Jeg var faktisk med på St. Hansfeiringa, på Bergeråsen, sommeren 1979, (mener jeg det var).
Siden jeg var på ferie hos faren min.
Jeg var vant til å klatre, fra hagen til min mormor og morfar, Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, blant annet.
Så jeg klatra nesten opp i toppen av Ulvikfjellet, husker jeg.
Og så ned på alle Bergeråsen-folka, (som jeg ikke kjente, de fleste av).
Men sommeren 1980.
Den første sommeren jeg bodde på Bergeråsen, (etter at jeg ble sendt dit fra mora mi i Larvik, Karen Ribsskog).
Så hadde jeg gleda meg lenge til St. Hansfeiring, osv.
(Jeg var så glad i julaften, og sånne feiringer, som barn).
Men, så like før St. Hansaften, 1980, så sier faren min til meg.
At nei, det blir ikke noe St. Hansfeiring, i år.
For leder av Bergeråsen Vel, Ruth Furuheim, orka ikke å arrangere det likevel.
Siden sønnen hennes døde i hagen til Petter og Christian Grønli, og de, vinteren før.
Og jeg var jo bare ni år enda, så jeg ble jo potte sur.
For det var jo mange måneder siden dette dødsfallet hadde skjedd, (i en snøhule, som raste sammen, over kameraten, da Petter og Christian var inne og spiste middag).
Og de kunne jo kanskje ha ordna dette på en mer, hva heter det, en mer, hm.
En mer ikke effektiv.
Men mer.
Hm.
De kunne kanskje ha ordna det på en mer.
Hm.
*Jernteppe*
De kunne kanskje ha ordna det på en mer smidig måte, kan man kanskje si.
Kanskje noen i Bergeråsen Vel burde ha spurt Ruth Furuheim, om noen andre kanskje skulle ta ansvaret for St. Hans-feiringa, det året?
Men dette var en trist tid, husker jeg.
Og etter det, så ble det vel aldri St. Hansfeiring, på Ulviksletta igjen.
Ihvertfall ikke før sommeren etter, eller når det var, når Hans Martin Fallan, (i klassen til Christell), skulle begynne slåsskamp mot meg der, husker jeg.
Av en eller annen grunn.
Noe han også gjorde en annen gang, (av en for meg like uforståelig grunn), oppe i Ulvikveien, med sin bror, Carl Fredrik, (som gikk i klassen min), som en slags sekundant/slåsskamp-dommer da.
Så det var mye rart på Bergeråsen, det er helt sikkert.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er kanskje litt spesielt for Bergeråsen, at folk samla seg, til St. Hans, på en slette, med masse mygg osv., i skyggen av et fjell, for å grille.
Det vanlige, (ihvertfall lenger sør i Vestfold vel).
Det ville vel vært å samla seg nede ved fjorden, (altså i selve Ulvika da), og også kanskje hatt et St. Hans-bål der.
Men det kan jeg ikke huske at dem hadde.
(Selv om jeg husker at dem hadde det på nabostedet Berger, nede ved fjorden der, i Bergerbukta da, heter det vel, hvor jeg og søstera mi var med faren vår da, en St. Hans, rundt 1976 eller 1977 kanskje.
Når jeg husker at Rune Kraft, (en sønn av min fars kamerat, som bodde i Oslo, på Furuset vel, og som hadde en mor som bodde på Berger, like ved veien som gikk langs Fossekleiva, like oppafor bedehuset), og/eller broren, kasta tare, (eller noe), på St. Hans-bålet, og at det lukta veldig råttent og fælt, når han gjorde det.
Den lukta husker jeg enda).
Og det hadde dem også ved hytta til Frode Kølner og dem, husker jeg, en sommer jeg var der.
(At faren til Frode Kølner 'babla' om noe St. Hans-bål da, som ble lagt opp, her eller der, da.
Kanskje det var i nærheten av den tyske bunkersen, som det også hendte, at dem, (eller ihvertfall Frode), pleide å prate om, (og vise fram), der da.
Men men).
Og den hytta lå i Brunlanes, ikke langt fra Lydhus-stranda der, mener jeg at det heter.
Og en sommer så var vi også der, med faren min og Haldis, på en hytte ikke så langt unna.
Og den hytta fikk vi låne.
Og plutselig, så måtte vi dra tilbake til Bergeråsen.
Og den hytta var det en 'pamp' i KRF, (eller om det var en annen kristelig organisasjon), som eide.
(Som jeg ikke er i nærheten av å huske navnet på.
Dette var et navn jeg vel bare hørte den ferien.
Og den ferien er vel snart 30 år siden nå, vil jeg vel si.
Men men).
Og han dukka opp på hytta, uventet da, eller 'før skjema', så da fikk vi visst plutselig en dag kortere ferie, eller noe.
Men men.
Så det lukter kanskje litt Johanitterorden, av faren min og Haldis, må jeg vel kanskje si.
Men men.
Men jeg kjenner vel ikke faren min så bra.
For først så bodde jeg hos mora mi, i Larvik, og så lot faren min meg bo aleine.
Og så har jeg bodd i Oslo og i England, (for meg selv, de fleste av årene, men også innimellom i noen forskjellige bofelleskap da).
Så faren min er litt som en gåtefull person for meg, vil jeg vel kanskje si.
Men men.
Selv om han er faren min.
Så sånn er det.
Selv om det kanskje høres rart ut.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy
PS 3.
En annen ting jeg tenker på.
Det er det, at han Thor Furuheim, han gutten som døde i den snøhule-ulykka, i hagen til Petter og Christian og de, i 1980.
(I Havnehagen 4).
Han var jo heller ikke alene om å dø, i akkurat Havnehagen 4, på begynnelsen av 80-tallet.
Et år senere cirka, så døde mora til Petter og Christian, ikke i hagen utafor Havnehagen 4, men i stua i Havnehagen 4.
(Hvor ei av sjefsdamene, som jeg hadde på CC Storkjøp, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da hadde flytta til.
Etter at Petter og Christian hadde flytta til faren sin, i Mexico, (og senere Spania).
Carlotto, (eller Carl Otto), Grønli heter faren).
Og hu Tove Grønli var jo også ganske ung.
Hu var vel rundt 30 år da hu døde kanskje.
Og Kripos dukka opp der, husker jeg.
Og faren min sa, litt seinere, at Kripos hadde funnet ut at hu døde av hjerneblødning.
Stefaren til Petter og Christian.
En kar ved navn, tja.
Hm.
Willy, vel.
Fra Drammen, tror jeg.
Han dukka opp på døra vår, i Hellinga 7B, og ville prate med faren min.
Og fortalte at Tove var død.
Så vi var kanskje de første som fikk vite det.
Faren min bodde da egentlig nede hos Haldis.
Og at han satt, 'hos meg', (og så på mesterskap i skøyter), på en søndag.
(Hvor Norge vant gull, sølv og bronsje).
Det var _veldig_ sjeldent.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276