I desember 1990, så var det jo mye å gjøre, på OBS Triaden.
OBS Triaden hadde nemlig veldig gode tilbud, i forbindelse med at butikken ble omprofilert, fra Matland til OBS Triaden da.
(Selv om jeg ikke husker hva disse tilbudene var nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I forbindelse med at jeg jobba mye overtid på OBS Triaden, før jul, i 1990 da.
Så fikk jeg også ganske høye lønninger, selv om timelønnen min vel bare var såvidt over minstelønn vel.
Noe sånt.
Og da ble Mette Holter og Arne Thomassen bitt av noe slags sjalusi da.
De glemte alt om det, at jeg egentlig skulle spare penger dette året.
Til videre studier.
Og at dette var grunnen til at jeg ble med på å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden.
For jeg husker det, at jeg overhørte det, at Mette og Arne, de sladra til Svein Martinsen da, om at jeg fikk mye mer penger enn dem.
Og de ble svartsjuke da, (som det vel heter).
(Ihvertfall sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var forresten pris-plakatene som hang i taket, nesten kunstnerisk utført da.
Det var en vietnameser, (eller noe), som jobba der, som var veldig flink, til å tegne sånne plakater da.
Men når ei kunde-dama dukka opp der, og klagde på, at det var en stavefeil, på en av plakatene.
Så svarte vel ikke hu kassadama omtrent, som hu klagde til, (hvis det ikke var Kassaleder Liss da), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, hu var forresten ikke bare 'fan' av Prince Mild-sigaretter, (var det vel).
Hu var også fan av grønn Dent, som hu 'alltid' spiste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at jeg flytta inn, hos Arne og Mette og dem.
Så hadde Mette kjøpt noe Minde Sjokolade, som hu lagde et stort nummer av, at hadde blitt hvit.
Så jeg ba om å få den posen da.
(For jeg hadde nemlig sett en film, som het Breakfast Club, noen år før det her da).
Også sendte jeg inn den sjokolade-posen, til Mette Holter, inn til Minde Sjokolade, i Bergen da.
Også gikk det noen uker.
Også dukka det opp en lapp, i posten, fra Minde Sjokolade da.
Som jeg tok med til Posten vel.
Også var det en eske, med 10-20 godteposer i da.
Som Axel og jeg begynte å spise av da.
Men så kom Mette Holter hjem, og da fikk ikke jeg, (og Axel), lov til å spise mer av den sjokoladen da.
Enda det var jeg som hadde klaget da, (og betalt porto, osv.), sånn at 'vi' fikk masse sjokolade da.
Og vel uten å oppgi noen grunn, for hvorfor Axel og jeg ikke fikk spise opp all den sjokoladen da.
Og vel uten at jeg veit hvem som spiste opp resten av de sjokoladeposene, som dukka opp i posten, fra Minde Sjokolade der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De første månedene, som jeg jobba, på OBS Triaden.
Så jobba jeg skift da.
Tidlig-vakter en uke, og sein-vakter uka etter.
Men noen ganger, så var det sånn, at det var vaktbytter, osv.
Og dette kunne gjøre det litt mer komplisert da, når man skulle huske, hvilken vakt man hadde, osv.
Uansett hva det kom av, så klarte jeg ihvertfall en gang, å dukke opp tidlig, på jobb, på OBS Triaden der.
Når jeg egentlig skulle ha jobba seint.
Men det var sånn der, at dem bare lot folk jobbe nærmest.
Dem bare sa at vi kan godt ha en til på jobb.
For da blir det mindre kø, for kundene.
Så da ble jeg ikke sendt hjem.
Men jeg bare ble der, og jobba dobbelt skift da.
Så sånn var det.
(Selv om jeg følte meg rimelig dum da, må jeg innrømme.
Og vel kanskje fikk noen stygge blikk, fra kollegene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under hele skole og studie-tida, og også mens jeg jobba på CC Storkjøp og hos Hageselskapet.
Så hadde jeg jo hatt problemer med det, at jeg var rimelig b-menneske, og innimellom forsov meg da.
Og det skjedde også, mens jeg jobba på OBS Triaden, på det vikariatet der, husker jeg.
Dette skjedde vel 3-4 ganger ihvertfall.
Og det var stille om morgenene der, på OBS Triaden.
Så det var vel ikke noe krise akkurat.
Og hver gang jeg kom for seint, (omtrent), så ville hu Elin, fra Trøndelag, spørre meg, om jeg hadde hatt 'damebesøk', da.
Så det er mulig at det gikk noen rykter der, om at jeg hadde vært sammen med hu Ragnhild fra Stovner da.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i begynnelsen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så ringte plutselig min tremenning Øystein, en kveld, husker jeg.
Dette var vel kanskje en fredagskveld, eller noe, da.
Øystein hadde drikki, (noe han sjelden gjorde), husker jeg.
Øystein ville at jeg skulle gå, bort til Lørenskog, hvor han var på hjemme-alene-fest, hos en kar der da.
Som sagt så gjort.
Jeg gikk i et par drøye kilometer vel, gjennom 'Suburbia' da, (som var en Pet Shop Boys-sang, som Øystein og jeg digga, selv om Øystein vel digga 'It's a Sin' mer).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos han som hadde festen, så var det bare Øystein som var på besøk da.
(Bortsett fra meg da).
Øystein var full da.
Og jeg skjønte ikke helt hvem han som hadde festen var.
Men det var i en villa, like før Lørenskog Togstasjon der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk vel tilbake til Furuset og, etterhvert, mener jeg å huske.
Etter en ganske intetsigende kveld, må man vel si.
Med en full Øystein, blant annet da.
Og også en full huseier-sønn vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
På veien tilbake, (hvis dette ikke var en annen gang, som jeg gikk tilbake, til Høybråtenveien, fra Lørenskog der, siden Høybråten og Lørenskog var nabosteder da).
Så husker jeg at jeg stod og prata litt med en bikkje en gang, som var i en hage da, på veien, tilbake til Høybråten/Furuset igjen da.
Og da dukka det plutselig opp noen ungdommer, (husker jeg), som gikk forbi meg der, mens jeg liksom stod og prata til den hunden da, husker jeg.
Så da ble jeg rimelig flau, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så ble jeg bedt på innflyttingsfest, (var det vel), hos Magne Winnem, som da hadde fått seg Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, (våren/sommeren 1991 vel).
(I den samme bygningen, som jeg selv, fikk meg Rimi-leilighet, i 1996, fem år seinere).
Winnem jobba vel også etterhvert, som Assisterende Butikksjef, mener jeg å huske, på den Rimi-butikken, som lå i samme bygg der, i Waldemar Thranes gate.
For Winnem sa det, (husker jeg), at vanligvis, så fikk ikke Rimi-folk lov til å bo på det samme stedet, som butikken, som de hadde nøkler til, holdt til.
Men i hans tilfelle, så hadde Rimi-sjefen, (som muligens var Knut Mørk vel, hvis jeg husker det riktig), sagt at det var greit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magnes butikksjef, (altså hans nærmeste overordnede), da han selv jobbet som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate.
Det var den samme Steinar, som seinere ble min Regionsjef, (nemlig Steinar Ohr vel), da jeg jobba som Butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.
(Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).
Og jeg husker at Magne Winnem en gang dro meg med hjem til han Steinar, (som bodde noen hundre meter nærmere Bislett der vel, en gang), for å se på en film, som dem leide på videosjappa, like ved Rimi Waldemar Thranes gate der, som het 'Bad Company', med Rob Lowe vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den samme Rob Lowe som Cecilie Hyde en gang prata om at hu kjente noen norske damer i USA, som kjente, husker jeg, at jeg overhørte at Hyde sa til søstera mi og meg, en gang, på begynnelsen av 90-tallet vel.
(Hyde sa at disse norske damene nærmest lekte seg med Rob Lowe, (eller snurret han rundt fingeren, eller hva man skal kalle det), og bare kalte han 'Rob-ern', eller noe sånt vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem skulle ha grillfest, husker jeg.
Og han hadde fått overtalt meg, til å kjøpe en grill til han, i innflyttingsgave da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker at jeg ringte, til Statoil Kiellands Plass, for å høre om de solgte griller da.
