Og det jeg skrev i den forrige mailen, det har jeg kontakta Svelvik ungdomsskole om.
(For han Pettersen har kontakta meg igjen nå ganske nylig, på Facebook, og sagt at faren min har flytta til Larvik eller Sandefjord-området.
Og det fikk meg til å kontakte faren min igjen, som jeg nesten ikke har hatt noe med, siden jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Og faren min sa han bodde i Drammen enda, som han har gjort siden slutten av 80-tallet vel.
Så enten Pettersen eller faren min tuller nok i våre dager også.
Men men).
Men de finner ingen dokumentasjon, som møte-referater, eller lignende.
Og hverken Enger eller Åkvaag husker visst noe, (ifølge Svelvik Ungdomsskole).
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.comgt;Date: 2011/7/13 Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: jorunn.saaler@taperne.noCc: leder@jussbuss.noHei,
dette er vel relevant for den saken, tenker jeg, så jeg sender om der her jeg kom på nå og.
Og det er, at grunnen til at jeg trøstespiste, det var ikke bare fordi jeg bodde aleine, men nok også fordi jeg ble mobba på skolen.
Det værste som skjedde, var vel da Odd Einar Pettersen i klassen, plutselig bare satt seg på fanget mitt, i et friminutt, i 8. eller 9. klasse vel.
(I en høstferie, hvor Nina Monsen, fra Bergeråsen, men som da bodde på Romsås, var på besøk på Berger.
Ei som har tatt selvmord nå, sa min søster, Pia Ribsskog, i år 2000 vel).
Vi hadde høstferie en annen uke.
Pettersen stod og prata, husker jeg, med Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan.
Og en av de sa noe sånt som 'gjør det nå'.
(Jeg pleide å følge med litt på disse, for de var liksom som noen plageånder da, både på og etter skolen).
Og så satte Pettersen, (som var kanskje 80 kilo tung, allerede på ungdomsskolen, han var innflytter fra Nord-Norge), seg på fanget mitt, og lot som at han var en stor dame, eller noe.
Så jeg prøvde å slenge ranselen på han, men han flytta seg ikke.
Så jeg fylte meg så ydmyket, så jeg bare tok den første bussen hjem.
(Enda det var flere timer igjen).
Og møtte hu Nina Monsen, som skulle på butikken, der jeg gikk av, ved Gamlehjemmet, på Strømm, heter det vel egentlig.
Og så ville klasseforstander Åkvaag prate med meg.
Men han sendte meg til sosiallærer Marit Enger.
Som hadde møte med meg og Pettersen, Jørgensen og Castellan.
Men dette resulterte ikke i noe, og stemningen var dyster hele niende klasse, vil jeg si, hvor jeg nesten ikke prata med noen, etter dette.
Og Åkvaag klagde på at jeg hadde isolert meg.
Men Jørgensen hadde da baksnakka meg, om at jeg var sinnsyk osv., og nekta for at han/de var med på angrepet til Pettersen.
Så det var mye baksnakking og sånn da, det skoleåret, så det var derfor jeg ikke prata med noen, jeg skjønte at jeg ble fælt baksnakka og utstøtt virka det nesten som for meg.
Så jeg ble utstøtt, vil jeg si, men fikk kjeft av klasseforstander Åkvaag, fordi jeg hadde isolert meg, som han vel sa noe lignende av.
Så det var jo helt bakvendtland.
Så det var sånne episoder.
Og skoleveien på barneskolen, og når jeg skulle hjem fra ungdomsskolen, var også vanskelig.
For Jørgensen og Castellan, de bodde mellom meg og farmora mi.
Så det var jo som å være i krig nesten, hver dag.
For Jørgensen hadde en gjeng med seg, og faren min hadde advart meg mot Jørgensen, så jeg ville ikke ha noe med han å gjøre.
Men han ble jo fiendtlig da, og kasta isklumper da, mm.
