En ting jeg glemte å skrive om, i Min Bok 4, (hvis jeg husker riktig), det var det, at hu Maylinn, som etterhvert flytta inn på Ungbo.
Hu hadde en pakistansk venn, i 20-30-åra vel.
Som en gang fortalte til meg, (i stua på Ungbo der), at han hadde jobba så mye, det siste året, så han hadde ikke rukket å følge med på klesmotene, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og meg, vi traff forresten Maylinn en gang, inne på Oslo City der.
(Etter at ingen av oss tre bodde sammen på Ungbo lenger, da).
Etter at Pia og meg hadde vært og besøkt mora vår, (som etterhvert flytta til Drøbak), eller noe sånt, kanskje.
Og Pia gikk da bort til Maylinn, (som dreiv og hang inne på Oslo City der, må jeg vel si, at det virka som).
Og begynte å prate lavt og alvorlig til henne, da.
(Pia hadde ihvertfall et alvorlig ansiktsuttrykk, husker jeg).
Og det var som at Pia liksom instruerte hu Maylinn, i noe, da.
(Noe sånt).
Det virka rart, det her, syntes jeg.
Jeg visste ikke at Pia og Maylinn kjente hverandre så godt.
Men de må ihvertfall ha hatt noen felles kjente, da.
Som Pia liksom sladret om, eller noe, da.
Eller om det var sånn, at Pia fortalte Maylinn, om hva hu skulle si eller gjøre, da.
(Noe sånt).
Og Maylinn så ikke engang på meg, tror jeg.
Og sa ihvertfall ikke hei eller smilte.
Så jeg sa ikke noe til henne, da.
Men så bare på det her, at Pia liksom dreiv og instruerte henne, da.
Mens hu nesten hviska til hu Maylinn, da.
(Mens Pia som sagt så alvorlig ut, som om at dette var noe viktig, da).
Mens jeg stod like ved siden av dem, i et minutt eller to kanskje, mens Pia prata, da.
Men uten at jeg kunne høre hva Pia sa.
For Pia prata på en utydelig og intens måte, så jeg skjønte ikke noe av det her da, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som jeg bodde, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.
Så lå vel Axel, (som hadde hjulpet meg å flytte), over på sofaen der, (mener jeg å huske).
Og Axel, han sov lenge på lørdagen, (mener jeg at det her må ha vært), da.
Så jeg gikk en tur ut, for jeg ville vel ikke vekke Axel, da.
Og da gikk jeg også en tur ned Ullevålsveien og Akersgata.
Og videre forbi regjeringskvartalet.
(Som jeg også gjorde cirka en uke seinere vel, på kvelden, etter innflyttingsfesten.
Som ikke Axel var bedt på, for han var vel ikke atten år enda.
Og den festen var vel kanskje mye Magne Winnem sitt prosjekt og.
Det er mulig).
Og rett etter regjeringskvartalet, så lå det en slags billig-bokhandel, på høyre hånd, like før man kom inn i Grensen der, husker jeg.
(Hvis ikke den butikken lå enda litt nærmere Karl Johan da, i Akersgata.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo nå fått to, (ganske fine, trehvite), reoler, (som stod i leiligheten, da jeg flytta inn), og der var det plass til en rad med bøker, nederst, i hver reol, da.
(Selv om jeg vel hadde videokassetter, nederst, i den ene av de to reolene, de første årene, som jeg bodde, i Waldemar Thranes gate der).
Så jeg kjøpte et par billigbøker da, i den bokhandelen.
(Som kosta kanskje en tier, per bok, eller noe, da.
For jeg tenkte vel at jeg måtte kjøpe noen bøker da, siden jeg nå liksom hadde fått en bokhylle.
Så så det vel dumt ut, om den hylla var for tom, tenkte jeg nok.
(Selv om jeg nok hadde noen få bøker fra før også.
Men da jeg bodde på Ellingsrudåsen, så hadde jeg pleid å for det meste låne bøker på biblioteket, da.
Istedet for å kjøpe de selv).
Men jeg så meg rundt der da, og valgte ut de bøkene, som jeg var mest interessert i, da.
Og jeg hadde vel også det i bakhodet, at min onkel Runar, i Son, han hadde et lite rom, ved siden av stua, i den store villaen sin, i Isdamveien, som han brukte som bibliotek, da.
Så jeg tenkte vel kanskje noe sånt, som at kanskje jeg også kanskje skulle prøve å få meg et sånt bibliotek en gang, da.
Med andre ord at jeg ønsket å få meg en like stor og fin villa, som onkel Runar, da.
Og at jeg liksom fikk det her som et slags mål, da.
Så etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så begynte jeg å samle litt på bøker, da.
Hvis det var noen bøker jeg fant, som jeg syntes at virka litt artige, da.
Men det var ikke sånn at jeg kjøpte bøker fordi at det var bøker, liksom.
Men det var sånn at hvis jeg fant en artig og billig bok, på et antikvariat eller en brukthandel liksom, så kjøpte jeg med meg den da, hvis jeg hadde nok penger i lommeboka, liksom).
Og det var en bok, om hvordan mannfolk, burde kle seg, osv.
Men den var skrevet, på 50-60-tallet, da.
Så jeg tok det som stod der, med en klype salt da, husker jeg.
Men der stod det ting som at menn burde vaske og barbere seg, før man gikk ut døra, og sånn, da.
Og det tolka jeg som at man burde dusje da, før man gikk ut døra.
Noe jeg ikke alltid gjorde på fridagene mine, på Ellingsrudåsen, vel.
(Selv om jeg dusja hver dag før jobb, de siste årene, som jeg bodde der, ihvertfall).
Men på St. Hanshaugen, så pleide jeg å dusje på fridagene også, før jeg gikk ut døra, da.
For jeg bodde i et rimelig snobbete strøk, da.
Det her var vel bare noen få hundre meter, fra der kronprinsen fikk seg leilighet, litt seinere vel.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
I Ullevålsveien, (eller hvor det var igjen).
Men det stod også at menn burde barbere seg, hver dag, før de gikk ut døra.
Men da huska jeg også at Davidsen, i Geværkompaniet, en gang sa det, at han ikke gadd å barbere seg, på søndagene, osv.
Så jeg lurte litt på hva som ble riktig å gjøre da, på 90-tallet.
For den boka var jo skrevet, på 50-60-tallet.
Så det hendte det, at jeg ikke barberte meg, på fridagene mine, da.
(Sånn som jeg hadde overhørt, at Davidsen, (lagfører på kanonlaget), hadde prata om, i Geværkompaniet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.