Noe de gjorde.
Også kjøpte jeg med en grill der, og dro rimelig tidlig da, på festen til Magne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De fleste andre på den festen, det var vel Rimi-folk mye vel.
En del nord-norske damer, bodde i samme etasje, som Winnem, husker jeg.
Og dem gikk på besøk til hverandre, hele tida, og sånn, husker jeg.
Og det var visst ganske vanlig, på de her festene, å krabbe over på hverandres terrasser, husker jeg.
(Noe som var ganske enkelt da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem kjøpte vel også et dart-spill, mener jeg, som han hadde der, i Waldemar Thranes gate.
Og da jeg flytta inn, i det samme bygget, i 1996.
Så var det merker etter dart-piler, på veggen, husker jeg.
Så det er mulig at jeg hadde samme leilighet/hybel som Winnem der.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var jeg på besøk hos Winnem, i Waldemar Thranes gate der, husker jeg.
Dette var høsten 1991 da.
Og Winnem dro meg med ned til Spikersuppa husker jeg.
For det skulle være valgkampåpning der, med Høyre.
Og underholdningen til Høyre, det var bandet Teddybears, husker jeg.
Og de kara som hadde holdt igjen Winnem og meg, på det Unge Høyre-møtet, noen måneder tidligere.
(For å jobbe med å finpusse valgkampprogrammet, til Unge Høyre da.
Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Han ene av de ihvertfall.
(Han som ligna litt på Fritjof Arngren, syntes jeg).
Han tok meg i hånda da, og takka for hjelpen, med valgkampprogrammet, noen uker/måneder tidligere da.
Og sa noe sånt som at, 'det ble bra det'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er mulig at Winnem og jeg var spesialinvitert, (eller noe), til åpningen av Høyres valgkamp, i Spikersuppa, det året da, (altså i 1991).
Det er mulig.
Det var Winnem som visste hvordan dette egentlig hang sammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
onsdag 29. februar 2012
Jeg sendte en ny e-post angående mine memoarer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Memoarer/Fwd: Utgivelse av memoarer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 29, 2012 at 8:48 PM | |||||
|
To: kontakt@samlaget.no | ||||||
| ||||||
Jeg fortsetter å søke jobber, denne gang som WEB / GRAPHIC DESIGNER
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
WEB / GRAPHIC DESIGNER
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 29, 2012 at 7:29 PM | |||||
|
To: orchardclients@googlemail.com | ||||||
| ||||||
Enda mer fra Julia Lunde
-
Fikk ikke til å poste Facebook kommentar i dag på bloggen din. Skriver derfor til deg her.
Det er ikke jeg som mener at du må ha aksjekapital på 1 million. Det er det den norske lov som bestemmer. Anbefaler deg å sjekke denne linken: http://www.lovdata.no/all/tl-19970613-045-009.html
Se spesiellt § 3-1 hvor det står beskrevet hvor mye aksjekapitalen skal være.
Du nevner at du trenger en aksjeemisjon. En aksjeemisjon innebærer at aksjekapitalen i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap blir forhøyet. Siden du ikke driver et AS og dermed ikke har aksjekapital er ikke en emisjon et tema.
Ta gjerne kontakt om du har noen spørsmål vedrørende selskapsdannelse av AS eller en annen selskapsform.
Ønsker deg lykke til med arbeidet.
Mvh.
Julia Lunde-
www.lovdata.no
(2) Aksjekapitalen skal være fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like stort beløp.
-
Hei,
det hadde kanskje vært interessant for meg og leserne av bloggen min å vite hvilken bakgrunn du har, siden du kommer med finans-råd, osv.
Er du søsteren til Morgan Lunde forresten?
Med johncons-blogg-hilsen
Erik Ribsskog
-
Svarer ikke på personlige spørsmål siden du legger det ut på bloggen. Men kan si såpass at jeg har en mastergrad i økonomi med ASA som spesialfelt
-
Ok,
såpass ja.
Hva er din motivasjon for å skrive kommentar her da, hvis det er lov å spørre.
Hvordan ville du gått fram for å fått kapital til et firma som Godtebutikkene.
Jeg tenker sånn at jeg har kanskje bedre ting å drive med enn å fly på posten hele tida, for å sende godteri til Norge.
Jeg har kanskje tatt dette firma så langt jeg kan selv, (for salget kan jo plutselig eksplodere, på nettet, hva vet jeg).
Jeg tror at eventuelt sjokolade-firma eller investorer kunne hatt mulighet til å solgt med lavere priser og fått skikkelig sving på Godtebutikkene.
Det er også et mulig patent i firmaet, når det gjelder måten man klikker på vareteksten for å legge varen i handlekurven.
Med johncons-blogg-hilsen
Erik Ribsskog
-
Har lest på bloggen din en stund og nå kom du inn på noe jeg kan, så derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive en medling.
Å få inn kapital i selskapet ditt virker meget vanskelig. Du har ikke noe egenkapital, og ikke sikkerhet i bolig eller lignende. I tillegg til at jeg har sett at du har flere betalingsanmerkninger så du vil ikke kunne få lån i en bank. Regner med at også en søknad om kredittkort også vil bli avvist. Denne konklusjonen kommer jeg til etter alt bråket da du ikke fikk NISO kortet.
Når det gjelder designet i butikken tror jeg ikke at du kan regne med noen patent. Har sett mange nettbutikker som bruker samme system. Trykk på varer og så legger den seg i handlekurven.
Å få inn noen investorer hadde selvfølgelig vært en mulighet, men jeg er redd for bloggen din vil være et hinder for dette. At det er en stor mulighet for at du ville lagt ut all korrespondanse mellom deg og en mulig investor på bloggen tror jeg nok vil være mulig å skremme bort eventuelle investorer.
Om du kunne funnet noen rimelige annonsemuligheter på nettet så hadde dette vært en klar fordel. Vil også anbefale å ikke legge ut informasjon hver gang du selger noe i butikken. Foreløpig ligger salget på maks 10 bestillinger i uka. Du burde prøve å ikke nevne noe om salg i det hele tatt før salget eksploderer slik du sier. Det bør ihvertfall være flere hundre bestillinger per dag før butikken vil kunne ha høy nok omsetning til å livnære deg.
Bare noen betrakninger jeg har kommet med. Hadde jeg vært på jobb nå hadde jeg fakturert deg for 1 700 kr. + MVA for konsulenttjenester men det skal jeg ikke gjøre.
Håper noe ab dette var nyttig for deg.
Mvh.
Julia Lunde
-
Hei,
hadde vært fint om du kunne gitt eksempler her.
Du sier at du har sett mange lignende nettbutikker.
Hvilke da for eksempel?
Det står bare Julia Lunde, Oslo, på deg på Facebook.
Og bildet ditt er ikke så klart heller.
Jeg synes mest dette var noe tull, som jeg ikke har bedt om.
Du klarer ikke å skrive kommentarer på bloggen, men nettbutikker er du ekspert på.
Jeg tror jeg må be deg om å bruke de kontakt-mulighetene som er nevnt, på bloggen.
Altså enten Facebook-kommentarene eller e-post.
Håper dette er i orden!
Med johncons-blogg-hilsen
Erik Ribsskog
Mer fra Julia Lunde
-
Fikk ikke til å poste Facebook kommentar i dag på bloggen din. Skriver derfor til deg her.
Det er ikke jeg som mener at du må ha aksjekapital på 1 million. Det er det den norske lov som bestemmer. Anbefaler deg å sjekke denne linken: http://www.lovdata.no/all/tl-19970613-045-009.html
Se spesiellt § 3-1 hvor det står beskrevet hvor mye aksjekapitalen skal være.
Du nevner at du trenger en aksjeemisjon. En aksjeemisjon innebærer at aksjekapitalen i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap blir forhøyet. Siden du ikke driver et AS og dermed ikke har aksjekapital er ikke en emisjon et tema.
Ta gjerne kontakt om du har noen spørsmål vedrørende selskapsdannelse av AS eller en annen selskapsform.
Ønsker deg lykke til med arbeidet.
Mvh.
Julia Lunde-
www.lovdata.no
(2) Aksjekapitalen skal være fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like stort beløp.
-
Hei,
det hadde kanskje vært interessant for meg og leserne av bloggen min å vite hvilken bakgrunn du har, siden du kommer med finans-råd, osv.
Er du søsteren til Morgan Lunde forresten?
Med johncons-blogg-hilsen
Erik Ribsskog
-
Svarer ikke på personlige spørsmål siden du legger det ut på bloggen. Men kan si såpass at jeg har en mastergrad i økonomi med ASA som spesialfelt
-
Ok,
såpass ja.
Hva er din motivasjon for å skrive kommentar her da, hvis det er lov å spørre.
Hvordan ville du gått fram for å fått kapital til et firma som Godtebutikkene.
Jeg tenker sånn at jeg har kanskje bedre ting å drive med enn å fly på posten hele tida, for å sende godteri til Norge.
Jeg har kanskje tatt dette firma så langt jeg kan selv, (for salget kan jo plutselig eksplodere, på nettet, hva vet jeg).
Jeg tror at eventuelt sjokolade-firma eller investorer kunne hatt mulighet til å solgt med lavere priser og fått skikkelig sving på Godtebutikkene.
Det er også et mulig patent i firmaet, når det gjelder måten man klikker på vareteksten for å legge varen i handlekurven.
Med johncons-blogg-hilsen
Erik Ribsskog
Mer fra Julia Lunde
-
Fikk ikke til å poste Facebook kommentar i dag på bloggen din. Skriver derfor til deg her.
Det er ikke jeg som mener at du må ha aksjekapital på 1 million. Det er det den norske lov som bestemmer. Anbefaler deg å sjekke denne linken: http://www.lovdata.no/all/tl-19970613-045-009.html
Se spesiellt § 3-1 hvor det står beskrevet hvor mye aksjekapitalen skal være.
Du nevner at du trenger en aksjeemisjon. En aksjeemisjon innebærer at aksjekapitalen i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap blir forhøyet. Siden du ikke driver et AS og dermed ikke har aksjekapital er ikke en emisjon et tema.
Ta gjerne kontakt om du har noen spørsmål vedrørende selskapsdannelse av AS eller en annen selskapsform.
Ønsker deg lykke til med arbeidet.
Mvh.
Julia Lunde-
www.lovdata.no
(2) Aksjekapitalen skal være fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like stort beløp.
-
Hei,
det hadde kanskje vært interessant for meg og leserne av bloggen min å vite hvilken bakgrunn du har, siden du kommer med finans-råd, osv.
Er du søsteren til Morgan Lunde forresten?
Med johncons-blogg-hilsen
Erik Ribsskog
Julia Lunde mener at jeg må ha en million, for få Godtebutikken inn på Børsen. Jeg tror jeg venter på svar på Børsen, og tar det derfra
http://johncons-mirror.blogspot.com/2012/02/jeg-lurer-pa-om-jeg-skal-prve-fa.html
PS.
Er dette søsteren til Morgan Lunde, (som jeg jobbet sammen med, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet), forresten?
(En kjent håndballspiller som jeg også har sett opptre som vokalist, med bandet Svidd Grevling, på utestedet Blue Monk, i Oslo, en gang, (på begynnelsen av 2000-tallet, var de vel).
En gang jeg bare tilfeldigvis var der, på date, sammen med ei litteratur-studinne, fra UIO, som jeg hadde truffet på Blink, på nettet, forresten).
Hm.
Hvem vet.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
Jeg sendte en ny e-post til Statens Sivilrettsforvaltning. (For eksempel denne saken kunne vel NRK tatt opp, istedet for å tulle med nettbutikken min)
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søknad om rettferdsvederlag
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 29, 2012 at 1:17 PM | |
|
To: post@sivilrett.no | ||
| ||
tirsdag 28. februar 2012
Min Bok 2 - Kapittel 65: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo
En dag, mens jeg bodde hos Mette og Arne.
Så sa Mette til meg, at Barnevernet skulle på besøk der.
Den samme dagen, (var det vel).
Og hu ville at jeg også skulle være der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dame og en mann, fra Oslo kommune, dukka opp der da.
Jeg fortalte dem, at dette med Barnevernet, det ble som noe litt rart for meg.
For jeg hadde jo bodd alene som barn.
Så jeg syntes at det var rart, at de besøkte Axel, som bodde hos Arne og Mette da.
Siden jeg selv aldri fikk besøk av Barnevernet, alle de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein, Glenn og jeg, vi hadde jo en litt fleipete tone, oss imellom, på fritiden.
Så noen ganger på jobb, på OBS Triaden, så begynte jeg å bruke den tonen der og, husker jeg.
Det var en som het Anders vel, (med mørkt hår vel), som jobba på gølvet, på OBS Triaden der.
Og han sa en gang til meg, at 'du har fått for liten bukse'.
(En gang som jeg gikk rundt på gølvet der, og skulle finne prisen på en vare kanskje, eller noe).
Og da kontret jeg med en gang, (for jeg likte ikke at han vurderte meg så nøye kanskje da. Han karen var ikke sjefen min, eller noe, da, for å si det sånn.), og sa med en gang tilbake, at 'du har fått for liten hjerne'.
Noe jeg fortalte om, til Øystein og dem da, etter jobben en dag, da sikkert.
Og dette ble til et nytt fenomen, som vi vel kalte for 'hjernevitser', og som vi noen ganger prata om da.
Det var liksom nesten som noe påtvunget dette.
At alltid når Øystein, Glenn og jeg, hang sammen.
Så måtte vi være så vittige og som noen ordkunstnere eller komikere nesten da.
Så dette ble kanskje litt slitsomt, i lengden.
Så sånn var nok kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, det var jo en veldig stor matbutikk, nemlig et såkalt hypermarked da.
Og det jobba vel over 50 personer der vel, hvis jeg skulle tippe.
Og det var stadig noe krøll, husker jeg, med de andre som jobba der.
Jeg var jo fra Bergeråsen, og var nok ikke så høy i hatten, ovenfor de her Romeriks-folka da.
Og det var veldig travle dager, i kassa, på OBS Triaden der.
Så i begynnelsen der, når noen fra Ferskvaren dukka opp, og henta en røykpakke, i kassa mi, og sa at de skulle betale for den seinere.
(Ei ung med mørkt hår der vel.
Og muligens hu litt eldre der).
Så lot jeg dem få røykpakka, mot løfte å betale seinere, i starten da.
(For dem overraska meg kanskje, mens jeg var stressa der da, i begynnelsen, eller noe.
Det var nesten sånn at dem rana meg da, for å si det sånn).
Jeg var liksom i et sånt 'kunde-service-modus' da, når jeg satt i kassa der.
Men jeg husker at jeg skreik ut, når jeg så dem en gang, på spiserommet.
At dem måtte betale for røykpakka da.
Og da skjedde vel ikke det.
Men de her Ferskvare-avdeling-folka, de slutta ihvertfall å gå for å hente røyk, i kassa mi, uten å betale med en gang da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, at jeg ikke ropte på kassalederne, om sånne her ting.
Men hun Helene fra Finland, hu hadde kanskje en litt for personlig tone da.
Og hu litt eldre, hu hadde jo mista sønnen sin, og sånn, så det ble litt rart med hu og, syntes jeg.
Og hu Carmen, hu var også veldig sånn feminin, (eller hvordan man skal forklare det igjen).
Og det samme med hu Liss da.
Ingen av disse fire hadde vel noe særlig naturlig autoritet, vil jeg si.
Så det var liksom bare som vanlig prating, (som på fritida), det som skjedde på jobben der, syntes jeg.
Det var ganske flatt der da, må man vel si.
Det var kanskje fordi at jeg hadde jobba på Hageselskapet, hvor det var høye direktører, osv., at jeg ikke reagerte helt, på de her kassalederne, på OBS Triaden da.
(Det er mulig).
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge og meg, vi ble noen ganger brukt på gølvet, da jeg hadde det seks-måneders vikariatet der.
En gang, så måtte vi fylle opp en stor kjøledisk, med en kilos Norvegia-oster, husker jeg.
Dette var vel noen som hadde dårlig dato, og som skulle selges billig vel.
Noe sånt.
Men det var mye rart da.
Og vi måtte stable osten to ganger, for vi hadde ikke stabla dem fint nok, den første gangen da.
Sa han storebroren til hu lyshåra 'snella' i frukta der, var det vel.
Så det var rimelig strengt da, når det gjaldt butikkstandard, på Matland/OBS Triaden.
De gutta som jobba på gølvet der, de var skikkelig 'proffe' da, når det gjaldt å få butikken til å se bra og sånn da.
Det var liksom ikke noe sånn 'hulter til bulter' der.
Der skulle det mer være som i Amerika, (eller noe sånt), vil jeg si.
Der skulle butikken se tipp-topp ut da, (selv om det etterhvert ble OBS der, som kanskje ikke hadde så bra rykte, for å ha bra standard vel.
Som for eksempel MAXI Skårer kanskje).
Det lå jo også en OBS, på Løren, (ved Sinsen, eller Økern, vel), og den så litt trist/slitt ut, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For jeg var med Knut Hauge og Lene dit engang vel.
Men i Lørenskog, så var det så stor konkurranse, mellom matbutikkene da.
Så butikken skulle liksom se tipp-topp ut da, uansett om den het Matland eller OBS Triaden da.
Og det var ikke sånn, at alle slutta, når butikken begynte å hete OBS Triaden liksom.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Det var mye de samma folka, som fortsatte å jobbe der, (også etter at det ble OBS Triaden), ihvertfall når det gjaldt folka på gølvet, virka det som for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg og en annen i kassa, (muligens Knut Hauge vel).
Vi ble opplært, av en av gutta på gølvet, (muligens han broren til hu lyshåra i frukta vel).
Til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden der da.
Og jeg husker forskjellen på hvordan jeg ble opplært, til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden, og på Rimi.
På Matland/OBS Triaden, der skulle varene trekkes fram da, (som på Rimi).
Men hvis du hadde en enkelt vare, til overs, fra den fremste esken, i hylla.
Så skulle man dytte den varen, bak den bakerste esken da.
Sånn at man bare så den fulle esken da.
Mens på Rimi, så skulle man ikke legge varer, bak eskene, i hylla.
Men hvis det var noen løse varer, (når man ryddet hyller), i Rimi.
Så skulle disse stilles foran eskene da, i hylla.
(Men varene skulle fremdeles trekkes fram da, sånn at de stod kant-i-kant, med fronten på hylla da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som vi var på campingferie i Sverige forresten, sommeren 1991.
Så hadde det visst vært en episode, i butikken, på campingplassen der.
Dette var muligens mens jeg var og chatta med hu pene, svenske, toppløse blondinna, (som jeg bomma røyk av), sammen med Magne Winnem, (på stranda der).
For det her fikk jeg seinere referert, av Øystein Andersen, var det vel.
Og det var at Kjetil Holshagen og Øystein og/eller Glenn vel.
De hadde altså gått i butikken, på campingen der da.
For å kjøpe noen sånne is-brikker til å ha i en kjølebag kanskje, (eller noe sånt da).
Også hadde en unge begynt å skrike så fælt, inne i den camping-butikken der da, (fortalte Øystein da, var det vel).
Og da hadde det visst smelt fra Kjetil Holshagen, at 'ta og skyt den ungen da'.
Også hadde visst noen svenske damer der blitt sure da.
Og sagt noe sånt som, at 'skjuta ungen? Vi kan inte skjuta ungen'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så sa Mette til meg, at Barnevernet skulle på besøk der.
Den samme dagen, (var det vel).
Og hu ville at jeg også skulle være der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dame og en mann, fra Oslo kommune, dukka opp der da.
Jeg fortalte dem, at dette med Barnevernet, det ble som noe litt rart for meg.
For jeg hadde jo bodd alene som barn.
Så jeg syntes at det var rart, at de besøkte Axel, som bodde hos Arne og Mette da.
Siden jeg selv aldri fikk besøk av Barnevernet, alle de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein, Glenn og jeg, vi hadde jo en litt fleipete tone, oss imellom, på fritiden.
Så noen ganger på jobb, på OBS Triaden, så begynte jeg å bruke den tonen der og, husker jeg.
Det var en som het Anders vel, (med mørkt hår vel), som jobba på gølvet, på OBS Triaden der.
Og han sa en gang til meg, at 'du har fått for liten bukse'.
(En gang som jeg gikk rundt på gølvet der, og skulle finne prisen på en vare kanskje, eller noe).
Og da kontret jeg med en gang, (for jeg likte ikke at han vurderte meg så nøye kanskje da. Han karen var ikke sjefen min, eller noe, da, for å si det sånn.), og sa med en gang tilbake, at 'du har fått for liten hjerne'.
Noe jeg fortalte om, til Øystein og dem da, etter jobben en dag, da sikkert.
Og dette ble til et nytt fenomen, som vi vel kalte for 'hjernevitser', og som vi noen ganger prata om da.
Det var liksom nesten som noe påtvunget dette.
At alltid når Øystein, Glenn og jeg, hang sammen.
Så måtte vi være så vittige og som noen ordkunstnere eller komikere nesten da.
Så dette ble kanskje litt slitsomt, i lengden.
Så sånn var nok kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, det var jo en veldig stor matbutikk, nemlig et såkalt hypermarked da.
Og det jobba vel over 50 personer der vel, hvis jeg skulle tippe.
Og det var stadig noe krøll, husker jeg, med de andre som jobba der.
Jeg var jo fra Bergeråsen, og var nok ikke så høy i hatten, ovenfor de her Romeriks-folka da.
Og det var veldig travle dager, i kassa, på OBS Triaden der.
Så i begynnelsen der, når noen fra Ferskvaren dukka opp, og henta en røykpakke, i kassa mi, og sa at de skulle betale for den seinere.
(Ei ung med mørkt hår der vel.
Og muligens hu litt eldre der).
Så lot jeg dem få røykpakka, mot løfte å betale seinere, i starten da.
(For dem overraska meg kanskje, mens jeg var stressa der da, i begynnelsen, eller noe.
Det var nesten sånn at dem rana meg da, for å si det sånn).
Jeg var liksom i et sånt 'kunde-service-modus' da, når jeg satt i kassa der.
Men jeg husker at jeg skreik ut, når jeg så dem en gang, på spiserommet.
At dem måtte betale for røykpakka da.
Og da skjedde vel ikke det.
Men de her Ferskvare-avdeling-folka, de slutta ihvertfall å gå for å hente røyk, i kassa mi, uten å betale med en gang da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, at jeg ikke ropte på kassalederne, om sånne her ting.
Men hun Helene fra Finland, hu hadde kanskje en litt for personlig tone da.
Og hu litt eldre, hu hadde jo mista sønnen sin, og sånn, så det ble litt rart med hu og, syntes jeg.
Og hu Carmen, hu var også veldig sånn feminin, (eller hvordan man skal forklare det igjen).
Og det samme med hu Liss da.
Ingen av disse fire hadde vel noe særlig naturlig autoritet, vil jeg si.
Så det var liksom bare som vanlig prating, (som på fritida), det som skjedde på jobben der, syntes jeg.
Det var ganske flatt der da, må man vel si.
Det var kanskje fordi at jeg hadde jobba på Hageselskapet, hvor det var høye direktører, osv., at jeg ikke reagerte helt, på de her kassalederne, på OBS Triaden da.
(Det er mulig).
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge og meg, vi ble noen ganger brukt på gølvet, da jeg hadde det seks-måneders vikariatet der.
En gang, så måtte vi fylle opp en stor kjøledisk, med en kilos Norvegia-oster, husker jeg.
Dette var vel noen som hadde dårlig dato, og som skulle selges billig vel.
Noe sånt.
Men det var mye rart da.
Og vi måtte stable osten to ganger, for vi hadde ikke stabla dem fint nok, den første gangen da.
Sa han storebroren til hu lyshåra 'snella' i frukta der, var det vel.
Så det var rimelig strengt da, når det gjaldt butikkstandard, på Matland/OBS Triaden.
De gutta som jobba på gølvet der, de var skikkelig 'proffe' da, når det gjaldt å få butikken til å se bra og sånn da.
Det var liksom ikke noe sånn 'hulter til bulter' der.
Der skulle det mer være som i Amerika, (eller noe sånt), vil jeg si.