Da jeg skulle på konfirmasjonsmøte, hos Skjellsbekk i klassen, så ble vi bedt av han Ole Skjellsbekk å ta med mye kake.
Så jeg kjøpte sitronkake, i butikken på Sand.
Og da jeg kom på møte, (jeg var ikke kristen, men Carl Fredrik Fallan i klassen fortalte meg hvor mye penger broren hans hadde fått, når han konfirmerte seg osv., og de fleste i klassen skulle konfirmere seg, så jeg hang meg på de da, selv om faren min vel ikke likte det).
På møte så hadde jeg med sitronkake, men den var det stort merke i, fra isklumpen, som ble kasta av Jørgensen og Castelan, som stod utafor butikken.
Og en gang så skøyt de etter meg med luftgevær, fra like ved der Castelan bodde, (tror jeg ihvertfall, jeg var aldri på besøk hos han).
Noe jeg også fortalte Enger om, i det møte, etter den episoden med Pettersen, som satt seg på fanget, og var så tung at jeg ikke klarte å fjerne han, (siden jeg var spinkel, siden jeg ikke fikk så mye kraftfor da, eller hva man skal kalle det, men mest grøt og poteter og stekte knakkpølser, og rester fra da de andre spiste klokka 13, i huset til farmora mi, for farfaren min, som døde ganske tidlig, hadde snekkerverksted, en familiebedrift, samme sted, men de spiste middag allerede klokka 13, av en eller annen grunn).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/7/13 Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge To: jorunn.saaler@taperne.no
Cc: leder@jussbuss.no
Hei igjen,
bare kom på noe mer her.
I tredje klasse, på Berger skole, så hadde vi rektor, (som faren min kjente), Leif Borgen, sin kone Sissel Borgen, (mora til Erland i klassen), som klasseforstander.
Faren min, Arne Mogan Olsen, lot meg lese Aktuell Rapport osv., som fløt i leiligheten hans, allerede fra mens jeg bodde hos mora mi, og var på besøk på Bergeråsen i ferier.
Og jeg hadde en kamerat i Larvik, som foreslo å lage avis.
Like før jeg ble sendt til Berger.
Og på Berger hadde faren min kontor, og noen kamerater, (Petter og Christian Grønli), visste hvor jeg kunne få kopiert noen aviser, og faren min og vel.
Så jeg lagde Vitseposten.
Som jeg solgte for en krone.
Og klasseforstander Sissel Borgen ville kjøpe.
I tredje klasse da.
Men da var det med 'grisevitser' fra Aktuell Rapport osv., husker jeg.
Så det kanskje hu husker nå.
Sønnen Erland, ville gjerne bli med meg, til farmora mi etter skolen en gang, (hvor jeg pleide å spise middag, som hu fikk penger for, av faren min, og jeg fikk også ofte penger, men jeg brukte de til å trøstespise godteri og potetgull osv., og skjønte meg ikke på å lage gryterett og kjøttdeig og biff og sånn, eller å kjøpe kule klær, så jeg var den spinkleste gutten i klassen, men hadde også litt mage, fra å sitte hjemme og spise potetgull, i klassen, på ungdomsskolen, husker jeg).
Og Erland hadde nok blitt sendt av foreldrene sine, for å se hvordan det var hos besteforeldrene mine.
Men det var hjemme hos faren min at sånne blader fløyt, og ikke hos besteforeldrene mine, der klippet jeg ut vitser fra Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad, osv.
Så dere kan jo også høre med hu Sissel Borgen, om hu husker det, om de 'grisevitsene' i Vitseposten, så kan dere kanskje se det, at faren min ikke hadde helt kontrollen, eller hva man skal si.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Sissel Borgen slutta som klasseforstander like etter, og vi fikk han Allum, som var religiøs, som klasseforstander.
Uten at jeg vet hva grunnen var til at hu Sissel Borgen slutta.
