Så var det igjen sånn at en 'haug' av butikker hadde gått sammen, for å arrangere julebord.
Denne gang så var det derimot en annen haug av butikker, (må jeg vel si).
Nemlig Anne Neteland sine butikker, da.
Altså de butikkene som hu var distriktsjef for, da.
Og dette julebordet, det ble avholdt i et stort og fint forsamlingslokale, (må man vel si), som jeg ikke husker helt hva heter igjen nå.
Men dette forsamlingslokalet, det lå vel like vel ikke så langt unna den amerikanske ambassaden, (mener jeg å huske), i den gata som tidligere het Drammensveien, vel.
Men dette forsamlingslokalet, det lå vel like vel ikke så langt unna den amerikanske ambassaden, (mener jeg å huske), i den gata som tidligere het Drammensveien, vel.
(Noe sånt).
Og til forskjell fra tidligere julebord, som jeg hadde vært med på, (i Rimi).
Så var distriktsjefen, (altså Anne Neteland), tilstede, ved det her julebordet, da.
Hu satt ved middagsbordet der, (husker jeg), ikledd en mørk skinnjakke, (var det vel), innimellom alle medarbeiderne, som var kledd i enten dress eller julebordkjole, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg kjøpte meg en frakk, før det julebordet her.
(Siden jeg hadde begynt å jobbe i en så stor butikk, da).
På Hennes & Mauritz, i Karl Johan, (litt nedenfor Egertorget der), vel.
En frakk som kosta cirka tusen kroner på tilbud, vel.
(Noe sånt).
Og jeg husker at jeg dro til Rimi Kalbakken, i dress, (eller bukse og jakke), og frakk, da.
For vi skulle vel dra i samla flokk, på julebordet, fra butikken, vel.
(Noe sånt).
Og da jeg kom inn i butikken, og skulle henge fra meg frakken, inne i garderoben, vel.
Så overhørte jeg det, at assistent Kjetil Prestegarden, sa til låseansvarlig Bjørnar, (må det vel ha vært).
At han ikke trodde at jeg visste at det ikke var meninga at man skulle gå med frakk innendørs, da.
(Noe sånt).
Men dette visste jeg faktisk.
For dette hadde jeg vel lest i en eller annen avis, (eller noe sånt), tror jeg.
For jeg pleide jo å lese minst en avis, hver dag, fra jeg var tenåring, da.
Så jeg skjønte at en frakk skulle brukes som en (ute)-jakke cirka, da.
Så derfor, så hadde jeg ikke på meg 'Storefjell-jakka' mi, utapå frakken igjen liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Kalbakken, så jobba det også en neger, som het Josef, (husker jeg).
Og han var litt seint ute, på julebordet, da.
Så jeg måtte liksom gå å møte han ved inngangen der, da han dukka opp der, litt etter alle de andre, da.
Det er derfor jeg husker ganske godt, at Anne Neteland, satt der i en skinnjakke, da.
(Ved det bordet som var nærmest inngangen der, vel).
For jeg måtte liksom gå forbi henne en del ganger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Kalbakken, så jobba det også en polakk, (eller noe), som het Leif vel, (husker jeg).
(Og han jobbet som lagerhjelp, da.
For han var bare 17 år, vel.
Noe sånt.
Og det er mulig at det var jeg som ansatte han, hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da vi dukka opp, på julebordet der.
Og hang fra oss yttertøyet, i garderoben, osv.
Så mener jeg at jeg la merke til det.
At han Leif, og en kompis av han vel.
De sniffa noe narkotika av noe slag, vel.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan ikke huske at det var noe dans, (eller noe sånt), på det her julebordet.
Men etter at middagen var ferdig, så mener jeg at en hel gjeng, (med Kjetil Prestegarden og ei ung blondinne som het Cecilie, i spissen), skulle på Oslo Plaza og svømme i et basseng der, (eller noe sånt).
De spurte om jeg skulle være med muligens, vel.
Men jeg sa at jeg hadde ikke hadde noe badetøy, vel.
Og da sa vel hu Cecilie at de kunne svømme nakne der, (eller noe sånt).
(Selv om jeg husker det her litt vagt nå, da.
Dette var jo noen år siden, og jeg hadde vel drukket noen øl, vel).
Men det ble til at jeg bare gikk aleine hjem, da.
Hvis jeg ikke dro innom et utested, (på veien hjem), og drakk mer, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Og om de andre kom seg til Oslo Plaza.
Det veit jeg ikke.
Men dem hadde det sikkert morsommere uten butikksjefen, enn med, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.