Der skulle butikken se tipp-topp ut da, (selv om det etterhvert ble OBS der, som kanskje ikke hadde så bra rykte, for å ha bra standard vel.
Som for eksempel MAXI Skårer kanskje).
Det lå jo også en OBS, på Løren, (ved Sinsen, eller Økern, vel), og den så litt trist/slitt ut, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For jeg var med Knut Hauge og Lene dit engang vel.
Men i Lørenskog, så var det så stor konkurranse, mellom matbutikkene da.
Så butikken skulle liksom se tipp-topp ut da, uansett om den het Matland eller OBS Triaden da.
Og det var ikke sånn, at alle slutta, når butikken begynte å hete OBS Triaden liksom.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Det var mye de samma folka, som fortsatte å jobbe der, (også etter at det ble OBS Triaden), ihvertfall når det gjaldt folka på gølvet, virka det som for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg og en annen i kassa, (muligens Knut Hauge vel).
Vi ble opplært, av en av gutta på gølvet, (muligens han broren til hu lyshåra i frukta vel).
Til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden der da.
Og jeg husker forskjellen på hvordan jeg ble opplært, til å rydde hyller, på Matland/OBS Triaden, og på Rimi.
På Matland/OBS Triaden, der skulle varene trekkes fram da, (som på Rimi).
Men hvis du hadde en enkelt vare, til overs, fra den fremste esken, i hylla.
Så skulle man dytte den varen, bak den bakerste esken da.
Sånn at man bare så den fulle esken da.
Mens på Rimi, så skulle man ikke legge varer, bak eskene, i hylla.
Men hvis det var noen løse varer, (når man ryddet hyller), i Rimi.
Så skulle disse stilles foran eskene da, i hylla.
(Men varene skulle fremdeles trekkes fram da, sånn at de stod kant-i-kant, med fronten på hylla da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som vi var på campingferie i Sverige forresten, sommeren 1991.
Så hadde det visst vært en episode, i butikken, på campingplassen der.
Dette var muligens mens jeg var og chatta med hu pene, svenske, toppløse blondinna, (som jeg bomma røyk av), sammen med Magne Winnem, (på stranda der).
For det her fikk jeg seinere referert, av Øystein Andersen, var det vel.
Og det var at Kjetil Holshagen og Øystein og/eller Glenn vel.
De hadde altså gått i butikken, på campingen der da.
For å kjøpe noen sånne is-brikker til å ha i en kjølebag kanskje, (eller noe sånt da).
Også hadde en unge begynt å skrike så fælt, inne i den camping-butikken der da, (fortalte Øystein da, var det vel).
Og da hadde det visst smelt fra Kjetil Holshagen, at 'ta og skyt den ungen da'.
Også hadde visst noen svenske damer der blitt sure da.
Og sagt noe sånt som, at 'skjuta ungen? Vi kan inte skjuta ungen'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Min Bok 2 - Kapittel 64: Mer fra Gøteborg
Øystein, Glenn, Magne, Kjetil og meg.
Vi dro en eller to ganger til Liseberg.
For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller 'Svarte-Jonas', som Øystein kalte det spillet).
For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.
Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.
Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).
Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.
(Der den lå i baksetet av bilen da).
Så det var varmt disse dagene, må man nok si.
Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).
Og noe av det rareste, med denne ferien.
Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.
Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.
Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.
Så var det Øystein som kjørte.
(Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.
Disse to bytta vel på å kjøre vel).
Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.
Også var det en bil, i blindsona hans.
Som han ikke så da.
Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.
Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da
Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.
Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.
(Hvis det var lite trafikk der da).
Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem 'tok en spansk en'.
(Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).
Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.
Og sa, at dem 'tok en afrikansk en'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.
Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være 'sjefen' av oss to, (eller hva man skal kalle det).
Jeg var jo eldst.
Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.
Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.
Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.
Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.
Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.
For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.
Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer 'Øystein-fascisme', (eller noe sånt).
For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.
Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var 'fascisme' da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var 'fascisme'.
Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.
Også begynte jeg å kalle politiet for 'Gestapo'.
Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for 'Securitate' da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).
Bare for å være morsom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.
Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.
Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.
Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.
Og muligens også Øystein.
Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.
(Av en eller annen grunn).
Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.
Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.
Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.
Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).
Så jeg spurte hu pene jenta da.
Om, 'hva heter du då?. Hva heter du då?'.
(Etter en svensk sang da).
Også sa jeg sånn, 'jag heter Lennart. Jag heter Lennart'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.
(Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).
Men hu forklarte det da, at det var 'et landskap', da.
Og spurte, 'forstår du?'.
Men da svarte jeg ikke noe.
For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.
Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.
Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.
(Hu så ihvertfall så gammel ut vel.
Og var veldig pen da).
Øystein bare stod og så på det her vel.
Mens jeg tulla da.
Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.
(Hvor vi aldri pleide å henge da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.
Og jeg var jo vant til å bo aleine.
Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).
Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg 'en stille Anders da'.
Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.
Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.
Men det funka ikke.
Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.
(Selv om dette var midt på natta vel).
Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.
For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.
Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.
Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.
Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.
(Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.
På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).
Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.
Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.
Så noe var det ihvertfall.
Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.
Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.
Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.
Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.
Hvem vet.
Noe sånt.
Jeg 'klikka' uansett litt ihvertfall der, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.
Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.
Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.
Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.
Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.
Jeg svarte ikke noe da.
Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.
Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).
Vi kom oss aldri på noe utested der da.
For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.
Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig 'prosjekt' da, (må man vel si).
Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.
Hvis vi skulle på diskotek.
Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.
Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.
For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.
(Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Vi dro en eller to ganger til Liseberg.
For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller 'Svarte-Jonas', som Øystein kalte det spillet).
For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.
Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.
Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).
Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.
(Der den lå i baksetet av bilen da).
Så det var varmt disse dagene, må man nok si.
Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).
Og noe av det rareste, med denne ferien.
Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.
Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.
Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.
Så var det Øystein som kjørte.
(Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.
Disse to bytta vel på å kjøre vel).
Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.
Også var det en bil, i blindsona hans.
Som han ikke så da.
Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.
Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da
Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.
Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.
(Hvis det var lite trafikk der da).
Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem 'tok en spansk en'.
(Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).
Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.
Og sa, at dem 'tok en afrikansk en'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.
Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være 'sjefen' av oss to, (eller hva man skal kalle det).
Jeg var jo eldst.
Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.
Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.
Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.
Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.
Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.
For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.
Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer 'Øystein-fascisme', (eller noe sånt).
For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.
Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var 'fascisme' da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var 'fascisme'.
Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.
Også begynte jeg å kalle politiet for 'Gestapo'.
Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for 'Securitate' da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).
Bare for å være morsom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.
Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.
Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.
Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.
Og muligens også Øystein.
Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.
(Av en eller annen grunn).
Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.
Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.
Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.
Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).
Så jeg spurte hu pene jenta da.
Om, 'hva heter du då?. Hva heter du då?'.
(Etter en svensk sang da).
Også sa jeg sånn, 'jag heter Lennart. Jag heter Lennart'.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.
(Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).
Men hu forklarte det da, at det var 'et landskap', da.
Og spurte, 'forstår du?'.
Men da svarte jeg ikke noe.
For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.
Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.
Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.
(Hu så ihvertfall så gammel ut vel.
Og var veldig pen da).
Øystein bare stod og så på det her vel.
Mens jeg tulla da.
Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.
(Hvor vi aldri pleide å henge da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.
Og jeg var jo vant til å bo aleine.
Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).
Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg 'en stille Anders da'.
Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.
Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.
Men det funka ikke.
Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.
(Selv om dette var midt på natta vel).
Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.
For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.
Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.
Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.
Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.
(Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.
På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).
Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.
Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.
Så noe var det ihvertfall.
Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.
Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.
Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.
Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.
Hvem vet.
Noe sånt.
Jeg 'klikka' uansett litt ihvertfall der, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.
Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.
Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.
Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.
Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.
Jeg svarte ikke noe da.
Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.
Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).
Vi kom oss aldri på noe utested der da.
For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.
Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig 'prosjekt' da, (må man vel si).
Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.
Hvis vi skulle på diskotek.
Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.
Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.
For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.
(Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg lurer på om jeg skal prøve å få børsnotert Godtebutikken-konsernet
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Eventuell børsnotering
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Feb 28, 2012 at 11:37 AM | |
|
To: sales@oslobors.no | ||
| ||
Min Bok 2 - Kapittel 64: Gøteborg
Sommeren 1991, så dro Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, på campingtur, til Gøteborg.
Øystein hadde fått låne faren sin bil, (var det vel), og enten Øystein eller Glenn, hadde vel fått tak i telt og.
Jeg hadde ikke sovepose engang, men lånte søstera mi sin, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo på OBS, så da vi så en OBS-butikk, ved Mosseveien eller E6, eller hva den veien mot Svinesund heter igjen.
Så 'befalte' jo jeg selvfølgelig et stopp der.
Og jeg spurte hva det het der, og det het 'Råne', syntes jeg at hu dama i kassa svarte da.
Noe jeg lo en del av da, (på vei inn i bilen igjen osv., da).
For søstera mi og Cecilie Hyde, som bodde hos meg, i Leirfaret, noen måneder, et par år, før det her.
De hata jo rånere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, når vi kjørte videre.
Så så jeg jo det da, at det ikke het Råne der likevel, med Råde.
På et veiskilt der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel ikke så god råd, tror jeg.
Mye penger hadde sikkert gått med på Biljardhallen osv., siden mine kamerater, på den her tiden, Øystein og Glenn, hadde en nokså dyr livsstil da.
Og jeg røyka også på den her tiden.
Så jeg kjøpte meg vel en six-pack med den billigste øl-en som de hadde på OBS Råde der vel.
Som vel var Borg-øl, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel den eneste av oss, som kjøpte øl der, tror jeg.
Og den øl-en ble rimelig varm, (husker jeg), bak i bilen til faren til Øystein der da.
For vi hadde vel ikke med oss kjølebag, tror jeg.
(Ihvertfall så hadde ikke jeg det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi hadde ikke bestilt noe campingplass, før vi dro.
Vi tok det på sparket, sånn som faren min og onkel Runar gjorde, da vi dro på camping, i Brunlanes, på midten av 80-tallet, en gang.
Dette var min ide da.
Jeg sa vel til Øystein, at det var bare å dra, så fant vi alltids en campingplass da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi var en del mil over grensa til Sverige.
Så stoppa vi på et feriested, hvor de hadde utleie av hytter, eller noe.
Ei kone og ei pen lyshåra ungjente jobba der, mener jeg å huske.
Og Øystein og jeg, vi fikk noen brosjyrer, som vi kunne kikke i, når det gjaldt campingplasser, og sånn, da.
Jeg kikka på kartet, og sa at vi kunne dra til Askim Camping.
For i Askim, der hadde jeg vel vært med faren min, og levert køyesenger, eller noe, som guttunge.
Så det hørtes litt kjent ut da, med Askim Camping, siden vi jo hadde Askim i Norge også da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at vi stoppa et sted, og så ringte jeg vel, og hørte, om dem hadde ledige campingplasser, på Askim Camping da.
(Hvis jeg ikke husker det helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram, til Askim Camping, (som lå ved sjøen, like utafor Gøteborg Sentrum).
Så sa de andre i bilen, at jeg måtte ordne med campingplassen da.
Så jeg måtte gå aleine inn i resepsjonen der da, til Askim Camping.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så var det ikke bare, å betale for campingplass.
Neida, man måtte oppgi personnummer også.
Da fortalte jeg det, at i Norge, så pleide man ikke å oppgi personnummer, for ting som å leie campingplasser, osv.
Men det var vanlig i Sverige da, fikk jeg som svar tilbake.
(Av noen ungdommer som jobba der).
Så jeg måtte fylle inn et norsk personnummer, som er på elleve siffer.
Inn på et svensk campingkortskjema-felt, for personnummer, som i Sverige er på tolv siffer da.
Så dette var jo bare som noe dumt, hvis man spør meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi fikk en teltplass som lå like nede ved sjøen vel.
Noe som var greit.
For det var varmt å ligge i det teltet.
Og det gikk an å vasse, fra der teltet vårt lå, og bort til en ganske fin badestrand, hvor Magne Winnem og jeg, gikk og snakka litt med ei pen, lyshåra, toppløs svensk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, som lå og solte seg, på stranda der, (mens hu leste i en bok vel), og jeg bomma vel en røyk av henne og, (som hu hadde i et sånt stilig sigarett-etui vel), siden jeg ikke hadde fått med meg røyken min, siden den sikkert lå i teltet da, siden vi vel hadde vassa bort til den stranda der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi stoppa på veien til Gøteborg, på noen gatekjøkken, som het Sibylla, eller noe, (husker jeg).
Men de burgerne var ikke så gode, som de jeg var vant med, fra Lørenskog, Brighton og Oslo.
Så da klagde jeg litt, husker jeg, på de burgerne.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De hadde også burgersjappe, på campingen der, og der pleide jeg å kjøpe burger, husker jeg.
Og de burgerne var vel greie, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo på OBS, og jeg hadde også vært en del i Gøteborg tidligere.
På det senteret, som het Femman-senteret vel, (eller noe).
Der bestemor Ågot hjalp meg å få kjøpt kinaputter, en gang.
Så vi dro enten på matbutikken, ved Femman-senteret, for å kjøpe mat.
Eller så dro vi på OBS, som lå like utenfor Gøteborg, på den andre siden av Sentrum, mot Norge igjen.
Som vi hadde sett på veien da.
Hvor de hadde bra utvalg av mat.
Selv om vi ikke hadde kjøleskap og sånn.
Men vi fikk ferskvareavdelingen, på OBS, til å skjære opp noe ost, (eller hva det var da).
For å spise brødskiver med ost og skinke vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi klagde på brødet, i Gøteborg, husker jeg.
Fordi alt brødet var loff, som var ferdig oppskjært da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Selv om jeg må innrømme det, at brødet her i England, også er mye sånn.
Men her er ikke det brødet loff da, men det er vanlig brød liksom.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på).
Det var ikke noen utesteder, ved campingen, som vi var på.
Noe som var litt kjedelig da.
Magne Winnem og jeg, vi ville ut og feste.
Men vi bodde ganske langt unna Sentrum da.
Og jeg hadde ikke så bra råd, tror jeg.
Så det ble ikke til det, at vi dro ut, på byen der.
Men en kveld, så drakk vi ihvertfall, på campingen der da.
Og Glenn Hesler, han pleide aldri å drikke, men han drakk den kvelden da, husker jeg.
Og vi møtte en gjeng, fra Skåne der, husker jeg.
Og de sa at de var fra 'Skaune', husker jeg.
Og ei tenåringsjente, som var med i den gjengen.
Hu viste meg et triks hu kunne, husker jeg.
Nemlig at hu klarte å bite av korken, på en ølflaske, med tenna.
(Noe jeg vel også hadde klart, noen år før det her vel.
Mener jeg å huske.
Mens jeg bodde på Bergeråsen da.
Men som jeg vel hadde sluttet med, etter at jeg flytta inn til Oslo da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at jeg kom på det her, å dra med kameratene mine, på campingtur, til Sverige da.
Det var nok kanskje fordi, at min fetter Ove, sommeren før det her vel, (i huset til Ågot på Sand).
Han hadde pratet om det, at han ville det, at han og vår fetter Tommy, og meg, skulle dra på bil/camping-turer, til Sverige, osv., da.
(Sånn som våre fedre hadde dratt på sammen, under 'raggar-tida' da, på 60-tallet).
Men jeg prøvde jo å kutte ut min far og hans slekt.
Gradvis, må man vel si.
Så jeg ønska ikke å dra på sånne ferieturer med Ove da.
Så derfor prøvde jeg vel heller å få med kamerata mine, på sånne ferieturer da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på denne ferieturen vår, til Gøteborg.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Mens jeg husker det.
Kjetil Holshagen han hadde begynt å høre på noe skikkelig tung musikk, husker jeg, på den tida her.
Han prata om at han digga Megadeath, var det vel.
Og noen andre heavy-band, som jeg ikke husker navna på nå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen, han bare 'bitcha' liksom, mot meg, hele tida, på den turen her.
(Av en eller annen grunn).
Han var skikkelig sur da, og kom alltid med grinete kommentarer, til meg, som satt i baksetet der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem han oppførte seg plutselig helt som en 'gærning', en gang, på denne ferien.
