Hallå Skjalg!
Erik Ribsskog
To: Skjalg Nakkim
Hei Skjalg,
den er grei.
Jeg var jo den som fulge smile-kurset mest, og sa 'Velkommen igjen' lengst, tror jeg.
Jeg driver en nettbutikk, her i England nå, som jeg prøver å få til å gå rundt:
http://www.godtebutikken.net/
Noen ganger så spør folka om lakris uten sukker, er det vel.
Hvis noen fler kunder lurer på sånt, så sender jeg dem til dere, for dere har vel lakris uten tilsetningstoffer og sånn, vil jeg vel tippe på.
Husker du hu mora til hu kassaleder Helene fra Finland, som løfta sånn på skjørta på 30-årsdagen til Helene, på Grorud, forresten?
He-he.
Det var tider, det var jappetida fortsatt da.
Bra julebord og med gratis drinker og sigaretter mm.
Igjen takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/2/21 Skjalg Nakkim
Hei Erik
Helt riktig. Det stemmer. Begynner å bli en stund siden.
Og den unge damen i kassa (Lene) bodde jeg sammen med i 10 år. Vi har 2 barn sammen. Men slik det er for tiden, varer jo ikke alle forhold evigJ
Jeg har jo ikke noe brevpapir med logo, etc. Jeg tror det beste er om du henvender deg til Coop Øst og får en bekreftelse på arbeidsforholdet der. Det var jo de som var eier av butikken. De har sikkert arkivert personalia.
/Skjalg
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 21. februar 2012 09:38
Til: Skjalg Nakkim
Emne: Hallå Skjalg!
Hei,
var det ikke du som var disponent, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, i 1990 og 1991?
Jeg har litt problem med å få attest, fra John Ellingsen, og jeg har mista alle papirene mine, for jeg måtte flykte fra et mordforsøk, på en onkels gård, i Kvelde, i 2005, og er nå i England, så prøver å få tak i attest.
Hvordan går det med hu unge pene lyshåra dama, som satt i kassa der på OBS Triaden.
Er du sammen med henne enda?
(Hvis det er lov å spørre).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter at jeg sendte en Facebook-melding til Disponent Njål Stokkenes, her om dagen, (nå er det 22. februar 2012), så fikk jeg vite det, at han disponenten, som var disponent, på Matland/OBS Triaden, cirka det første året, da jeg jobba der, det var en kar ved navn Skjalg Nakkim.
Og da fant jeg ut, (ved å søke på Google), at han jobba på Sunkost, (heter det vel, som leder/direktør der da).
Og han kunne bekrefte det, (se ovenfor), at hu pene, lyshåra kassadama, som han ble sammen med, da han var disponent, på OBS Triaden, det var ei som het Lene.
Lene det var ei slank og pen dame, som var et år yngre enn meg kanskje.
Hu hadde langt lyst hår, og det eneste kanskje, som man kanskje kunne si at var litt negativt med henne, det var at hu kanskje var litt kjedelig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og Lene var også litt sånn 'brilleslange', så da så hu litt kjedelig ut kanskje, når hun gikk med de brillene sine.
Hvis hu hadde brukt linser, så hadde hu kanskje sett enda finere ut, det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg nevnte hu fine, lyshåra dama.
(Lene altså.
Som ikke var den samme Lene som Knut Hauge var sammen med.
Hu som Knut Hauge var sammen med, hu begynte seinere å jobbe i Se og Hør.
Og hu var lavere og hadde mørkere hår, mener jeg, enn hu 'fine' Lene da).
Det var at han disponent Skjalg Nakkim, han rappa mer eller mindre, hu Lene fra meg, mener nesten jeg.
For jeg husker det, at jeg prata med hu Lene, aleine, inne på spiserommet der, på OBS Triaden.
Og da prata vi bare sånn rolig og voksent da, (vil jeg si).
Jeg begynte etterhvert å prate om at jeg hadde lyst til å gå på den pizzarestauranten, (over veien for Maxi Skårer der), hvor jeg hadde vært en eller to ganger, sammen med min tremenning Øystein Andersen da.
Så jeg hinta litt, (for jeg tror ikke jeg spurte rett ut), om hu Lene ville være med på den pizzarestauranten da.
Men hu svarte vel ikke så klart.
Så jeg tror ikke at jeg hadde spurt så klart, muligens.
Og også på en varetelling der, på OBS Triaden.
Etter at hu Lene, (som jo var cirka 20 år yngre, enn han disponent Skjalg), hadde blitt sammen med han disponent Skjalg da.
Så ble hu Lene og jeg, plassert, til å telle sammen, på en varetelling da.
Og det ble nesten litt pinlig, mener jeg å huske.
For jeg hadde jo jobba der lengst av oss to da.
Uansett hva det kom av, så spratt ihvertfall plutselig hu Lene opp på topphylla.
Og da ble det litt pinlig, for hu hadde på seg en skikkelig stram bukse da, (mener jeg å huske).
Så det ble jo nesten som porno, å se opp på henne, når hu spurte meg om hvor mye varer det var i hylla, osv.
Mens hu krabba rundt, oppå topphylla der da, i en eller annen tørrvarehylle, inne på OBS Triaden der da.
Og akkurat mens hu var oppå der, så kom Disponent Skjalg Nakkim og Butikksjef John Ellingsen forbi, husker jeg.
Og da syntes jeg det, (husker jeg), at han disponent Skjalg, så litt sjalu/sur ut vel, på meg, siden jeg fikk se hu Lene, (som da var blitt dama hans vel), fra en så pikant vinkel da, (må man vel si), altså rett nedenfra da.
Og hu var også veldig langbeint og sexy da, (vil jeg si), hu Lene.
Så hu hadde kanskje drevet og trent noe langrenn eller friidrett kanskje, hvis jeg skulle gjette.
Men så godt kjente jeg hu Lene, at jeg kan si det, akkurat hvordan trening hu dreiv med.
Men hu var sånn skikkelig slank og ung og fast i fisken liksom.
(Og samtidig, så hadde hu vel også pupper).
Husker jeg.
(At hu så ut som, ihvertfall).
Så hun var den dama da, for å si det sånn.
Så jeg ble nesten litt sur, (må jeg innrømme), når han disponent Skjalg, liksom rappa hu Lene fra meg da.
(For sånn virka det nesten som, for meg ihvertfall, på den her tida, i 1991 da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette forholdet, mellom disponent Skjalg og hu 20 år yngre kassadama Lene da.
(Som vel ikke jobba heltid engang, tror jeg).
Det ble jo nesten som en skandale.
For ei på ferskvaren, (var det vel), hu hadde visst 'ferska' de to, under en het omfavnelse, inne på spiserommet der da, på OBS Triaden.
Og da hadde de visst kyssa, (eller noe), og sagt noe sånt som at 'jeg må ha deg', (eller noe), til hverandre da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter den 30-årsdagen, til hu Kassaleder Helene, (fra Finland), i et forsamlingslokale, på et senter, ved Grorud T-banestasjon der vel.
(Like ved der min søster Pia og jeg, hadde sitti og venta på at Arne Thomassen skulle hente oss, den gangen, midt på 80-tallet, som vi hadde dratt til Grorud T-banestasjon, istedet for Grorud togstasjon, når vi skulle besøke Axel og dem da, som da bodde på Vestre Haugen.
Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Så ville Fanney og dem, (var det vel), og noen karer på gølvet vel.
At jeg skulle bli med dem på ut byen, på Valentinos eller Snorre-kompaniet vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da, så droppa jeg det, fordi at jeg hadde hatt problemer med at jeg hadde forsovet meg, noen ganger.
Så jeg tok bare en taxi, rett hjem, til Ellingsrudåsen, (hvor jeg vel bodde da).
Siden jeg skulle jobbe ganske tidlig, dagen etter da.
Og ved taxi-ene der, på Grorud da, så husker jeg det, at jeg chatta litt, med Disponent Skjalg og hu Lene da.
Og da sa han Disponent Skjalg at det var 'bra' av meg da, (eller noe), at jeg ikke dro på byen, for å drikke meg drita da.
Siden jeg skulle jobbe, dagen etter da.
Så jeg ble faktisk mer ansvarlig og pliktoppfyllende, (vil jeg si), iløpet av den tida, mens jeg jobba, på OBS Triaden der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten ikke bare Disponent Skjalg Nakkim, som rappa dama mi, mens jeg jobba, på OBS Triaden der.
Neida, Butikksjef John Ellingsen, han rappa også ei dame av meg, etter at Disponent Skjalg Nakkim hadde fått sparken, (ble det vel sagt ihvertfall), når Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok der, og Ellingsen ble den høyeste lederen, som holdt til fast, på OBS Triaden der da.
Dette var i november/desember, i 1991, mener jeg.
I forbindelse med julebordet.
Som da ble holdt i et forsamlingshus, på Rasta vel.
Og i en god del mer nøkterne former, enn da Nakkim var disponent der, og det var bartender osv., på julebordet da.
Ellingsen glemte forresten smør, (kom jeg på nå), på det julebordet, på Rasta der, i 1991.
For da tok dem bare med mat fra butikken, (og vi hadde koldtbord der da, (heter det vel), i det vel ikke så utrolig store forsamlingshuset, i/nedenfor Rasta der da. Et lokale som lå like ovenfor Hydro-Texaco-stasjonen, ved Triaden der, sett fra Triaden da).
Istedet for å la for eksempel en restaurant, eller et hotell, lage maten for oss da.
(For å spare penger da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, like før dette julebordet, i 1991.
Så husker jeg det, at hu Brit, (hu yngste, av de to mørkhårede søsterne, fra Trøndelag.
Som hadde jobba på samme skift som meg, da jeg jobba heltid der, i et halvtårs-vikariat der, fra høsten 1990).
Hu satt på en stol, i spiserommet der, husker jeg.
Og mens jeg og noen karer fra gølvet, stod i eller like utafor spiserommet.
Så smalt det fra hu Brit da, (som var et år eller to yngre enn meg vel), at 'på julebordet, så skal Erik og meg, bare sitte i en krok, og kline'.
(Noe sånt).
Men da julebordet kom, så fant jeg ikke hu Brit noe sted der vel.
Så det ble ikke noe klining på meg, husker jeg.
Men etter julebordet, så hadde hu Brit plutselig blitt sammen med Butikksjef John Ellingsen, husker jeg, at Knut Hauge og Lene, (som seinere begynte å jobbe i Se og Hør), sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det igjen, så ble hu Brit ny kassaleder der, etter noen år eller måneder, ihvertfall.
(Men det var muligens etter at jeg slutta der, høsten 1992, mener jeg).
Og storesøstera til Brit.
Nemlig ei som het Elin, (og som også hadde mørkt hår, og som hadde samboer, mener jeg).
Hu forandra seg plutselig sånn, ovenfor meg, husker jeg.
Hu sa plutselig en dag til meg, i 1992 vel, (mens jeg jobba deltid der, samtidig mens at jeg studerte andre året, på NHI), at 'jobber du her ennå?', (eller om det var 'har ikke du slutta her ennå?').
Akkurat som at det var noe galt da.
Og noen måneder før det igjen, så hadde hu Elin liksom vært skikkelig 'fan' av meg da.
På en måte som gjorde meg flau, husker jeg.
For hu sa det, at hu skulle kalle sin da ennå ufødte, (eller om det var nyfødte), sønn, for 'Erik'.
Altså, etter meg da.
Noe de andre jentene i kassa, kniste av, husker jeg, at jeg overhørte.
Så dette var jo skikkelig flaut da, sånn som de trønderdamene tulla der, husker jeg.
Men dem mente kanskje ikke noe vondt med det.
Etter at jeg hadde slutta, på OBS Triaden der.
Og etter at jeg hadde avtjent førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
(Og samtidig så hadde jeg begynt å jobbe deltid i Rimi, (en jobb som Magne Winnem skaffa meg, etter at han ble butikksjef på Rimi Munkelia, ved Lambertseter)).
Så var jeg en tur innom, på OBS Triaden, høsten 1993 en gang, (var det kanskje).
(Eller dette kan også ha vært i 1994, for eksempel.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Da var ihvertfall hu Brit kassaleder der, husker jeg.
Og jeg klagde kanskje litt til henne da, på at jeg ikke hadde fått en ordentlig attest derfra, (mener jeg å huske).
Og da svarte hu til meg, at 'han John er på kontoret nå, hvis du vil ta'n'.
Men det her syntes jeg at ble litt rart da.
Det ble som at kona sendte meg på kontoret, for å kjefte på ektemannen hennes liksom.
For jeg regna med, (husker jeg), at disse to fortsatt var et par da.
(Som vel Knut Hauge og Lene som seinere begynte å jobbe i Se og Hør, hadde fortalt meg da, et par år, (eller noe), før det her da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, i den tida, før jeg dro i militæret, sommeren 1992.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.