PS.
Dette besøket, det var dagen etter det, at Nicole fra Vest-Tyskland, vant Melodi Grand Prix, husker jeg.
Og det var vel i 1982.
Det må jeg sjekke opp her.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jo, Eurovisions-finalen, den var 24. april 1982.
Så den dagen vi dro inn til Svelvik, (med bussen), det var 25. april 1982.
PS 3.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_1982
PS 4.
Vi var ikke så ofte i Svelvik.
Dette var mens jeg og Tom-Ivar og Gry Stenberg gikk i 5. klasse.
Og Christell gikk i 3. klasse.
Jeg lurer på om søstera mi flytta til Berger, da jeg gikk i 6. klasse.
Så det er mulig, at det var Nina Monsen, som var den femte personen som var med.
Det er mulig.
PS 5.
Grunnen til at jeg husker det, at det var dagen etter at Nicole vant Grand Prix.
Det var fordi, at vi diskuterte, i huset til mormora til Gry Stenberg.
Om hvilke språk, som hu Nicole hadde sunget den vinner-sangen på, etter at hun hadde vunnet.
Og jeg sa det, at hu sang på fransk, tysk og engelsk vel.
Og da kunne mormora til Gry Stenberg, opplyse om det, at hu også sang på hollansk.
(Eller om hu sa nederlandsk).
Så hu mormora til Gry Stenberg, hu skjønte antagelig hollandsk da.
(Noe som var umulig for meg, å skille fra tysk, vil jeg si).
Så hu mormora til Gry Stenberg, hu var nok ganske smart.
Men Gry Stenberg, gikk for å være litt mer 'tett', som dem sier i Fredrikstad vel.
Søstera mi, (var det vel), sa vel en gang til meg, at Gry Stenberg mente det, at 'voldtatt' og 'voldtekt', ikke var det samme substantivet, eller verbet, (eller hva det heter).
Så kanskje mormora til Gry Stenberg, hadde bodd i Amsterdam?
Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, de dro jo til Amsterdam, for å jobbe, sommeren 1989, husker jeg, før de dro videre til Spania.
Hvem vet.
Eller kanskje hu bare var god på språk.
Det kan man kanskje lure på.
Hu bodde visst aleine i et sånt hvitt trehus, tror jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Jeg kan heller ikke huske at jeg så noen katt eller hund der engang.
(Uten at det er min business kanskje).
Men men.
PS 6.
Jeg kjeda meg litt på Bergeråsen da.
Og vi fem var nesten som en gjeng da, som nesten hadde kontroll, på 'vårt område', i Havnehagen, (nedafor S-svingen), og i Leirfaret.
Ihverfall når det gjaldt å holde de andre ungene som bodde der i sjakk.
(Eller hva man skal kalle det).
Men men.
Men jeg tenkte at det hadde vært artig, å dratt til Svelvik og sånn, med bussen, og sett oss litt rundt der.
For å motvirke kjedsomhet liksom.
Men men.
Jeg var jo ofte i Larvik, (og da tok jeg tog og buss aleine), så dette var ikke noe stort prosjekt liksom.
Det vanskeligste var vel å få med Tom-Ivar til Svelvik, for han hadde vel sjelden så mye penger.
(For å være litt slem.
Selv om jeg husker nå, at Tom-Ivar og jeg, vi dro en tur inn på tivoli, i Drammen, en gang, til og med.
Før han flytta til Drammen, kanskje i 1983 eller 84.
Men men).
Men noen av de jentene hadde en del mynter, så Tom-Ivar fikk låne.
Og ei sladrekjærring, på bussen, overhørte dette, og jeg fikk kjeft av farmora mi.
Enda jeg betalte min billett selv.
Farmora mi trodde kanskje at jeg var faren til de andre?
Siden hu kjefta på meg, om noe med at Tom-Ivar ikke hadde penger.
Hva vet jeg.
Vi var nesten som en gjeng, så de ville fått pengene tilbake, osv.
Det var liksom ikke noe stort problem, sånn som jeg så det.
Det var vel kanskje på grunn av en misforståelse, eller noe.
Men prøv å forklare noe til farmora mi, Ågot, når hu hadde et sånt 'sjokkert' uttrykk i trynet.
Nei, det var nok ikke så enkelt.
Men men.
Vi hadde ikke planlagt det, å besøke mormora til Gry Stenberg.
Men Gry Stenberg foreslo dette, når vi gikk rundt i Svelvik.
Så sånn var det.
PS 7.
Jeg hadde tenkt det, at vi kanskje kunne dra noen andre steder og.
Så jeg foreslo det, at vi kanskje kunne dra en tur til Sande.
Kanskje helgen etter, eller noe.
Men det var det ingen som hadde lyst til.
Så det var litt kjedelig, syntes jeg.
Så kunne hele gjengen ha dratt til Drammen eller Holmestrand, eller noe også, etterhvert kanskje.
Men det her ble aldri noe av.
Uten at jeg akkurat husker hvorfor.
Men men.
Vi var vel i Svelvik, på kino, en gang i blant.
Men det spesielle med denne turen.
Det var vel det, at vi bare dro til Svelvik.
Ingen av oss spurte vel foreldrene våre om lov, før vi dro, tror jeg.
Så vi var vel ganske uavhengige, av foreldrene våre, alle sammen.
Vi hadde vel et slags samhold.
Vi var alle fra Nedre, og i samme aldersgruppe, må man vel si.
(Selv om Christell var to år yngre, enn Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg og meg selv.
Men men).
Men etter at søstera mi, Pia, flytta til Bergeråsen, så ble det samholdet litt oppløst vel.
Eller hva det kan ha kommet av.
Vi var kanskje for forskjellige, til å fortsette å være nesten som en gjeng.
Hva vet jeg.
Noe var det kanskje.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette: