Jula 1989, så skulle vi visst til Geilo, for å feire julen på hotell, sa vel søstera mi Pia da.
En gang jeg prata med henne, dette skoleåret.
Vi tok toget, (var det vel), opp til Geilo.
Fra Drammen vel.
Det var faren min, Haldis, Christell, Pia, Jan Snoghøj og meg da.
Vi skulle bo på Highland hotell, som lå ikke langt fra Dr. Holms hotell, i sentrum av Geilo da.
Haldis fikk den første kvelden kontakt med to jenter, i slutten av tenårene, fra en vestlandsbygd.
En industribygd, tror jeg.
Odda muligens.
(Det var ihvertfall et stedsnavn, på cirka fire bokstaver, mener jeg.
På Vestlandet).
Noe sånt.
Haldis var utadvendt da, og fikk kontakt med de her Odda-jentene, så lett som ingenting da.
Og plutselig, så var de her jentene, nesten som i familien vår da.
(Virka det nesten som).
De hadde noe slekt, som jobba på hotellet vel.
(Noe sånt).
Og skulle også være der i jula da.
Sammen med foreldrene sine vel.
Haldis, (var det vel), bestemte at nå skulle Pia, Christell, de to Odda-jentene og meg, vi skulle på diskotek da.
Og faren min hviska til meg, at 'nå har du sjangsen vet du'.
(Noe sånt).
Det syntes jeg at ble litt dumt.
For jeg hadde jo vært bortpå en del damer, for å si det sånn, de siste månedene da.
(Jeg hadde jo hatt sex med Nina Monsen, et år før det her.
Og hadde blitt runka av hu 'droget' på Petter Wessel, i køya under Magne Winnem.
Og møtt hu Sari Arokivi, i England.
Og møtt mange damer i Oslo og da.
Og nettopp hatt en veldig fin borddame, for eksempel, på juleballet til NHI da.
Med mere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok på meg den dressen, som jeg pleide å ha på meg, når jeg gikk ut på byen, i Oslo, sammen med Magne Winnem, osv.
Men jeg tok ikke på meg den nyinnkjøpte sløyfa mi da.
(Som jeg hadde hatt på meg, på juleballet, til NHI da).
Men geg tok nok heller på meg det grønne Carlsberg-slipset, som jeg fikk/lånte av Magne Winnem da.
(Som han sikkert hadde fått tak i, gjennom sin jobb, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud da.
Hvor han jobbet, det siste halvåret, av 1989 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle på diskoteket Bardøla.
Et sted jeg aldri hadde hørt om før.
(Jeg hadde vel ikke vært i Geilo før, mener jeg.
Men jeg hadde vært en gang i Gol da.
På Pers Hotell, den gangen, som jeg slåss med Stefan og Daniel, (på Bergeråsen), tidligere, den sammen dagen, som vi kjørte opp til Pers Hotell der da.
I min fars blå Mercedes vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var jo vant til å sjekke opp masse damer, på diskoteker som Manhattan, Marylin og Radio 1 Club, inne i Oslo da.
Så jeg gikk jo med en gang, bort til noen lokale damer, inne på Bardøla der da.
Og sa hei til de da.
Men de bare viste meg noe djevel-tegn, (eller noe sånt vel).
Noe jeg aldri hadde sett, fra damene i Oslo, noen gang.
Man kan si mye rart om damene i Oslo.
Men jeg har ikke sett at de har stukket henda sine opp i trynet på meg, og vist meg noe rart V-tegn, eller djevel-tegn, eller noe da.
Så det skal de ha.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Pia, Christell, de to Odda-søstrene og jeg.
Vi ble sittende ved et bord, ved dansegulvet der da, (inne på Bardøla der da).
Og vi kjøpte vel oss noen halvlitere og sånn vel, antagelig.
Jeg var jo nitten og et halvt år, denne jula.
Pia fylte jo atten år, første juledag, (altså to-tre dager etter dette Bardøla-besøket vel).
Og Christell hadde vel nettopp fylt søtten år vel.
Og de to Odda-søstrene, de var vel atten og seksten år, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var ikke en fredag eller lørdag, tror jeg.
Så det var få folk, i diskoteket.
Jeg kjente jo en kar, fra Hallingdal, som het Jarle Hallingstad.
Som jeg hadde gått i klasse med, på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før det her da.
Og jeg likte ikke å bare sitte stille der, sammen med alle de her jentene da.
Så jeg måtte liksom gå litt rundt der da, inne på Bardøla der da, sånn som jeg var vant til, for eksempel når Winnem og jeg, var ute på byen, i Oslo, for å sjekke damer og sånn da.
Vi satt aldri helt stille, ved et bord, hele kvelden liksom.
Vi var vel litt for rastløse til det, vil jeg vel kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod en lokal Hallingdal-kar der, i gangen, like ved utgangen, på Bardøla der da.
Jeg spurte han, om han kjente Jarle Hallingstad.
Og han sa at han visste hvem det var da.
Jeg forklarte vel det, at jeg hadde gått i samme klasse som han da, (på Gjerdes Videregående, Drammen), året før da.
Jeg ville vel prøve å få litt kontakt, med 'lokalbefolkningen' der da.
Siden de jentene jeg prøvde å prate med, inne på diskoteket der, hadde vært så uvennlige og avvisende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu yngste Odda-jenta, hu ville danse der, etterhvert.
Hu ville danse, til en sang, som het 'New York, New York', husker jeg.
Det var liksom 'vår sang' da, sa hu, mens vi dansa sånn cheek-to-cheek da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ganske vant, til å danse sånn cheek-to-cheek, med damene, på diskotekene, inne i Oslo da.
Helt på slutten av kvelden, i tre-tida på natta cirka.
Så ville Radio 1 Club, (og også flere av de andre diskotekene, som Winnem og jeg pleide å gå på da).
De ville spille balader da, de siste 20-30 minuttene kanskje da.
Så da kunne man bare gå bort til ei dame, som stod ved siden av dansegulvet.
