PS.
Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).
Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.
Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).
(Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).
På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.
Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.
Men men.
Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.
Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.
(I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).
Men men.
Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.
Men det fikk da være måte på, mente jeg.
Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.
Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).
Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.
Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.
(For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).
Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.
For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).
Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.
(For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).
Men men.
Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.
Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.
Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jula 1988, så ble det litt dumt.
For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.
Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.
Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.
Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.
For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.
Men men.
Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.
(Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).
For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.
Men men.
Og plutselig, like før jeg sovna.
(Jeg var jo 18 og et halvt år.
Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.
Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.
(Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).
Men men).
Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.
Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.
Kun iført en sånn tettsittende, hvit 'body', med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).
Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.
(Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).
Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.
Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).
Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet 'mitt', kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.
(Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.
Men men).
Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.
Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?
Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?
Hvem vet.
Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.
Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.
Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.
Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.
Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.
(Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).
Men men.
(Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, 'da IQ-en ble delt ut', for å si det sånn.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.