Mens jeg var ute i vannet, samtidig med han.
Så begynte han plutselig å løpe, rett mot meg.
Og han prøvde å dytte meg overende da.
Inne på grunna der.
Noe som kunne ha vært farlig da, mener jeg.
For man vet jo aldri hvor man kan slå hue, hvis man faller, inne på grunna, på en strand liksom.
(For det her var en slags strand, inne på campingplassen.
Og ikke den fine badestranda da, som var ikke så langt unna).
Og det var vel noen bryggekanter og sånn, i nærheten også.
(Noe sånt).
Og steiner i vannet vel.
Og vi var ikke så langt ute i vannet, når Winnem begynte med det her dytte-forsøket sitt.
Og det bare var såvidt jeg fikk kommet meg unna.
Når han løp mot meg da, husker jeg.
Og jeg veide vel bare drøye 60 kilo vel, (på den her tida).
Mot Winnem, som vel veide rundt 100 kilo, (vil jeg vel tippe på), siden han var 1.99 høy da, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og jeg, vi likte å kaste frisbee.
Så vi kjøpte en frisbee der da.
Men den var sånn, at den lagde en fløytelyd, når man kastet den.
Og den var laget av hardplast da, (må man vel kalle det materialet).
Og Hesler og jeg, vi kasta den frisbee-en, på badestranda der da.
Og plutselig, så kasta Hesler frisbee-en, utafor min rekkevidde, og rett i tenna, på ei lyshåra, svensk jentunge, ute i vannet der da.
Og jeg var redd for at hu skulle begynne å grine.
Og jeg var redd for at vi skulle få kjeft, og liksom oppmerksomhet rettet mot oss da.
For jeg var bare 20 år enda vel, og fortsatt ganske sjenert vel.
Så jeg måtte trøste hu jenta da, tenkte jeg da, så jeg tok henne på skulderen da, for å liksom trøste henne, og prøve å roe henne ned.
Siden Glenn hadde kasta frisbee i kjeften på henne da.
(Og hu liksom stod der som paralysert da.
Og jeg venta nesten på at hu skulle begynne å hylgrine).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den frisbee-en, den var ganske hard da.
Så det må ha gjort rimelig vondt, å få den i kjeften, (for å si det sånn).
Så det er mulig at hu måtte til tannlegen.
Hvem vet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men etter dette, så gadd ikke jeg, å kaste noe mer med den frisbe-en der, husker jeg.
For den frisbe-en, den var litt dumt konstruert da, vil jeg si.
Den gjorde også vondt å ta imot, (husker jeg), siden den var laget av hardplast da, og ikke av mer bøyelig plast, som 'vanlige' frisbee-er da.
Så etter at Glenn Hesler hadde kasta frisbee-en, i kjeften, på hu svenske jentungen, så stakk Glenn Hesler og jeg tilbake til teltet vårt igjen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var vel band som Metallica og Slayer, som Kjetil Holshagen også hørte på, i 1991, mener jeg å huske.
Om det var Kjetil Holshagen eller Øystein Andersen som digga Megadeath-sangen 'Symphony of destruction', det husker jeg ikke nå.
Men den sangen husker jeg ihverfall, fra den her tida da.
Så den har jeg nok hørt hjemme hos Øystein eller i bilen på vei til Gøteborg, på den her campingturen da.
Noe sånt.
Øystein hørte også på et band som het LA Guns, eller noe, vel.
(Med 'Ballad of Jayne', mm.
Og en annen heavy-sang, som jeg husker, at Øystein hørte mye på, på den her tida, (eller like før), det var Skid Row med '18 and life').
Pluss at Glenn og Øystein digga Guns and Roses, og var helt med, når deres to nye album, Appetite for Destruction I og II, kom ut, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.
Selv om Øystein også sa at han ikke like Axl Rose, for han trodde han var Jesus.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men Magne Winnem og jeg.
Vi likte ikke heavy.
Vi likte mer listepop og/eller new wave/80-talls musikk/synth kanskje.
Men siden jeg hang så mye sammen med Øystein og Glenn, (som jeg ikke hadde så mye felles med kanskje), så måtte jeg høre på masse heavy-musikk hele tida da, på rommet til Øystein, osv.
Når vi tre hang der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde fått låne faren sin bil, (var det vel), og enten Øystein eller Glenn, hadde vel fått tak i telt og.
Jeg hadde ikke sovepose engang, men lånte søstera mi sin, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo på OBS, så da vi så en OBS-butikk, ved Mosseveien eller E6, eller hva den veien mot Svinesund heter igjen.
Så 'befalte' jo jeg selvfølgelig et stopp der.
Og jeg spurte hva det het der, og det het 'Råne', syntes jeg at hu dama i kassa svarte da.
Noe jeg lo en del av da, (på vei inn i bilen igjen osv., da).
For søstera mi og Cecilie Hyde, som bodde hos meg, i Leirfaret, noen måneder, et par år, før det her.
De hata jo rånere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, når vi kjørte videre.
Så så jeg jo det da, at det ikke het Råne der likevel, med Råde.
På et veiskilt der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel ikke så god råd, tror jeg.
Mye penger hadde sikkert gått med på Biljardhallen osv., siden mine kamerater, på den her tiden, Øystein og Glenn, hadde en nokså dyr livsstil da.
Og jeg røyka også på den her tiden.
Så jeg kjøpte meg vel en six-pack med den billigste øl-en som de hadde på OBS Råde der vel.
Som vel var Borg-øl, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel den eneste av oss, som kjøpte øl der, tror jeg.
Og den øl-en ble rimelig varm, (husker jeg), bak i bilen til faren til Øystein der da.
For vi hadde vel ikke med oss kjølebag, tror jeg.
(Ihvertfall så hadde ikke jeg det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi hadde ikke bestilt noe campingplass, før vi dro.
Vi tok det på sparket, sånn som faren min og onkel Runar gjorde, da vi dro på camping, i Brunlanes, på midten av 80-tallet, en gang.
Dette var min ide da.
Jeg sa vel til Øystein, at det var bare å dra, så fant vi alltids en campingplass da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi var en del mil over grensa til Sverige.
Så stoppa vi på et feriested, hvor de hadde utleie av hytter, eller noe.
Ei kone og ei pen lyshåra ungjente jobba der, mener jeg å huske.
Og Øystein og jeg, vi fikk noen brosjyrer, som vi kunne kikke i, når det gjaldt campingplasser, og sånn, da.
Jeg kikka på kartet, og sa at vi kunne dra til Askim Camping.
For i Askim, der hadde jeg vel vært med faren min, og levert køyesenger, eller noe, som guttunge.
Så det hørtes litt kjent ut da, med Askim Camping, siden vi jo hadde Askim i Norge også da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at vi stoppa et sted, og så ringte jeg vel, og hørte, om dem hadde ledige campingplasser, på Askim Camping da.
(Hvis jeg ikke husker det helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram, til Askim Camping, (som lå ved sjøen, like utafor Gøteborg Sentrum).
Så sa de andre i bilen, at jeg måtte ordne med campingplassen da.
Så jeg måtte gå aleine inn i resepsjonen der da, til Askim Camping.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så var det ikke bare, å betale for campingplass.
Neida, man måtte oppgi personnummer også.
Da fortalte jeg det, at i Norge, så pleide man ikke å oppgi personnummer, for ting som å leie campingplasser, osv.
Men det var vanlig i Sverige da, fikk jeg som svar tilbake.
(Av noen ungdommer som jobba der).
Så jeg måtte fylle inn et norsk personnummer, som er på elleve siffer.
Inn på et svensk campingkortskjema-felt, for personnummer, som i Sverige er på tolv siffer da.
Så dette var jo bare som noe dumt, hvis man spør meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi fikk en teltplass som lå like nede ved sjøen vel.
Noe som var greit.
For det var varmt å ligge i det teltet.
Og det gikk an å vasse, fra der teltet vårt lå, og bort til en ganske fin badestrand, hvor Magne Winnem og jeg, gikk og snakka litt med ei pen, lyshåra, toppløs svensk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, som lå og solte seg, på stranda der, (mens hu leste i en bok vel), og jeg bomma vel en røyk av henne og, (som hu hadde i et sånt stilig sigarett-etui vel), siden jeg ikke hadde fått med meg røyken min, siden den sikkert lå i teltet da, siden vi vel hadde vassa bort til den stranda der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi stoppa på veien til Gøteborg, på noen gatekjøkken, som het Sibylla, eller noe, (husker jeg).