Og spørre om hu ville danse da.
Jeg pleide jo å ha på meg dress, og plenty av for eksempel Lagerfeldt-deo.
Som jeg også pleide å spraye litt på brystet, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvordan jeg kom på den ideen).
Og da pleide damene noen ganger å lukte på Lagerfeldt-deoen, som jeg hadde på meg, husker jeg.
Mens jeg kanskje strøk dem litt på ryggen, og sånn, da.
Mens de damene da kanskje ville danse tettere og tettere da.
Noen ganger ihvertfall.
(Noe sånt).
Og jeg dristet meg kanskje, noen ganger, til å ta de litt på rumpa og, mens vi dansa de.
Hvis de virka skikkelig interesserte da.
(Hvis jeg husker det riktig.
Noe sånt).
Selv om det kunne være vanskelig, å få disse damene med seg hjem, til hybelen, fant jeg ut.
Det var ikke så enkelt, må jeg vel si.
Så det var jeg vel ikke noen mester i, må jeg vel innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi dro tilbake til hotellet da.
Pia og jeg, vi delte vel rom der, tror jeg.
Det var en bensinstasjon, i nærheten, hvor man kunne kjøpe aviser og sånn, husker jeg.
Og i avisene og på TV, så var det om Ceausescu sitt fall, i Romania.
Og etterhvert så fikk vi vel se bilder av Ceausescu og kona da, som hadde blitt myrdet, av en mob, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den andre dagen, var det vel.
(Som muligens kan ha vært julaften, eller noe, vel).
Så var jeg sur, husker jeg.
Jeg hadde ikke glemt oppveksten min, hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og jeg sa fra til Pia og Christell, mens vi gikk bort mot der Arne og Haldis satt, i danselokalet der, på Highland hotell da.
At jeg ville ta opp dette, med at jeg måtte bo alene osv., ved bordet der da.
Men Christell ble sur, og begynte å true meg, (må man vel si).
'Hvis du ødelegger dette Erik, så'.
Sa hu.
Hu stoppa etter 'så'.
Christell var jo en pen søtten år gammel jente.
Så jeg oppfatta vel kanskje ikke det her som en trussel, da.
Men jeg oppfatta at Christell ikke ville diskutere problemene, i 'familien' vår, da.
Så jeg ofra meg litt, for henne da.
Siden denne juleferien, på Highland hotell, tydeligvis var så viktig for henne da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Også på julekvelden så satt vi sammen, med den her familien, fra Odda da.
Jeg hadde kjøpt noen vel litt artige julegaver, på en sånn kul design-butikk, i andre etasje på Oslo City der.
(Like ved CD-butikken der).
Til Haldis og faren min, så kjøpte jeg en klokke, som sa tiden, på engelsk, (med en kvinnestemme), når man trykket på en knapp da.
Og noen ganger, så sa også den klokka 'kykkeliky', husker jeg.
Så dette var kanskje noen digitaliserte lyder, eller noe.
Eller om det var en kassett inne i klokka.
Det første sikkert.
(Noe sånt).
Sånne ting kjøpte jeg da.
Jeg husker ikke de andre tingene.
Den klokka var nok det morsomste.
Og flere år seinere, (var det vel), så sa Haldis det en gang.
(En jul vel, tror jeg).
At den klokka liksom holdt henne med selskap da.
Hvis hu var aleine hjemme, så kunne hu bare trykke på den klokka da.
Også hørte hu en menneske-aktig stemme da.
Også følte hu seg ikke ensom lenger da.
Sa Haldis da.
Da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
Var Haldis virkelig så overfladisk, at hu følte selskap, med en klokke, som sa tiden.
Eller skrønte hu bare med meg?
Jeg kjenner jo ikke Haldis så bra.
Siden hu bodde i Havnehagen, på Bergeråsen, og jeg bodde i Leirfaret 4B da.
Så om Haldis skrønte, eller ikke, når hu sa det, om den klokka, det veit jeg ikke den dag i dag, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan er jo født i 1962, er det vel.
Og hu seksten år gamle skjønnheten, fra Odda, hu må vel ha vært født i 1972 da.
(Eller noe).
Hu var slank og lekker da.
Og hu hadde vel også pupper, (mener jeg å huske), selv om hu var slank da.
Hu var også ganske høy, mener jeg å huske.
Så det var ei flott, ung dame, det her da.
Søstera var også fin, med lysere hår.
Men hu var kanskje litt vel brei over rumpa da.
(Hvis jeg skal være litt direkte).
Så hu var kanskje ikke like sexy som søstera da.
Hu eldste var kanskje litt misunnelig, (på hu yngste da).
Jeg husker at jeg var med søstera mi ned i bassenget der, en dag, på slutten av oppholdet, på Highland hotell der da.
Og da ville hu eldste Odda-søstera, (husker jeg), at hu yngste søstera, skulle dekke til kroppen sin da.
For hu hadde tatt en svømmetur da, og gikk rundt der i badedrakt vel.
'Dekk til den deilige/sexy kroppen din', sa hu eldste da, husker jeg.
Jeg visste vel kanskje ikke at det var svømmebasseng der, (før vi dro dit).
Jeg hadde jo ikke gym, på NHI, så jeg hadde vel kanskje ikke noen shorts.
Så jeg tror at hu yngste Odda-jenta, var omtrent den eneste, av hele gjengen 'vår' der, som svømte i bassenget da.
Hadde det vært nå, så hadde jeg nok svømt jeg og, (siden jeg jo har skada kneet nå, og ikke kan spille fotball og sånn da).
Og jeg hadde nok tatt badstu og sånn og.
Men jeg var kanskje litt vel forfengelig, på den her tida.
Og brydde meg vel mye om hvordan hårfrisyren min så ut, og sånn da.
Så jeg ville vel kanskje ikke bade, av frykt for at frisyren min skulle bli vanskelig kanskje da..
Hvem vet.
Jeg hadde litt problemer med å få håret mitt, til å se bra ut da, og også være lettstelt, samtidig.
Så i Oslo så prøvde jeg stadig nye typer av hårgele, pomade og voks og sånn da.
For å finne ut hva jeg kunne bruke i håret, for å få kontroll på det da.
Siden det var ganske stritt og sånn da.
Og frisørene, de klarte jeg aldri å komme noe særlig på bølgelengde med da.
Så det var ikke så enkelt, for å si det sånn.
Jeg husker at på den her ferien, så brukte jeg vel for eksempel noe lebepomade, på siden av huet mitt, for å prøve å kontrollere, noe stritt hår, som jeg hadde der da.
Så det var jo rimelig latterlig, må jeg vel nesten si.
Men jeg tenkte vel sånn, at når jeg kunne bruke hårpomade, i håret, i Oslo.
Så kunne jeg vel bruke lebepomade, i håret, på Geilo.
(I mangel av noe bedre da).
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julaften, så sa faren min det, at 'se på han gjøken der, i baren, som må stå der aleine, på julaften'.
Noe sånt.
Så etter denne ferien, så likte jeg ikke tanken på å være aleine, i jula.
Da ville jeg nok følt meg som han karen, i baren, på Highland hotell der.
Som faren min prata om.
Som måtte feire jula aleine.
Da ville jeg nok følt meg som en taper, vil jeg nok tippe på.
Så derfor var det vel, at jeg nærmest bønnfalt Pia, om jeg kunne være hos henne, på julaftenene, (sånn at jeg slapp, å risikere det, å sitte aleine hjemme da), da vi begge var i midten av 20-åra, og bodde inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, på julaften, etter at gavene var delt ut vel.
Så begynte Jan og hu yngste Odda-frøkna da.
Å prate om gutter og sex, og alt mulig sånn da.
Veldig åpent da.
Mens foreldrene til hu jenta hørte på og sånn da.
Jan ga masse råd, til hu jenta da.
Om sex og gutter og alt mulig da.
Foreldrene og storesøstera, til hu jenta, ble vel kanskje litt stive og rare, av den her spesielle julepraten, muligens.
Jeg syntes ihvertfall, at denne pratinga deres, nok la en aldri så liten demper, på stemninga der da.
Men Jan og hu yngste Odda-frøkna, de prata i timevis da, (virka det som, for meg, ihvertfall), om sex og hu Odda-frøkna sitt kjæresteforhold. hjemme i Odda, og sånn da.
Og Jan var veldig interessert, i problemene hennes da, og ga henne råd da, ved bordet vårt der da, i danselokalet, på Highland hotell der da.
Plutselig så spurte Jan meg, om jeg syntes det, at han skulle ha sex med hu unge Odda-jenta, på rommet sitt.
'Hu er vel kanskje litt for ung for deg', eller noe, svarte jeg da.
Jeg var vel litt sjalu kanskje.
Jeg hadde jo dansa cheek-to-cheek, med hu her unge og pene Odda-frøkna, bare en dag eller to, før det her, på det Bardøla-diskoteket så.
Så det var kanskje derfor jeg sa det, til Jan, at hu kanskje var litt ung for han.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan burde vel kanskje spurt foreldrene, (til hu frøkna), som satt ved bordet ved siden av vårt da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Siden hu jenta var et par år under 18 år da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ellers, så gikk Christell, Pia, Jan, de to Odda-søstrene og jeg, på et diskotek, på første juledag, (eller noe), vel.
Dette var et diskotek, som lå vegg-i-vegg omtrent, med Highland hotell der da.
Og da så ville plutselig hu eldste Odda-frøkna, sitte oppå fanget mitt, (husker jeg).
Av en eller annen grunn da.
Jeg sa det var greit, og lot henne bare sitte der da.
Så den kvelden, så satt jeg mest i stolen min da.
Istedet for å gå rundt på utestedet der da.
(Som jeg ellers vanligvis ville ha gjort.
Siden jeg pleide å være litt rastløs, og sånn da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen slalombakker, ikke langt fra hotellet, husker jeg, (at noen nevnte da).
Og Pia og Christell, de dro vel for å stå på slalom, en eller to ganger vel, (tror jeg).
Noe sånt.
Og Jan Snoghøj og muligens også de Odda-søstrene, de gjorde vel også muligens det.
Det husker jeg ikke helt, for å være helt ærlig.
Men jeg gjorde ihvertfall ikke det.
Jeg hadde aldri stått på slalom, så det var det ikke snakk om engang.
Jeg hang vel bare på hotellet, og gikk en tur, på bensinstasjonen vel.
Og kjøpte meg en avis eller to vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, så skulle vi på noe som het kanefart.
(Av en eller annen grunn).
Vi satt i noen sleder, (var det vel), bak noen dølahester da, (eller noe).
Og vi ble kjørt gjennom gatene i Geilo da.
Mens vi hadde noen tepper over oss, tror jeg.
Vinden svei ganske bra i trynet, husker jeg.
Men teppene hjalp oss vel å holde varmen da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
(Og hestene lukta vel kanskje også litt spesielt.
Men men).
Da vi kom tilbake til hotellet.
Så stod det ei ung hotell-dame, ved baren der da.
Hu hadde kokt opp nesten et helt trespann, (eller om det var en stor aluminiums-kjele, eller noe), med gløgg.
Og da foreslo Jan Snoghøj, at vi kanskje skulle kjøpe oss et glass gløgg da.
Det var Pia, Christell, Jan Snoghøj og meg, som drakk gløgg vel.
Noe sånt.
(Som vi betalte, ved å sette det på regninga, til rommet til Jan, var det vel.
Som Jan vel ba hu hotelldama gjøre da).
Faren min og Haldis, de var vel også med på den her kanefarten, mener jeg.
Men de kjøpte vel ikke gløgg, tror jeg.
Gløgg var jeg ikke vant til å drikke.
Men det smakte godt da.
Hu hotell-dama hadde visst helt oppi noe sprit, (eller noe), oppi gløggen også.
(Hvis det ikke var noe rødvin, eller noe, da).
Så den gløggen varma vel litt og, tror jeg.
Og det var vel også noen rosiner og nøtter, (eller om det var noen mandler), oppi den gløggen da, (mener jeg å husker).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi spiste middag der, på Highland hotell, en dag, som var en helligdag da.
Husker jeg.
Og da var det ikke lov, å kjøpe sprit, til julemiddagen, husker jeg.
(Siden det var helligdag da).
Men Jan Snoghøj, han klarte faktisk, å hypnotisere han kelneren da.
(Eller om han flørta, eller noe, er kanskje det riktige ordet.
Noe sånt).
Som muligens var homo, (mistenker jeg, ihvertfall).
Ihvertfall så klarte Jan, på en eller annen måte, å overtale han kelneren, til å nesten smugle ut noen akevitt-drinker, (eller noe), til bordet vårt da.
Så lover er til for å brytes, for å si det sånn.
Hvis man ser så Casanova-aktig fin ut, som Jan Snoghøj da.
(Eller hva det kan komme av.
Jan Snoghøj er ihvertfall en mester, til å kommunisere, (og muligens også i å manipulere), andre mennesker, vil jeg nok kanskje si da.
Christell lagde han forresten også en slags kur til, da hu var ynge, og bodde i Havnehagen, (husker jeg).
Siden det vel sikkert var noe gæernt med henne da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jan jobber forresten som naturmedisiner, eller kinesolog.
Så han er kanskje nesten som en slags heksedoktor, eller noe. (kan man vel kanskje si).
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis du som leser dette, tror at du kanskje har pratet med Jan, men ikke er helt sikker.
Så har Jan kort, mørkt hår.
Og han er oppvokst, på Madagaskar, hvor mora hans Haldis, og stefaren hans Oddbjørn Humblen bodde.
Mens Oddbjørn Humblen, vel jobba innen skipsfart og som norsk visekonsul, på Madagaskar vel.
Noe sånt.
Så det er kanskje på grunn av denne oppveksten, i Afrika, at Jan vel lesper litt, når han prater.
Hva vet jeg.
Jeg mener ihvertfall, at det er lesping, som det heter, den talefeilen, (må man vel kalle det), som Jan har da.
Han har ihvertfall en slags talefeil da, vil jeg vel si.
(Uten at jeg noen gang har prata, med noen andre, om den her talefeilen, til Jan da.
Og om hva den kan skyldes).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min og Haldis, de betalte hele dette hotelloppholdet, for meg ihvertfall, husker jeg.
Men jeg måtte vel bruke av studielånet, hvis jeg ville kjøpe meg øl, og sånt da.
Men det er mulig at jeg fikk noen penger, i julegave også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte å bli nedgangstider, i Norge, på slutten av 1989, husker jeg.
Jeg husker at en kar, som prøvde å få studenter på NHI, til å stille opp, i elevrådet der.
Han sa det, at 'hvis dere tror at dere får dere jobb, kun etter to år på NHI, så tar dere trolig feil'.
(Noe sånt).
Så det var kanskje det, eller noe med at studiene var vanskelige og at jeg hadde lang skolevei og sånn.
Ellers så var det kanskje det, som hadde skjedd i Kristiansand, året før.
At Pia, Christell og Jan, hadde sagt det, at faren min hadde misbrukt søstera mi Pia seksuelt, som lita jente.
Ellers så var det kanskje det, at jeg skjønte at det ble vanskelig for meg, økonomisk, det andre halvåret, på NHI.
Det første halvåret, så hadde jeg jo hatt en lønning, eller to, fra CC Storkjøp, som jeg kunne plusse på studielånet.
Og faren min hadde jo betalt en par-tre husleier, høsten 1989 da.
Men Pia hadde jo sagt det, at faren min hadde sagt det til henne, at han ikke trodde det, at han skulle betale husleia, for meg, hver måned.
Så jeg turte ikke å be faren min om mer penger da.
Og da, så var jeg nok ikke så sikker på det, om det kom til å gå så utrolig bra, med studiene mine da.
For jeg var jo også rimelig skolelei.
Andre medstudenter, hadde jo for eksempel foreslått for meg, at jeg burde ta meg et friår, osv.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2 da).
Så jeg prøvde å forklare litt om det her, til faren min da.
Og sa det, til han, en gang som han var full vel, (som han oftest var, mer eller mindre, vel).
At jeg hadde tenkt det før, at jeg skulle prøve å bli rik, og kanskje kjøpe en havseiler, (som faren min drømte om da, mener jeg å huske), eller noe, til han da.
Men at jeg ikke trodde det lenger, at jeg noen gang kom til å bli så særlig rik og suksessfull da.
Jeg prøvde liksom å dempe forventningene hans litt da.
For jeg syntes at jeg hadde litt forventningspress, på meg, fra faren min da.
Men jeg fikk ikke tatt opp det, med at jeg hadde måttet bo alene, fra jeg var ni år da.
(På grunn av at Christell ikke ville det da, at jeg skulle ta opp det).
Og jeg fikk heller ikke tatt opp det, med at Pia, Christell og også delvis Jan vel.
Hadde sagt det, at faren min hadde seksuelt misbrukt Pia, da hu var lita jente.
Det ble liksom som noe veldig pinlig, å ta opp, husker jeg.
Så det tok jeg ikke opp, (for å si det sånn).
Men jeg prøvde å dempe forventningspresset litt, på meg, fra faren min da.
Ved å forklare det da, at jeg ikke var sikker på det, at jeg kom til å bli så særlig rik og sånn da.
Jeg var vel kanskje skuffet også, over faren min, siden han hadde misbrukt søstera mi seksuelt da.
Jeg hadde jo også en mor, Karen Ribsskog, som gikk for å være gæern da.
Og som kunne oppføre seg skikkelig spesielt, noen ganger.
Offentlig da.
Hu kunne gå med noen greiner i håret, når hu møtte Pia og meg, på togstasjonen, i Tønsberg, for eksempel.
Sånn at andre folk, sa høyt, at det var synd på søstera mi og meg da.
Og hu kunne jo plutselig troppe opp på for eksempel skolen min da.
(Sånn som hu gjorde, da jeg gikk i syvende klasse da).
Og spørre om 'er dette første klasse ungdomsskolen'.
Som hadde fått noen av jentene i klassen min, (Irene Lippert vel, for eksempel, hvis jeg ikke husker helt feil), til å le da.
Og Irene Lippert spurte vel også meg, om 'var det mora di', osv.
(Noe sånt).
Så det å ha ei såkalt 'gæern' dame, som mor da.
Det var liksom som at noe rimelig pinlig, liksom hang over en, hele tida da, (syntes jeg).
Jeg kunne aldri vite når mora mi ville dukke opp, og gjøre noe spesielt da, som ville få meg til å føle meg flau da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva som skjedde mer, i denne juleferien, fra NHI.
Det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet, tenkte jeg.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
På toget, på veien tilbake, til Oslo og Drammen da.
Så begynte Christell å prate om musikk, husker jeg.
Christell likte ikke the Cure da, sa hu, (husker jeg).
(Som jeg hadde begynte å digge litt, etter at jeg var på the Cure-konsert, i Drammenshallen, et drøyt år før det her da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
'Men du likte jo 'Lullaby', (eller noe), sa Pia da.
'Ja, den ene sangen ja', sa Christell da.
At var ok da, (eller noe).
(Men ikke resten av sangene til the Cure da, tydeligvis).
Jeg sa ikke noe da.
Men jeg kunne vel kanskje ha sagt det da, som han Frode Holm, (hvis jeg husker det riktig), som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole, sa en gang, (mener jeg at jeg overhørte), mens vi gikk på ungdomsskolen, vel.
At, 'smaken er som baken, delt'.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så Christell, hu er liksom en sånn 'main-stream'-jente da, kunne det kanskje virke som ihvertfall.
At hu bare hører på musikk, som ligger på hitlistene, osv.
Og at hu er sånn, at hu bare kjøper merkeklær og sånn da.
Alt for å være mainstream, liksom.
Så sånn er nok det, (kunne det virke som, ihverfall).
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
onsdag 4. januar 2012
Jeg har et bilde av Nina Monsen, (et julekort fra 1988), men det ligger hos City Self-Storage, i Oslo. Det jeg skriver i memoarene, er kun sannheten
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Nina Monsen osv.
|
Arvid Karlsen <karlsenarvid@gmail.com> |
Wed, Jan 4, 2012 at 6:23 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
Her står det at Heimevernet skal ha stasjonære oppgaver. Men de nye elitestyrkene, i HV, er mobile, så HV har tatt over for Hæren, egentlig
http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet
PS.
Så for å ta dette litt videre.
Så er det nok et Heimeverns-område, oppe ved Tyrifjorden, et sted.
Som har ansvaret for å sikre Utøya, (vil jeg nok tippe på, ihvertfall).
Og som jeg ser på nettet, så kan HV nå brukes mot trusler mot samfunns-sikkerheten, i fredstid:
http://milforum.net/threads/50635-HV-kan-brukes-til-mere-enn-%C2%A713-oppgaver...
PS 2.
Men jeg skjønner hvorfor Heimevernet ikke ble brukt, mot han terroristen, på Utøya.
Og det er nok fordi, at Heimevernet ikke lenger, har alle delene til AG3-ene sine, i heimen.
Så HV trenger nå, etter 11. september, lenger tid(!), på å klargjøre seg.
Enn de gjorde, fra 1946 til cirka år 2000.
Så hvorfor har ikke HV fått lov til å ha alle våpendeler hjemme, (igjen)?
Hvis HV hadde fått lov til å ha alle våpendeler.
Så kunne nok et HV-område, ved Tyrifjorden, klart å få skutt han terroristen, på 15-20 minutter kanskje.
(Noe sånt).
En båt kunne bare ha svippet over nærmeste HV-kar, til Utøya da.
Og en HV-kar hadde nok ganske sikkert klart å skyte han terroristen, før terroristen hadde klart å skyte HV-karen.
For han terroristen var vel ikke så utdannet i krigføring, (såvidt jeg vet, ihvertfall).
Så her stiller jeg spørsmål ved om HV ikke burde få tilbake AG3-ene sine.
Og om ikke dette burde ha blitt gjort, før 22/7.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg sendte en ny e-post til Ingeus
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Meeting today at Ingeus
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 4, 2012 at 4:26 PM | |
|
To: Mike Baker <MBaker2@ingeus.co.uk> | ||
| ||
Jeg fortsetter å søke på jobber. Denne gang som Assistant Manager
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
ASSISTANT MANAGER (SUN/76745)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 4, 2012 at 4:09 PM | |||||
|
To: info.0B27CC0.0@applythis.net | ||||||
| ||||||
body>
Her er hu Hege Snoghøj f. Lund, (fra Gulskogen), som jeg skrev om, i det siste kapittelet, av Min Bok 2
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/her-er-hege-kona-til-jan-snoghj-jeg-var.html
PS.
Og her er Eva Olsen:
http://www.facebook.com/eva.krio
PS 2.
Her er den New Order-sangen, som var så populær, blant Gjerde-elvene, ombord på Stena Saga der, (som jeg skrev om, i det siste kapitellet, av Min Bok 2):
Min Bok 2 - Kapittel 9: Enda mer fra Abildsø, (del 5)
En fredag ettermiddag, våren 1990, som jeg ikke hadde vært på NHI vel.
Så hadde jeg handla på matbutikken Oluf Lorentsen, i kjelleren på Oslo City der, husker jeg.
De hadde en god kyllingsalat, (i ferskvaredisken der), som jeg pleide å kjøpe, husker jeg.
Samt noen slags firkanta rundstykker, eller noe vel, som også gikk greit ned da, hjemme hos meg, i hybelen min, på Abildsø.
