En tid før jeg begynte å studere, på HiO IU, så visste Magne Winnem meg et ny søkemotor, som het Google, (en gang, som han var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min), da.
(På den tida han jobba på IT-akademiet, må det vel ha vært).
Og rundt den tida jeg var sykmeldt, fra Rimi, i år 2002, (må det vel ha vært).
Så begynte jeg å Google navnene til folk jeg kjente, som bodde i utlandet, da.
Nemlig Christian Grønli, da.
Som jo flytta til faren sin i Mexico, mens han gikk i fjerde klasse vel, i 1981.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg Googlet også navnet til kusina mi, fra Sveits, nemlig Rahel Savoldelli, da.
Og jeg fant begge disse sine e-post-adresser, på nettet, da.
(Ved å søke på Google, da).
Og Rahel, hu sendte meg noen rare nærbilder, av seg selv.
Så da syntes jeg at ble litt rart, å sende flere e-poster til henne, da.
Men Christian Grønli, han skulle til Norge, sommeren 2002 da, (eller noe sånt).
Så vi avtalte å møtes en lørdagskveld da, (var det vel).
For å gå ut på byen, i Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ikke prata noe med Christian Grønli, siden 80-tallet.
Så det var nytt for meg, at han faktisk hadde bodd noen år, i Oslo, på 90-tallet, (må det vel ha vært).
(Han hadde visst bodd på Grunerløkka, mener jeg å huske at det var).
Og på den her tida, så studerte Christian Grønli grafisk design, (var det vel), på et akademi, i Barcelona, vel.
Og han bodde vel også i Barcelona, og var sammen med ei spansk dame der.
Og han var også veldig Barcelona-fan, (når det gjaldt fotball), og pleide å gå på Nou Camp, (heter vel hjemmebanen til Barcelona), og se på fotball-kamper mot Real Madrid og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christian Grønli ville gå ut på de stedene, som jeg pleide å gå ut på, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg fortalte at det var Studenten og So What, som jeg oftest pleide å gå på, da.
Og vi dro først på Studenten, da.
Men Christian Grønli, han likte ikke å sitte rolig og prate, i den øverste etasjen der.
Så vi dro istedet på So What da, (hvor det var mer uformelt).
Og på So What, så var det ei dame, som prata politikk, med Christian Grønli, i en time, (eller noe sånt), husker jeg.
Mens jeg selv var litt overarbeida, og litt lei av alt liksom skulle handle om meg, i Rimi, liksom da.
Så jeg syntes at det var greit, å bare sitte der, og drikke øl, mens Christian Grønli, (som gikk på byen i en kul joggedress-jakke), og hu dama, prata da.
Men Christian Grønli han klagde, (på hu dama), da vi dro fra So What, da.
For han sa at når han var på byen, så likte han ikke å bare prate om politikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var litt overarbeida, på den her tida.
Så jeg ble ganske fort full, da.
Og Christian Grønli, han skulle absolutt spandere en pølse i brød på meg, på 7-eleven da, (husker jeg).
Og vanligvis så ville jeg vel heller ha spist en svær burger eller kebab.
For jeg må spise ganske mye, for å bli mett, da.
Så en pølse i brød, det liksom bare tirrer magen min da, (må jeg vel si).
Og etter at vi var på 7-eleven, så forsvant Christian Grønli et eller annet sted, i Oslo-natten, da.
Og jeg har aldri møtt han igjen, etter det her.
Selv om han pleide å kontakte meg en del, på MSN, (var det vel), i tiden etter det her igjen, da.
(Fra sitt bosted i Barcelona, da.
Hvor han blant annet jobbet på en nettside, for BMW, var det vel.
Som en oppgave, på det akademiet, som han studerte på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.