Hu var ganske en ganske populær klasseforstander, tror jeg, men han Allum var kanskje mer streng og gammeldag, og kunne vel være brå og kanskje litt arrogant vel.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/7/13 Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge To: jorunn.saaler@taperne.no
Cc: leder@jussbuss.no
Klasseforstander Allum, som vi hadde fra 4. til 6. klasse, på Berger skole, var kanskje grunnen til noe av tullet.
Jeg ble vel sett på som å være en av de flinkeste i klassen, i Larvik og på ungdomsskolen.
Men under Allum, så konfiskerte han tegneboka mi i Kristendom, (fordi jeg hadde tulle-tegna om noe med Jesus, eller noe da, for jeg var ikke kristen).
(Den boka fikk jeg aldri igjen).
Jeg synes at Allum svartmalte om meg, i foreldremøtene, og var veldig negativ.
Selv om han ikke skrøyt noe særlig i foreldremøtene, så ville Allum at jeg skulle liksom ta meg av en annen elev i klassen, som var litt treg til å lære kanskje, nemlig Tom-Ivar Myrberg.
Men jeg var jo fra Larvik og vant til at alle hadde hver sin pult, osv., og at det var konkurranse om å være først ferdig med matteboka, osv., så det å være sånn 'hjelper' istedet for å fokusere på å gjøre det bra selv, det syntes ikke jeg var noe artig, og det hadde jeg ikke sett andre steder heller, i de klassene jeg hadde gått i, så det lurer jeg på om var noe trakassering av meg, fra Allum, at han skulle ha meg til å være noe 'slave' eller noe.
Jeg har også Johanitterordenen, i min fars nye slekt, hans stedatters halvbror i Bergen, Bjørn Humblen, er nyutmeldt av den norske Johanitterordenen.
Så det være de kristne/indremisjonen som tuller.
Åkvaag, klasseforstanderen på ungdomsskolen, sa også det, til meg der, at ifølge rapporter de hadde fått, så var ikke jeg noe flink.
Men jeg kjeda meg mye på barneskolen, og jeg mener at de andre i klassen, støtta meg, i at jeg var flink, (jeg pleide å svare riktig på spørsmål i timen, osv).
Så Allum pratet meg kanskje ned, også ovenfor Svelvik Ungdomsskole.
Kanskje pga. noe følelsesmessig, siden jeg ikke var kristen, lurer jeg på.
Bare noe jeg tenkte på her, etter å ha fått mailen deres.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/7/13 Subject: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge To: jorunn.saaler@taperne.no
Cc: leder@jussbuss.no
Hei,
altså, jeg kan jo ta med det, at jeg gikk jo på to skoler, i Larvik-området og, da jeg bodde hos mora mi, før jeg ble sendt til faren min.
Og det var Østre Halsen Barneskole, hvor jeg gikk i første klasse.
Og Torstrand Skole, i Larvik, hvor jeg gikk i andre klasse, og fram til oktober, i tredje klasse.
Og på de skolene, så hadde jeg nesten ikke noe fravær, sånn som jeg husker det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/7/13 Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge To: Jorunn Saaler < jorunn.saaler@taperne.no>
Cc: Juss Buss - Daglig leder < leder@jussbuss.no>
Hei,
jeg hadde også høyt fravær, både på Berger skole, Svelvik ungdomsskole, Sande videregående og Gjerdes videregående forresten, så det burde kanskje ha vært grunn til bekymring.
Jeg husker at klasseforstander Allum, på barneskolen, visste at jeg bodde alene.
Han trodde at min far var mye på forretningsreiser, husker jeg at han sa, men sannheten var at han bodde hos ei dame på Bergeråsen ved navn Haldis Humblen.
Jeg husker også at klasseforstander Åkvaag, på ungdomsskolen, sendte meg til skole-psykolog, i 8. klasse, eller noe, antagelig fordi han syntes jeg var bleik, eller noe.
Men jeg har kontaktet Svelvik ungdomsskole, og de fant ikke noe dokumentasjon om dette nå.