Jeg var så lei av svette matpakker, fra skolen osv.
Etter å ha spist de kanskje ikke så utrolig delikate brødskivene, som faren min lagde, når han smurte matpakke til meg, da jeg gikk på barneskolen da.
(Som var bedre enn brødskivene til bestefar Øivind, forresten.
Men likevel).
Så jeg var veldig lei av brød da.
Så jeg klarte omtrent ikke å få ned vanlig kneip.
Så pleide heller å kjøpe sånne firkanta rundstykker da, (hvis jeg hadde råd), på Oluf Lorentsen da.
Etter å ha spist burger, på Maliks eller Wimpy's vel.
(Hvis det ikke var Wendy's, som den burgersjappa het, på Oslo City der, like til høyre etter hovedinngangen.
Hvor det seinere ble klesforretning.
Jack & Jones, tror jeg).
For brødmat var den eneste maten da, som jeg fikk lov å lage, i hybelen min, i Enebakkveien, på Abildsø, der.
Siden hu kona i hybelvert-familien Jorås da, hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov til å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var vel heller ikke lov til å varme mat, i kjeler og gryter, for eksempel, der.
Så det eneste jeg spiste, i hybelen på Abildsø der, det var brødmat, snacks og godteri da.
Noe som kanskje gjorde meg litt misfornøyd.
Så jeg måtte liksom ned til Sentrum hver dag da.
(En busstur på drøye femten minutter, med 71-bussen da).
For å få kjøpt meg en hamburger, (eller noen ganger to), da.
Siden jeg liksom trengte noe 'ordentlig' mat og.
Og ikke bare brødmat og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på vei ned en rulletrapp, på Oslo City, for å dra hjem, (var det vel).
(Etter å ha kanskje hørt litt på nye CD-er, i en platebutikk der, som het Platekompaniet vel.
Eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var CD-akademiet.
Noe sånt).
Så møtte jeg noen kjente folk, i en av rulletrappene på Oslo City der da.
Det var Eva Olsen og typen hennes, (han som Pia sa at jobba i Se og Hør).
De var på vei opp en rulletrapp, når jeg kjørte ned, tror jeg.
(Noe sånt).
Jeg hadde vel også festa litt med de her, i Drammen, en gang, mener jeg.
Og spilt biljard og sånn, på en slags biljardhall, ved Bragernes Torg der vel.
(Mener jeg å huske litt vagt ihvertfall).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse skulle på dansketur, med Gjerdes Videregående, sa de.
Eva Olsen gikk vel på Gjerde da, var det vel.
Og muligens typen hennes også.
De gikk vel i russeklassen, tror jeg.
For Eva Olsen var vel et år yngre enn meg vel.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Selv om jeg ikke kan huske Eva Olsen, fra det brakke-bygget, på Sande Videregående det.
Så det er mulig at dette var en annenklasse og.
Hvem vet).
De hadde ikke russedresser på seg ihvertfall.
Så dette var nok før russetida da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel litt ensom, på studenthybelen min, på Abildsø.
Så jeg syntes at det var artig, å møte noen folk, fra Svelvik/Drammen da.
Og jeg var liksom litt 'important' da, syntes jeg, siden jeg gikk på NHI, og bodde i Oslo, osv. da.
Og jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før.
(Og jeg syntes at det hørtes artig ut, med dansketur).
Så jeg spurte jo selvfølgelig dem da, om jeg kunne få være med, på her dansketuren da.
(For jeg skulle vel liksom være kul da, antagelig).
Eva Olsen, (og typen), og jeg, vi hadde jo vært i noe som var nesten vel var som en slags gjeng da, med Cecilie Hyde og søstera mi, osv., skoleåret før.
Så jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hengt meg på de her, på danskebåten da.
Og chatte og drikke litt og sånn.
Som sagt så gjort.
Jeg fulgte med de her, ned til Stena Saga der da.
Til Vippetangen der, (heter det vel).
Jeg måtte legge igjen bæreposen min, fra Oluf Lorentsen, med Pepsi, og kyllingsalat og avis og sånn sikkert da.
(for Pepsi var jo billigere enn Coca Cola da.
Jeg var jo egentlig en 'Coca Cola-fan', men jeg hadde vært på mange smakstester, i Oslo, hvor Pepsi tilbydde både Coca-Cola og Pepsi, så jeg var ikke etterhvert lenger så 'fiendtlig', mot Pepsi, (som jeg først hadde vært, da jeg flytta til Oslo, siden Coca Cola sitt merkenavn, var veldig sterkt, i Norge, på 70 og 80-tallet da), etter å ha blitt ganske god på de cola-testene, til Pepsi da, Så etterhvert så klarte jeg å smake forskjellen, mellom Coca Cola og Pepsi, (når jeg noen ganger prøvde meg på de her smakstestene da, hvis jeg kjeda meg for eksempel, en dag jeg egentlig skulle ha vært på NHI da).
Og jeg var jo student, så derfor prøvde jeg liksom å spare penger da, så Pepsi fikk noen ganger passere som Coca-Cola da, for da fikk jeg kanskje også råd til å kjøpe for eksempel noe god kyllingsalat, som pålegg, istedet for et kanskje kjedeligere pålegg da.
Så sånn var det.
Jeg hadde vel som budsjett/mål, å bruke cirka en hundrelapp, om dagen, på mat, røyk og sånn vel. Så jeg var nok litt bortskjemt, fra å ha fått mye penger, under oppveksten, fra faren min, og jeg hadde nok et rimelig høyt forbruk, må jeg nok innrømme, på den her tiden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte finne på en skikkelig lur historie, for å komme meg med på danskebåten, til Fredrikshavn da.
Jeg sa det, til dem som passa på bilene, som kjørte inn på bildekket der.
(Mens jeg lata som at jeg var veldig stressa, og nesten i sjokk da).
At, 'faren min har kjørt ombord, med en blå Mercedes, og jeg har bare vært på Innova, (en plateforretning, i Karl Johan, som gikk for å være kul da), og når jeg kom tilbake, så hadde faren min kjørt på båten'.
