En annen ting, som jeg kom på, fra den dagen, som jeg jobbet som leder, på Rimi Nordstrand, forresten.
(Da han butikksjefen der, Geir(?), var på VM i friidrett, i Gøteborg).
Det var det, at de ikke hadde fryselager på Rimi Nordstrand, faktisk.
(Noe Thomas Sanne, som jobba noen måneder der, som assistent, før han begynte å jobbe i Stabburet/Spis, også prata om en gang, husker jeg).
Så når frysevarene kom fra Hakon sitt grossistlager, så måtte man legge de opp, med en gang.
Så jeg mener at jeg også må ha lagt opp frysevarer der, i tillegg til at jeg tok frukta og flaskebordet, da.
(Grunnen til at jeg husker den tidligvakta, på Rimi Nordstrand, så bra, det var fordi at det var den første vakta, som jeg jobba, som leder, i en annen butikk, enn Rimi Nylænde, (hvor jeg fikk opplæring, i å jobbe som leder, i Rimi), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man la opp frysevarer, på Rimi Nordstrand.
Så måtte man legge de opp, på en spesiell måte, husker jeg.
(Noe vel Thomas Sanne også prata om en gang, mener jeg å huske).
Fordi at siden det ikke var fryselager der, (fordi butikken var egentlig for liten, til å ha plass til hele Rimi sitt sortiment, vel).
Så kunne man jo ikke på Rimi Nordstrand, (som i de fleste andre matforretninger), legge de frysevarene som man bestilte for mye, inn på fryselageret.
Alt man bestilte, av frysevarer, til Rimi Nordstrand, måtte få plass, i frysedisken.
Noe som må ha vært vanskelig, (og som jeg vel også mener å huske, at Thomas Sanne klagde over en gang.
At hvis de bestilte for mye frysevarer, så måtte det komme en bil fra Hakon, for å hente varene igjen, og kjøre de tilbake til grossistlageret, da.
(Noe sånt).
Noe som vel ikke var så populært, antagelig).
Og man måtte jo også prøve å ikke bestille for lite varer.
For da klager jo kundene.
Så det å jobbe med å ta bestillinger, på Rimi Nordstrand, det må ha vært ganske vanskelig da, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Som jeg vel mener å huske at Thomas Sanne klagde på en gang, som han var innom på Rimi Nylænde, var det vel.
For Thomas og Henning Sanne, de bodde like i nærheten, av Rimi Nylænde da, fikk jeg inntrykk av ihvertfall.
Det hendte ihvertfall at de var innom på Rimi Nylænde, selv om de ikke skulle jobbe da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man la opp frysevarer, på Rimi Nordstrand.
Så måtte man liksom tenke litt utradisjonelt da.
For noen esker, som kom med Hakon-bilen, de var det jo ikke plass til alle pakkene fra, oppi frysedisken.
Så man måtte liksom legge opp frysevarene nesten litt som om det var frukt, (eller hvordan man skal forklare det).
Nemlig ved at man stokket litt om på plassen, som hver enkelt vare hadde, i frysedisken, da.
Sånn at man kunne få lagt absolutt alle frysevarene, som kom med Hakon-bilen, oppi den frysedisken, inne i butikken, da.
For hvor skulle man ellers ha gjort av disse frysevarene, liksom?
I en butikk uten frysedisk, (mener jeg).
Nei, man kunne jo ikke akkurat løpe over til naboene, (som bodde i nærheten av butikken), og spurt de, om man kunne få lånt litt plass, i fryseboksene deres.
Nei, det gikk jo selvfølgelig ikke an.
Så da måtte man liksom prøve å 'jukse litt' da, (eller hva man skal kalle det), når man la opp frysevarene, på Rimi Nordstrand, der.
For å få plass til alle frysevarene som ble levert, da.
(Regna jeg med at det var meninga, at jeg skulle gjøre der, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba også en ledervakt, (en seinvakt), ganske tidlig, i min tid som leder, i Rimi, på Rimi Karlsrud, (husker jeg).
Det var mens hu Cille, var butikksjef der.
(Etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin antagelig hadde spurt meg, om jeg kunne jobbe, den vakta).
Cille, det var forresten hu som var butikksjef, på Rimi Skullerud, den uka jeg jobba der, høsten 1993.
Og hu tok over etter Magne Winnem, (fra russeklassen i Drammen, og som er med i alle Min Bok-bøkene vel), da han begynte å studere heltid, på BI, (eller om det var da han begynte å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet).
(Noe kona hans, Elin Winnem, sa var greit, mener jeg å huske.
Hu sa vel det at det, at Magne Winnem ikke behøvde å jobbe i Rimi, for hennes del.
