Høsten år 2000, (var det vel).
Så ville Rimi at butikkene skulle bruke mer penger, enn vanlig, på sosiale ting.
(Siden det var oppgangstider og vanskelig å få tak i medarbeidere, var det vel).
Så PØF, (må det vel ha vært), han nevnte at en Rimi-butikk hadde dratt på Tusenfryd, for eksempel.
For disse ekstra pengene på personalbudsjettet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på et personalmøte, på Rimi Nylænde, så spurte jeg hva medarbeiderne ønsket, å bruke disse ekstra pengene på.
Og den eneste som svarte, det var Manzoor vel, (som var broren til Gul-e-Hina), og som hadde blitt ny låseansvarlig, etter Nordstrand-Hilde, Jørn og Ida.
Og Manzoor han ville at butikken skulle dra på Danmarkstur, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte vel Stena Line, men de sa det, at for å dra med danskebåten, i helgene, så måtte alle være over 20 år, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Og jeg syntes heller ikke at det virka så fristende, å passe på alle Rimi Nylænde-folka, på danskebåten, da.
Så det ble ikke noe av, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det ble jo også bestemt, på den tida her.
At jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så derfor, så ble jeg vel enig med assistent Stian, om at vi bare tok et vorspiel hjemme hos meg, i Rimi-leiligheten min.
Og så dro ut på byen, for de her ekstra pengene, på sosialbudsjettet, da.
For jeg hadde jo hatt en personalfest, hjemme i Rimi-leiligheten min, for Rimi Bjørndal, i 1997.
Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å arrangere en lignende fest, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da alle Rimi Nylænde-folka, var samlet, hjemme hos meg, da.
Så forklarte jeg dem det, at jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Og jeg ba dem om å prøve å være litt greie, mot den nye butikksjefen, som dukket opp der, etter meg, da.
(For jeg hadde ikke syntes at det var så morsomt, som ny butikksjef der selv, i 1998, da.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg hadde kobla PC-en til TV-en, (en ny Grundig 28 tommers TV, som jeg kjøpte på Elkjøp, på tilbud, for 4000 vel, for noen av pengene jeg fikk, da mora mi døde da, husker jeg).
Og jeg hadde også trådløst tastatur, (mener jeg å huske).
Så jeg spurte om noen ville høre på noen av mp3-ene som jeg hadde på PC-en, da.
Siden jeg hadde kobla PC-en til TV-en og stereoanlegget, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne Rimi Nylænde-festen, i år 2000, den ble ikke like vellykket, som den personalfesten, som jeg hadde, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, i år 1997.
For plutselig så spurte Manzoor, (var det vel), om det var denne festen, (og byturen), som de ekstra pengene, fra Rimi, gikk til.
Og da svarte jeg at at det var det, da.
For jeg måtte jo finne på noe raskt, (siden jeg jo skulle begynne å jobbe i en annen butikk), så derfor bare arrangerte jeg en sånn personalfest, som i 1997, da.
Og da ble Manzoor misfornøyd, (tror jeg).
Ihvertfall så gikk han bare fra festen, da.
Og cirka halvparten av de ansatte fulgte etter han, da.
(Nemlig 'tørrvare-gjengen', kan man vel kanskje kalle dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var egentlig ikke så overrasket over oppførselen til Manzoor, må jeg si.
For noen måneder før det her, så hadde Irene Ottesen plutselig ringt meg, og sagt at en kollega av henne, på Rimi Bjørndal vel, (muligens Sobia), hadde fortalt henne, at Manzoor var med i en gjeng.
Og da sa jeg til Irene Ottesen, at jeg skulle ta opp dette, med sikkerhetsansvarlig Lars Boye, da.
Og en gang som Lars Boye var innom butikken.
(Ikke så lenge etter det her).
Så fortalte jeg det som Irene Ottesen hadde ringt meg om, da.
Nemlig at Manzoor var med i en gjeng, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang som jeg prøvde å få Manzoor til å telle safen.
(Siden han var låseansvarlig, da).
Så fikk Manzoor raseriutbrudd da, husker jeg.
Og sa det, at han ikke ville telle safen.
Og han sa også det, at det var Stian som var flink, og ikke meg.
For assistent Stian Eriksen, han løp mye mer rundt, og stressa, mens han jobba da, (iforhold til meg).
Så etter det her så turte jeg nesten ikke å prate til Manzoor, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at tørrvaregjengen hadde stikki av.
Så dro Inthu hjem vel.
Hvis ikke hu ble med ut på byen, da.
Jeg husker ihvertfall at assistent Stian Eriksen, Jostein, (han med skjegget, fra Lambertseter), og meg, (og muligens en medarbeider til vel).
Vi satt på det utestedet over Manhattan der, og drakk øl, (husker jeg).
For de her ekstra pengene, på sosialbudsjettet, fra Rimi, da.
Men det var ikke sånn som i 1997, at jeg hadde nachspiel og sånn, i Rimi-leiligheten min, da.
Det ble det ikke noe av, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.