Så jeg fikk lov til å gå på båten da.
(Der hvor bilene kjørte inn da).
Og jeg begynte så å feste, sammen med de her Gjerde-folka da.
For jeg hadde vært i banken og hadde en del penger i lommeboka, husker jeg.
(Fra studielånet, som fremdeles ikke var slutt da, på den her tiden).
Det eneste dumme, det var at det vel var to overnattinger, på den her dansketuren.
Og jeg hadde ikke med tannbørste engang.
Så jeg var jo skikkelig grisete da.
Siden jeg måtte gå rundt i de samme klærna, på hele denne dansketuren da.
Noe som jeg husker enda, hvilke klær jeg hadde på meg.
Det var den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, skoleåret før.
Og det var den svarte flygerjakka, (eller hva det heter), i skai, (eller noe vel), som jeg hadde kjøpt på KappAhl, på Oslo City.
Og det var olabukser vel.
Mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vanka mest sammen med Eva Olsen og typen hennes, (ombord på båten da).
Men Christell sin venninne, fra Gulskogen, Hege, (som nå er gift med Christell sin storebror Jan Snoghøj, og som muligens het Lund før dette, lurer jeg på, ihvertfall), hu var også med på denne Gjerde-turen, husker jeg.
Så jeg prata litt med henne og da, innimellom at jeg hang med Eva Olsen og typen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på denne turen, så var det også en gjeng, fra Hønefoss.
De hadde en slags fritidsklubb der, hjemme hos ei eldre, mørkhåra dame.
Og de skulle også på dansketur, med Stena Saga, den samme helgen da.
Disse Hønefoss-folka ble jeg litt kjent med, kan man si.
(Et par av damene, ihvertfall).
Han typen til Eva Olsen, som jobba i Se og Hør.
Han sa om disse folka, fra Hønefoss.
At, 'nå har dem stengt fossen i Hønefoss, så nå har dem bare høne igjen'.
Også lo han mot meg da.
Siden han hadde fortalt en veldig morsom vits da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skjønte ikke noe av denne vitsen.
Men regna med at høne var et annet ord for fitte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble havnet så etterhvert, (på en eller annen måte), sammen med de Hønefoss-jentene, og satt i samme lugar som dem, etter at jeg hadde drikki litt vel.
Ei slank og hot Hønefoss-dame, dro meg med, ned på lugaren sin.
Så jeg regna med at nå kom jeg til å få meg litt høne/fitte da.
Av hu rimelig drit-sexy dama da.
Men hu var visst luremus.
(Viste det seg).
Hu ville ikke slippe meg inn på lugaren da.
(Eller om hu ikke hadde nøkkelen).
Også gikk hu inn på lugaren til noen litt eldre folk, (like borti gangen der).
Og jeg fulgte etter da.
Men jeg ble bare stående utafor vel.
Jeg hadde drikki litt, og var misfornøyd, etter å ha ikke fått noe høne likevel.
Så jeg spurte etterhvert om jeg kunne få låne doen av de her eldre folka da.
Og det fikk jeg lov til da.
Og da sa hu luremusa/høna, fra Hønefoss da, at jeg var 'sleip' da, eller noe.
(Av en eller annen grunn).
Selv om jeg syntes at det var hu som var sleip, siden hu hadde dratt meg ned, til lugaren sin, på den måten.
Sånn at jeg trodde at jeg skulle få meg litt sex da.
Også hadde hu så bare begynt å kødde liksom.
Så jeg ble jo drit kåt da, av å tenke på, at nå skule jeg ha sex, med hu luremusa da, for hu var jo ei skikkelig deilig og smekker dame også, må jeg vel si, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Seinere, så chatta jeg også med ei av de andre Hønefoss-jentene der.
(Muligens ei brunette vel).
Hu forklarte det, at ei kone, på Hønefoss, hu hadde en slags fritidsklubb da, (eller pleide ihvertfall å holde åpent hus), for ungdommene der da.
Jeg syntes at dette med at ei kone hadde 'alle' ungdommene, i Hønefoss, hjemme hos seg, kanskje hørtes litt rart ut.
(Faren min hadde jo prata om det en gang, den første tida, som jeg bodde i Leirfaret.
Da jeg fortsatt hadde det første rommet mitt der.
Om Haldis og faren min og hele gjengen da.
Skulle flytte til Hønefoss.
Men det hadde ikke jeg lyst til da).
Noe lignende av dette, (med sånt åpent hus), det hadde jeg jo ikke sett på Bergeråsen.
Men jeg hadde jo sett noe lignende, på Abildsø, (må jeg innrømme), men hu Anne Lise, (som hadde et slags åpent hus der), hu var jo bare 15 år, og ikke 50 år, (som hu Hønefoss-dama), liksom.
Så jeg syntes nok at dette her virka litt rart da, selv om hu andre Hønefoss-jenta, sa det da, at hu 'åpent hus-kona', var skikkelig grei da.
Hu andre Hønefoss-dama, (som jeg prata mest med), hu forklarte for meg, i en av danserestaurantene der, på Stena Saga, hvem hu åpent hus-dama var da.
Og da la jeg merke til det, at hu åpent hus-dama, hu hadde noe ørepynt, i ørene, med jødestjerner på da.
Og da syntes jeg at det her var enda litt rarere da, og sa vel det til hu andre Hønefoss-dama da, at hu åpen hus-dama, (som også dro dem med på dansketur da), var jøde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de Hønefoss-damene, (var det vel), de fortalte meg også det da, at dem hadde visst stengt av en foss der da, (eller noe), i Hønefoss.
For at det skulle bli noe kraftverk der, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De Gjerde-damene, (Hege Lund og dem vel).
De spurte meg om hva en sang var.
Som ble spilt i danserestauranten der da.
Og det var New Order med 'Blue Monday 88', klarte jeg å svare dem da.
(Siden både søstera mi og tremenningen min, Øystein Andersen, likte New Order da.