Men kanskje dere kan finne noe.
Jussen rundt dette, det kjenner jeg ikke, men jeg vil gjerne ha en sak mot enten kommunen og/eller faren min, sånn at jeg har noe å peke på, sånn at jeg kan forklare det, til andre, som lurer på hvorfor det går så trått med meg, i livet, at jeg har hatt en vanskelig barndom osv.
Da hadde det vært greit å hatt noe formelt å vise til, synes jeg.
Håper dette er i orden.
Jeg synes dere er litt negative og som om dere jobber i Staten, i e-posten deres.
Jeg håper ikke at dere har etterforsket saken uformelt, og liksom har gjort dere opp en mening på forhånd.
Siden dere virker litt negative, synes jeg.
Men men, mulig jeg roter, jeg har nettopp stått opp her så.
Sender også en kopi til Jussbuss, siden de henviste meg til dere, nå sist.
Håper dette er i orden, og takk for at dere har begynt å jobbe med denne saken nå!
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/7/13 Jorunn Saaler <jorunn.saaler@taperne.no>
Hei.
Vi har mottatt fullmakter og spørreskjema
fra deg samt en del E-poster.
Som Ola
Ødegaard skrev i svar til deg den 17.01.11, jobber vi ikke
med politisaker eller arvesaker, så dette kan vi ikke hjelpe deg med.
Det er kun når det gjelder omsorgssvikt at
det kanskje er mulig å søke om rettferdsvederlag fra staten, men da må det
innhentes dokumenter fra forskjellige instanser.
Det er dette vi hjelper til med og jobber
med.
For å kunne søke om rettferdsvederlag fra
staten, må det offentlige kunne lastes for ikke å ha grepet inn og gjort noe i
din situasjon.
Dersom f.eks. barnevernet ikke fikk
beskjed om hvordan du hadde det, kunne de ikke gjøre noe, og kan da heller ikke
lastes for ikke å ha gjort noe. Staten gir ikke erstatning for vanskelige
oppvekstforhold.
Dette må vurderes når vi har mottatt
dokumenter i saken din.
Saken din er påbegynt, men det tar ofte
litt tid å innhente dokumenter.
Med vennlig hilsen
Stiftelsen Rettferd for Taperne
Aud
Maliberg
Kontorsjef
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 12. juli 2011 12:48
Til: Post
Kopi: Juss Buss - Daglig leder
Emne: Oppdatering/Fwd:
Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.
Håper dette er i orden!
Mvh.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/7/1
Subject: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: post@taperne.no
Cc: Juss Buss - Daglig leder <leder@jussbuss.no>
Hei,
nå har jeg også kontaktet Jussbuss, om den omsorgssviktsaken, mot min
far.
Jussbuss anbefalte meg å kontakte dere hos Rettferd for Taperne.
Jeg opplyste om at jeg allerede var medlem hos dere, og ikke har fått noe svar,
og vi ble enige om at jeg skulle sende en purring.
Jeg ser dere holder til på Dokka.
Jeg ble kjent ei fra Dokka og Skøyen i Oslo, Laila Johansen, på nyttårsaften
1989, (når det ble 1990 liksom), på Radio 1 Club, hvor jeg og Magne Winnem, fra
russe-klassen i Drammen skoleåret før, dro for å feste da.
Vi hadde jo ganske nettopp vært russ, og den første tida mi i Oslo, som student
var nesten som en fortsettelse av russefeiringa.
Jeg venta på studielånet mitt, siden jeg hadde brukt opp det jeg fikk
før jul, og skulle få låne penger av Winnem, som plutselig forsvant, fra Radio
1 Club.
Så jeg måtte bli med hu Laila Johansen, og venninna, som jeg og Winnem møtte
der, hjem til henne på Skøyen da.
