(Et sånt sluk for regnvær, osv).
Så kom plutselig mora mi og sa det, at noen fylliker hadde lagt noe godteri i hagen til Inger Lise og de, som hu hadde funnet da, og spiste opp vel.
Så da måtte jeg konse for å ikke avsløre meg selv, må jeg innrømme.
Men men, jeg klarte såvidt å holde fatningen.
(Jeg innrømte ihvertfall ikke noe).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.