PS.
Jeg hadde også problemer med det, å skjønne når jeg måtte dra i snora.
For ofte, så stoppa bussen ved skolen.
(Uten at jeg behøvde å dra i snora).
Men noen ganger, så stoppa ikke bussen.
Så da ble jeg litt perpleks, (eller hva det heter), for da kunne jeg komme for seint på skolen.
For bussen var der cirka da det ringte inn.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen ganger, så glemte mora mi klokka, og vi kom for seint, til buss-stasjonen, i Larvik.
(For det var så mange busser der, så mora mi satt meg på bussen).
Så da, så satt hu meg i en taxi, sånn at jeg tok drosje til skolen, et par ganger.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
PS 3.
En gang jeg satt på Tjølling-bussen.
Så hadde jeg noen minutter, før skolen begynte.
Så på veien til skolen, så stod jeg noen minutter, og så på noen unger, som spilte fotball.
Så plutselig så snudde ei jente, med lyst hår, (som jeg husker jeg syntes var pen da ihvertfall), seg mot meg, og sa 'hei Erik'.
Jeg lurer på om det var ei i klassen min.
Hvem vet.
(Jeg svarte ikke, for jeg var litt sånn fjern, fra det å ta bussen, osv.
Og jeg var ikke vant til å ta Tjølling-bussen, og å gå i den gata der, til skolen.
Men jeg syntes det var fint der da, eller noe.
Og jeg hadde kanskje litt lyst til å være med å spille fotball.
Men jeg trodde ikke jeg kjente de ungene som spilte.
(Og jeg syntes det var litt rart, (men også morsomt), at de spilte før skolen begynte.
Men men).
For jeg hadde nesten aldri vært rundt der.
Men men.
Så sånn var det).
jeg fulgte mest med på undervisninga, (for mora mi la litt press på meg vel, eller ihvertfall oppmuntra meg til, at jeg måtte være flink på skolen), og jeg brydde meg ikke så mye om de andre i klassen.
(Det var liksom sånn, at det var konkurranse, om ting som å bli først ferdig med matteboka, osv.).
Ihvertfall ikke de årene jeg gikk på Østre Halsen skole og Torstrand skole.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Etter skolen, så måtte jeg ofte stå opp mot en time, og vente, før Arne Thomassen og/eller mora mi, kom for å hente meg.
For jeg skulle nemlig ikke ta bussen tilbake til Larvik.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg hadde noen mynter, som jeg hadde fått av faren min, da jeg var der på påskeferie, (eller noe), tidligere det samme året.
Så jeg gikk i en kiosk der, var det vel.
Og kjøpte noe godteri, som jeg trøstespiste da.
Siden det var så mye rart som skjedde.
Det var at jeg måtte ta bussen til skolen.
Vi bodde også litt hos en familie i Byskogen i Larvik, mener jeg å huske.
Og jeg måtte vente så lenge, for å bli henta, etter skolen.
Og rektoren på skolen, (rektor Ness, eller Næss), døde, på 17. mai.
Og frøken så stygt på meg, (tror jeg), en gang jeg var litt seint til den første timen.
Enda jeg stressa, etter at jeg gikk av bussen.
Men frøken sa ikke noe.
Men hu var knaskje litt forknytt da.
Hvem vet.
Så dette var ikke en spesielt artig tid, akkurat, må jeg si.
Det hadde kanskje vært bedre om jeg gikk på Torstrand skole, disse siste ukene, av første klasse.
Hvem som bestemte at jeg skulle gå på Halsen, det veit jeg ikke.
Men den avgjørelsen ble tatt over hue på meg ihvertfall.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Sånn som jeg tenker nå.
Så var dette mange år med 'sprell'.
Fra Johanitterordenen, eller noe, vel.
For at jeg skulle miste hu jenta, som hu Jorunn tok meg med til, da jeg var fire år.
Og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
(For jeg husker det, at da jeg gikk ut med hu jenta, så stod det en høy mann, med mørkt hår vel, og observerte oss, fra den tidligere butikken, i det røde og hvit-malte huset, eller om det var nabohuset.
Og rødt og hvitt, det er Johanitterorden-farger.
Men men).
Men men.
Så de er nok, (i såfall), syke så det holder, det er nok helt sikkert.
Kanskje bra at de kaller seg Hospitalordenen.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.