Vi tok privatdrosje, det var lange køer, siden det var nyttårsaften og ei dame
i køen hjalp hu Laila å finne en pirattaxi, som hu kalte 'privat-drosje', da
jeg sa pirat-drosje, så hu var kanskje litt snobbete.
De damene prata for det meste om Dokka.
At det er lite sted, hvor de hadde hytte, eller noe, hvor alle kjenner alle.
Er det hu Laila Johansen som tuller, sånn at dere ikke svarer, lurer jeg.
Etterhvert så dro de damene meg med på byen, (jeg var fortsatt tenåring), på
Manhattan, eller noe, og forventa seg at jeg skulle sitte ved siden av dem,
mens dem sjekka andre gutter/menn.
Det gadd ikke jeg, så da fikk jeg nok, og bare dro tilbake til hybelen min på
Abildsø.
Og da satt de og babla om Dokka da, til de her menna da, på Manhattan, i
kjelleren der.
Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke, men jeg fikk ihvertfall nok.
Jeg så de damene på Egertorget, en del år seinere, og da sa hu venninna til hu
Laila, at hu ikke skulle si hei til meg, eller noe.
Så det var kanskje venninna som var værst.
Hu var også i England, av en eller annen grunn, hu Laila, som vel var
arbeidsledig, etter ungdomsskolen, tror jeg, hvor hu hadde møtt en håndtverker,
som ungdomsskolejente, og gått tilbake til Majorstua skole, på tur med en hund,
og hatt et eventyr med han maleren, fortalte hu meg, av en eller annen grunn.
(Uten at jeg vet hvorfor hu fortalte det).
Dere får finne ut av det.
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/16
Subject: Problemer med myndighetene i Norge
To: post@taperne.no
Hei,
jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, Arne Mogan Olsen.
Han lot meg bo alene fra jeg var ni år, til jeg ble voksen, så jeg fikk ikke
noen vanlig oppdagelse, og har derfor hatt et stort handikap ovenfor mine
jevnaldrende.
Jeg bli likevel butikksjef og har fått en grad i data fra HiO IU, etter
å ha stått på hardt i mange år.
I 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', men politiet i
Norge, vil ikke engang fortelle meg hvem denne 'mafian' er.
De vil heller ikke etterforske mordforsøk mot meg, på min onkel Martin
Ribsskog, sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005.
Jeg får ikke Fri Rettshjelp, fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, til
advokat, til noen av sakene mine.
Jeg får heller ikke arven min, fra min mormor, danskefødte Ingeborg Ribsskog,
som var adelig/kongelig.
Min onkel, Martin Ribsskog, brukte meg som slave, og fikk meg til å jobbe
gratis, i 2005, på gården til hans samboer, da jeg var nedtrykt, etter å ha
hørt at jeg var forfulgt.
Så han utnyttet meg, vil jeg si.
Jeg har også arbeidssaker mot Rimi og Bertelsmann Arvato sin skandinaviske
Microsoft produkt-aktivering.
Jeg har måttet flykte til England, og lever som arbeidsledig her.
Engelske myndigheter vil ikke godta at jeg er flyktning, så jeg må ta kampen
for å få mine rettigheter, på fritiden, ved siden av jobbsøking.
Jeg har ingen penger, annet en britisk arbeidsledighetstrygd, som er såvidt nok
til mat, og jeg skylder strømfirma penger og også husverten, siden jeg ikke har
råd å betale regningene fult ut, som arbeidsledig.
Jeg har derfor ikke råd til å betale hun advokaten som står nevnt, Unni
Byrø.
Så jeg vet ikke om jeg kommer noen vei.
Har hun forresten noen e-post adresse ettersom jeg publiserer alt jeg finner ut
om på blogg, sånn at hvem som helst kan hjelpe egentlig, å stå opp mot uretten:
Men ikke så mange gjør så mye dessverre.
Det er vel kanskje et kjennetegn på dagens Norge?
Hadde vært fint hvis dere kunne hjelpe/svare.
|
|