Mener jeg å huske).
Magne Winnem jobba også deltid som postmann, på Bergkrystallen, en periode.
Og da hadde han brukt så lang tid, en lørdag, husker jeg at han klagde på.
Og jeg mener også at jeg så Magne Winnem, på en Høyre-stand, ved Lambertseter senter, høsten 1995, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem stod på en liste, for Lambertseter Høyre, (må det vel ha vært), ved det valget da.
Mens kona hans Elin, stod på en liste, for KRF, i Oslo, da.
Og Elin Winnem, hu kom høyere på lista, enn Magne Winnem, mener jeg å huske, at Magne Winnem sa, en gang.
Enda hu ikke hadde vært aktiv i politikk, så lenge som Magne Winnem, mener jeg å huske, at Magne Winnem sa.
Så det var visst enklere, å komme høyt opp på listene, i KRF, enn i Høyre da, hvis jeg skjønte Magne Winnem riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cille husker jeg som en veldig strukturert butikksjef.
(Selv om jeg bare jobba i samme butikk som henne, denne ene gangen, som leder, i Rimi).
Jeg var jo vant med å rydde alle hyllene, hver kveld, på Rimi Nylænde.
Så jeg hadde jo tenkt til å begynne å rydde hyller, den vakta, som jeg skulle jobbe, på Rimi Karlsrud og.
Men da forklarte hu Cille meg det.
At hu ville at jeg først skulle henge opp noen nye plakter, (som Rimi sendte ut til butikkene, hver måned vel), i taket, på Rimi Karlsrud der.
Og etter det, så ville hu, at jeg skulle rydde hyller, (var det vel).
Og da ville hu at jeg skulle rydde hyller sånn, at jeg først rydda de hyllene, som var viktigst, for kundenes inntrykk av butikken, (var det vel).
(Mener jeg å huske, at hu sa, ihvertfall).
Og hvilke hyller som hu Cille sa at det var viktigst å rydde.
Det husker jeg ikke nå.
Men det var vel muligens de tørrvarehyllene med middagsmat i, (tror jeg).
Og vel også de hyllene som kundene så, med en gang som de kom inn, i butikken.
(For de hyllene, som var, rett etter inngangen.
At de hyllene så ryddige ut.
Det var visst viktig, for kundenes inntrykk av butikken, da.
Mener jeg å huske, at ble sagt, i Rimi, ihvertfall).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den ledervakta, som jeg jobba, under hu Cille, på Rimi Karlsrud.
Det tror jeg må ha vært en dag, vinteren 1995/1996.
For jeg mener å huske det, at jeg ble nødt til å kjøre inn på Rema Karlsrud sin parkeringsplass der, (etter å ha stengt Rimi Karlsrud, og sluppet ut tre-fire unge damer, som jeg liksom sjefa over der da, den seinvakta).
Og stå der litt.
For det var så kaldt, at jeg nesten ikke så noe, gjennom vinduene, på HiAce-en min, da.
Så dette må nok ha vært i januar eller februar, i 1996, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Så på den tida her, så hadde Magne Winnem slutta i Rimi da, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det hu Cilla sa til meg, når vi snakka om hva jeg skulle gjøre på den vakta, det var vel det, at det var det samme for henne, om jeg begynte med å rydde hyller.
(For å bli litt varm i trøya der, liksom).
Men det hu syntes var viktigst,(sa hu), det var at jeg ble ferdig, med å henge opp de de plakatene, iløpet av den ledervakta, som jeg jobba der, da.
Så hu Cille var veldig klar da, (vil jeg si), på hvordan hu prioriterte.
Så da hang jeg jo selvfølgelig opp de plakatene.
(Etter at jeg først fikk summa meg litt der, da).
Og så var det bare å rydde hyller, (og vel muligens også melkekjøla), da.
Men på Rimi Karlsrud, (under hu Cille), så var det ikke sånn, som det var på Rimi Nylænde, på den her tida.
At absolutt alle hyllene skulle ryddes, (altså at alle varene skulle trekkes fram, sånn at hyllene så fullere ut), hver kveld.
Men hvis man kikker i Rimi sin profilhåndbok.
Som er en bok, som skal finnes i hver Rimi-butikk, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så står det vel ikke noe der, om at alle hyllene i butikken, skal ryddes, hver dag.
Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall.
Så butikksjef Elisabeth Falkenberg, (og assisterende butikksjef Hilde fra Rimi Hellerud, og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), på Rimi Nylænde, de la vel lista litt høyere, (tror jeg), enn det Rimi sin profilhåndbok gjorde, da.
Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg rydda hyllene, den tida jeg jobba, i Rimi.
Så skar jeg samtidig firkanter, (som noen vel pleide å si, i Rimi, muligens Irene Ottesen, fra Rimi Bjøndal).
(Det vil si å skjære bort den delen av eskene, som stod nærmest kundene.
Sånn at kundene kun så varene og ikke noe av eskene da, i hylla).
Hvis det var noen esker, som begynte å bli tomme.
Så tok jeg ut varene, av de eskene, og la de varene løst, fremst i hylla, da.
Og hvis det lå tom papp, i hyllene, så tok jeg selvfølgelig og la det, i en handlekurv, som jeg gikk rundt med, da.
Og hvis jeg fant noen varer med ødelagt emballasje, etc., så tok jeg også med de varene, i den handlevogna, og tok de varene inn på lageret, når jeg tømte pappen, i papp-pressa.
Og jeg pleide også å rydde topphyllene, i samme slengen.
Ved at jeg også trakk fram de kartongene som stod på topphyllene.
Og rydda topphyllene, ved at jeg satt eskene enten til høyre eller venstre, oppå topphylla, (sånn at det for det meste ikke stod noe, på midten av topphylla).
Og jeg pleide også å ta ned fra topphylla, i samme slengen.
Sånn at det var minst mulig varer på topphylla, og mest mulig i hyllene.
Selv om jeg vel hadde noen små variasjoner i hvordan jeg rydda topphyllene, den tida jeg jobba, i Rimi.
Men i hovedtrekk, så gjorde jeg det sånn, hele den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Sånn at jeg prøvde å få hyllene til å se strøkne ut, da.
Og jeg facet også alle varene, i samme slengen, forresten.
(Sånn at etikettene, på alle varene, stod vendt rett fram, da).
Dette var sånn jeg hadde vendt meg til, å rydde hyller, da.
Fra den tida jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996.
Og jeg hadde jo også jobbet med å rydde hyller/trekke fram varer, enkelte ganger, (sammen med Knut Hauge, blant annet), på OBS Triaden.
(En gang det var lite å gjøre, i kassa der, vel).
Så jeg visste jo hvordan en 'shinet' butikkhylle skulle se ut, (må jeg vel si).
(Siden Matland/OBS Triaden, var en butikk, som la lista høyt, når det gjaldt butikkstandard, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da Knut Hauge og jeg, lærte å shine hyller, på OBS Triaden.
Så forklare vel han broren til hu lyshåra i frukta der det.
(Hvis jeg husker det riktig).
At etikettene på varene, skulle faces, sånn at de stod vendt, i den retningen, som kundene pleide å gå.
Men det her turte jeg ikke å begynne med, på Rimi.
For jeg ville ikke begynne å spekulere, på hvilken retning, som kundene pleide å gå, inne på Rimi Nylænde der, osv.
For jeg orka ærlig talt ikke, å risikere, å ende opp i en diskusjon, med Elisabeth Falkenberg og/eller Hilde fra Rimi Hellerud.
Om noe som jeg ikke kunne dokumentere.
(Sånn som hvilken vei, som kundene pleide å gå, for eksempel).
For jeg så nok på Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, som å være litt sære/vanskelige, da.
Så derfor holdt jeg vel heller kjeft, om at jeg hadde lært det, på OBS Triaden, at varene vel helst burde vende, mot den retningen, som kundene oftest pleide å gå, da.
(For hvis jeg hadde begynt å 'bable', for mye om det her.
Så hadde dem nok bare sagt at jeg var 'gæern', (eller noe), på Rimi Nylænde der, tror jeg.
Jeg forestilte meg vel kanskje det, at dette ville ende opp i en tilnærmet endesløs diskusjon, hvis jeg begynte å ta opp det her, da.
For en medarbeider der, hadde kanskje sett en kunde, som gikk den og den veien, en gang, da.
(For å ta et eksempel).
Så dette her hadde nok blitt et litt for komplisert tema, å ta opp, på Rimi Nylænde, frykta jeg nok.
Siden jeg nok antagelig må ha syntes det, at det var en del sære folk, som jobba i Rimi, på den her tida, da.
Noe sånt).
Og dette her, det stod det vel heller ikke noe om, i Rimi sin profilhåndbok, (hvis jeg husker det riktig).
For Rimi var jo en budsjettbutikk.
Til forskjell fra Matland/OBS Triaden, som var en fullsortimentsbutikk, (eller et hypermarked, kan man vel også kalle det), som vel hadde rundt tjue ganger, (eller noe), så mange vareslag, som en vanlig Rimi-butikk, da).
Så jeg bare facet varene, sånn at de stod vendt rett fram, da.
(Og satset på at det ble greit, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.