Hei,
dere skriver at arv ikke er viktig, men i Norge, så er det vanlig at folk får arv etter sine foreldre.
Jeg er ikke kommunist, eller noe, jeg, og jeg blir litt vonbråten, når jeg tenker på at f.eks. folk i klassen min, får arv etter sine foreldre, men ikke jeg.
I Norge har det f.eks. i flere tusen år, vært tradisjon å navngi folk etter fedrene.
Så at arv etter sine foreldre, ikke skal være viktig, det er nok noe østlige tankegods, som dere orienterer dere ut fra, og ikke noe nordisk.
Vil jeg si.
Dere refererer også til et rundskriv, fra Justisdepartementet.
(Rundskriv G-12/05).
Jeg har ikke vært borti den G-12/05.
Og punkt 5.5.
Er det dette som menes med paragraf-rytteri?
Kunne dere sendt over dette rundskrivet, eller er dette noe alle har fått i posten i Norge?
Jeg jobber ikke staten jeg altså.
Så det rundskrivet har ingen gitt meg.
Kanskje dere hadde dårlig tid og ikke kunne forklare hva det stod i det rundskrivet siden dere skulle på manifest?
Med hilsen
Erik Ribsskog