Men de burgerne var ikke så gode, som de jeg var vant med, fra Lørenskog, Brighton og Oslo.
Så da klagde jeg litt, husker jeg, på de burgerne.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De hadde også burgersjappe, på campingen der, og der pleide jeg å kjøpe burger, husker jeg.
Og de burgerne var vel greie, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo på OBS, og jeg hadde også vært en del i Gøteborg tidligere.
På det senteret, som het Femman-senteret vel, (eller noe).
Der bestemor Ågot hjalp meg å få kjøpt kinaputter, en gang.
Så vi dro enten på matbutikken, ved Femman-senteret, for å kjøpe mat.
Eller så dro vi på OBS, som lå like utenfor Gøteborg, på den andre siden av Sentrum, mot Norge igjen.
Som vi hadde sett på veien da.
Hvor de hadde bra utvalg av mat.
Selv om vi ikke hadde kjøleskap og sånn.
Men vi fikk ferskvareavdelingen, på OBS, til å skjære opp noe ost, (eller hva det var da).
For å spise brødskiver med ost og skinke vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi klagde på brødet, i Gøteborg, husker jeg.
Fordi alt brødet var loff, som var ferdig oppskjært da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Selv om jeg må innrømme det, at brødet her i England, også er mye sånn.
Men her er ikke det brødet loff da, men det er vanlig brød liksom.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på).
Det var ikke noen utesteder, ved campingen, som vi var på.
Noe som var litt kjedelig da.
Magne Winnem og jeg, vi ville ut og feste.
Men vi bodde ganske langt unna Sentrum da.
Og jeg hadde ikke så bra råd, tror jeg.
Så det ble ikke til det, at vi dro ut, på byen der.
Men en kveld, så drakk vi ihvertfall, på campingen der da.
Og Glenn Hesler, han pleide aldri å drikke, men han drakk den kvelden da, husker jeg.
Og vi møtte en gjeng, fra Skåne der, husker jeg.
Og de sa at de var fra 'Skaune', husker jeg.
Og ei tenåringsjente, som var med i den gjengen.
Hu viste meg et triks hu kunne, husker jeg.
Nemlig at hu klarte å bite av korken, på en ølflaske, med tenna.
(Noe jeg vel også hadde klart, noen år før det her vel.
Mener jeg å huske.
Mens jeg bodde på Bergeråsen da.
Men som jeg vel hadde sluttet med, etter at jeg flytta inn til Oslo da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at jeg kom på det her, å dra med kameratene mine, på campingtur, til Sverige da.
Det var nok kanskje fordi, at min fetter Ove, sommeren før det her vel, (i huset til Ågot på Sand).
Han hadde pratet om det, at han ville det, at han og vår fetter Tommy, og meg, skulle dra på bil/camping-turer, til Sverige, osv., da.
(Sånn som våre fedre hadde dratt på sammen, under 'raggar-tida' da, på 60-tallet).
Men jeg prøvde jo å kutte ut min far og hans slekt.
Gradvis, må man vel si.
Så jeg ønska ikke å dra på sånne ferieturer med Ove da.
Så derfor prøvde jeg vel heller å få med kamerata mine, på sånne ferieturer da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på denne ferieturen vår, til Gøteborg.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Mens jeg husker det.
Kjetil Holshagen han hadde begynt å høre på noe skikkelig tung musikk, husker jeg, på den tida her.
Han prata om at han digga Megadeath, var det vel.
Og noen andre heavy-band, som jeg ikke husker navna på nå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen, han bare 'bitcha' liksom, mot meg, hele tida, på den turen her.
(Av en eller annen grunn).
Han var skikkelig sur da, og kom alltid med grinete kommentarer, til meg, som satt i baksetet der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem han oppførte seg plutselig helt som en 'gærning', en gang, på denne ferien.
Mens jeg var ute i vannet, samtidig med han.
Så begynte han plutselig å løpe, rett mot meg.
Og han prøvde å dytte meg overende da.
Inne på grunna der.
Noe som kunne ha vært farlig da, mener jeg.
For man vet jo aldri hvor man kan slå hue, hvis man faller, inne på grunna, på en strand liksom.
(For det her var en slags strand, inne på campingplassen.
Og ikke den fine badestranda da, som var ikke så langt unna).
Og det var vel noen bryggekanter og sånn, i nærheten også.
(Noe sånt).
Og steiner i vannet vel.
Og vi var ikke så langt ute i vannet, når Winnem begynte med det her dytte-forsøket sitt.
Og det bare var såvidt jeg fikk kommet meg unna.
Når han løp mot meg da, husker jeg.
Og jeg veide vel bare drøye 60 kilo vel, (på den her tida).
Mot Winnem, som vel veide rundt 100 kilo, (vil jeg vel tippe på), siden han var 1.99 høy da, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og jeg, vi likte å kaste frisbee.
Så vi kjøpte en frisbee der da.
Men den var sånn, at den lagde en fløytelyd, når man kastet den.
Og den var laget av hardplast da, (må man vel kalle det materialet).
Og Hesler og jeg, vi kasta den frisbee-en, på badestranda der da.
Og plutselig, så kasta Hesler frisbee-en, utafor min rekkevidde, og rett i tenna, på ei lyshåra, svensk jentunge, ute i vannet der da.
Og jeg var redd for at hu skulle begynne å grine.
Og jeg var redd for at vi skulle få kjeft, og liksom oppmerksomhet rettet mot oss da.
For jeg var bare 20 år enda vel, og fortsatt ganske sjenert vel.
Så jeg måtte trøste hu jenta da, tenkte jeg da, så jeg tok henne på skulderen da, for å liksom trøste henne, og prøve å roe henne ned.
Siden Glenn hadde kasta frisbee i kjeften på henne da.
(Og hu liksom stod der som paralysert da.
Og jeg venta nesten på at hu skulle begynne å hylgrine).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den frisbee-en, den var ganske hard da.
Så det må ha gjort rimelig vondt, å få den i kjeften, (for å si det sånn).
Så det er mulig at hu måtte til tannlegen.
Hvem vet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men etter dette, så gadd ikke jeg, å kaste noe mer med den frisbe-en der, husker jeg.
For den frisbe-en, den var litt dumt konstruert da, vil jeg si.
Den gjorde også vondt å ta imot, (husker jeg), siden den var laget av hardplast da, og ikke av mer bøyelig plast, som 'vanlige' frisbee-er da.
Så etter at Glenn Hesler hadde kasta frisbee-en, i kjeften, på hu svenske jentungen, så stakk Glenn Hesler og jeg tilbake til teltet vårt igjen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var vel band som Metallica og Slayer, som Kjetil Holshagen også hørte på, i 1991, mener jeg å huske.
Om det var Kjetil Holshagen eller Øystein Andersen som digga Megadeath-sangen 'Symphony of destruction', det husker jeg ikke nå.
Men den sangen husker jeg ihverfall, fra den her tida da.
Så den har jeg nok hørt hjemme hos Øystein eller i bilen på vei til Gøteborg, på den her campingturen da.
Noe sånt.
Øystein hørte også på et band som het LA Guns, eller noe, vel.
(Med 'Ballad of Jayne', mm.
Og en annen heavy-sang, som jeg husker, at Øystein hørte mye på, på den her tida, (eller like før), det var Skid Row med '18 and life').
Pluss at Glenn og Øystein digga Guns and Roses, og var helt med, når deres to nye album, Appetite for Destruction I og II, kom ut, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.
Selv om Øystein også sa at han ikke like Axl Rose, for han trodde han var Jesus.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men Magne Winnem og jeg.
Vi likte ikke heavy.
Vi likte mer listepop og/eller new wave/80-talls musikk/synth kanskje.
Men siden jeg hang så mye sammen med Øystein og Glenn, (som jeg ikke hadde så mye felles med kanskje), så måtte jeg høre på masse heavy-musikk hele tida da, på rommet til Øystein, osv.
Når vi tre hang der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.