PS.
Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.
Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.
Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.
Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.
Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.
Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.
(Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?
Noe sånt).
Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.
Og jeg fikk den aldri tilbake.
Den ble vel ødelagt og, tror jeg.
Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.
Til ei tante da.
Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.
Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.
Men men.
Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.
Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.
Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.
Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.
Det er mulig.
Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.
Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.
(Enda han da vel var pensjonist).
Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.
Men han jobba vel da.
Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.
Så sånn var det.
Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.
Hvis jeg ikke blander med skolen nå.
Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.
Men men.
Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, 'Jeg skal skrive det opp i boka mi'.
Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog