PS.
Bussburger'n hadde gode burgere, så jeg pleide å dra innom der, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, etter at jeg flytta til Oslo.
Og hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, begynte også å jobbe der faktisk.
Men det gikk nedover med det stedet, og en gang jeg var der, med broren min Axel, (det året jeg leide et rom av dem, på Furuset, skoleåret 1990/91 vel), så ble jeg angrepet av en skummel narkoman der, når jeg skulle innom og kjøpe burger, sammen med Axel da.
(Det må vel ha vært sommeren 1991, like før jeg og Øystein Andersen og Glenn Hesler og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, dro på camingtur, til Gøteborg.
Det må ha vært den gangen, som broren min Axel, maste til seg myntsamlingen, med gamle mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot.
Og jeg ga også Axel noen fotografier, av vår danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som min mormor, Ingeborg Ribsskog, hadde sendt med søstera mi Pia, tror jeg, til 'Ågot-huset', sammen med memoarene, til Ingeborgs grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
Men men.
Og jeg spurte en gang, etter hu Gry Johansen der.
På Bussburger'n.
En gang ut på 90-tallet, når jeg skulle besøke bestemor Ågot da.
Antagelig i 1991 en gang.
Og så svarte hu Drammens-jenta, som jobba der, at hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, hadde fått sparken hos dem.
Også spurte jeg om hvordan det kunne ha skjedd, at hu Gry Johansen hadde fått sparken.
Også svarte hu Drammens-jenta at, 'ja, spørr henne om det du'.
Også lo a litt vel.
(Eller ihverfall smilte vel).
Så der var visst noe som hadde foregått.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det med Gry Johansen, på Bussburger'n.
Det kan også ha vært sånn, at jeg spurte om Gry Johansen jobba der fortsatt.
Og at hu Drammens-jenta svarte, noe sånt som, 'nei, hu har slutta'.
Og så ble jeg kanskje litt overraska og nysgjerrig da, og spurte om hvorfor hu Gry Johansen hadde slutta der.
Og så svarte hu Drammens-jenta, noe sånt som, 'ja, spørr henne om det du'.
På en sånn munter-aktig måte, eller hva man skal kalle det.
Som at noe var morsomt, eller noe, ihvertfall.
Syntes jeg at jeg merka, på tonen hennes.
Men men.
Så det er mulig at det var sånn det var.
(Det her er jo cirka 20 år siden nå så.
Så jeg må tenke meg om et par ganger her, merker jeg, for å prøve å få det riktig).
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.