Så hadde jeg også fått litt sansen for dem da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dansa også med ei pen brunette, fra Gjerde, i danserestauranten der, på Stena Saga, husker jeg.
Og på hjemturen, så sa vel Hege Lund, at hu brunetta, så så 'naturlig ut', da.
Da måtte jeg skryte litt, syntes jeg.
Og sa det, at 'hu dansa jeg med igår'.
(Eller noe).
Enda jeg vel da hørtes litt døll ut kanskje.
Det er mulig.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk jo et nytt problem, på båten også da.
(Og måtte vise mine skuespiller-talenter, (som før dette hadde vært ganske ukjente vel), igjen da).
Jeg gikk i resepsjonen der, og lata som at jeg var veldig dum da.
Og sa at jeg var med Gjerdes Videregående, på dansketur, og hadde mista billetten min.
Og lurte på hvordan jeg skulle komme meg iland, i Fredrikshavn, da.
(Så jeg lata som at jeg var skikkelig dum da.
For det jeg bekymra meg for, det var jo om jeg ville komme meg ombord på båten igjen, etter å ha gått iland da.
Siden jeg ikke hadde billett da).
Og da fikk jeg en erstatningsbillett da, eller 'boarding-card', (eller hva man skal kalle det), av ei dame, i 40-50 åra der vel.
(Som jeg prata til omtrent midt på natta vel.
Eller noe).
Sånn at jeg kunne gå iland, i Fredrikshavn da.
Og fremdeles bli med danskebåten, tilbake igjen til Norge da.
(Det var vel kanskje noen som hadde gitt meg råd da, om at man burde gå i resepsjonen der da, om man hadde mista billetten sin da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den natta, så fikk jeg sove på gulvet, i lugaren, til de Drammens-jentene, som hadde hytte, på Krok.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Det var disse, litt 'dundre-jentene', som jeg hadde møtt, ved hyttene på Krok der, (ved nåværende Jensen Møbler), da alle bilene, til hyttegjestene der, hadde fått knust alle lyktene og vinduene, av noen jeg ikke veit hvem var da.
Og det var vel også de, som hadde ropt etter meg, en fredag, når jeg i 12-13-14 års alderen vel.
Mens jeg gikk fra bestemor Ågot, og bort til Leirfaret 4B, en fredagskveld.
(Etter å ha vært på bingo, på Snippen kanskje).
At 'fitta mi klør etter deg'.
Så de var skikkelig kåte de her hyttejentene da.
Men bestemor Ågot stod i døra, når de ropte det her etter meg da, mener jeg.
Så hu ble sinna på meg, mener jeg å huske, etter det her.
Selv om jeg ikke gjorde noe galt, jeg gikk jo bare langs veien der, på vei hjem da.
Så forstå det den som kan).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse hyttejentene, fra Drammen og Krok, de gikk også på Gjerde da.
Og de var fire venninner, som delte lugar da.
Og jeg bare sov på gulvet, på teppet der da, med jakka mi under hodet da.
For det var ganske varmt der vel.
Så jeg sov ikke så utrolig godt da.
Men jeg fikk meg litt søvn, ihvertfall.
Sånn at jeg kunne fungere sånn passe, dagen etter.
Selv om jeg kanskje ble litt 'døv' da, av å ikke sove i min kjære vannseng, som jeg var ganske vant med, etter å ha hatt vannseng, i mange år da, i Leirfaret 4B og på Abildsø.
Det var også ei Gjerde-jente, som sa det, at jeg kunne få sove på hennes lugar.
Ei ung ei, som jeg ikke kjente fra før vel.
Men hu Hege Lund, hu stod i nærheten da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så da ble det litt rart liksom, siden hu var venninna til Christell da.
Men det var ikke sånn at jeg var utakknemlig, for det tilbudet liksom.
Men hu Hege, hu var nesten i slekta mi da.
Så jeg måtte liksom oppføre meg litt da, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo hengt mye med søstera mi og Cecilie Hyde.
Og Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
Og alle de jentene der.
Samt vært sammen med ei Oslo-dame, ved navn Laila Johansen, i noen uker, et par måneder før det her vel.
(Noe som jeg skal skrive mer om, i et seinere kapittel).
Så da hu Hege Lund sa at hu skulle ned i lugaren, for å hente noe.
Så skulle jo jeg være sosial da, (sånn som søstera mi, Pia, sa at man burde være og sånn da).
Så da ble jeg med henne ned på lugaren da.
Mens hu skulle hente et eller annet da.
Men da sa hu ikke noe, husker jeg.
Og det skjedde ikke noe seksuelt, eller noe, da.
Men jeg husker det, at på hjemturen.
Så lå jeg og halvsov, ved der landgangen var, inne på Stena Saga der da.
Sammen med en gjeng med ungdommer, fra Drammen og Hønefoss, og sånn da.
Inkludert også hu Hege Lund da.
Og da hu gikk og la seg.
Så fulgte jeg litt med på henne.
(Antagelig fordi jeg ikke hadde noen lugar, og var litt på vakt, ovenfor folk jeg kanskje kunne få sove på lugaren til da.
Noe sånt).
Og da hørte jeg det, at hu sa til en kar, (sikkert en fra Gjerdes Videregående da).
At hvis jeg fulgte etter henne, (til lugaren hennes), så skulle han karen banke meg opp da.
Og det sa han karen at var greit da.
(Noe sånt).
Så etter dette så følte jeg meg ikke så veldig hjemme da, på danskebåten der da.
Jeg skulle jo bare være sosial liksom.
Jeg var jo vant til å ligge i den samme vannsenga som søstera mi og Cecilie Hyde liksom.
Og hu Lise fra Sande da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så det var ikke sånn at jeg liksom hadde tenkt å voldta å henne, (eller noe), fordi jeg ble med henne ned på lugaren liksom.
Det var bare for å være kul og sosial liksom.
Det var ikke noe mer enn det.
Men hu Hege Lund, hu misforstod kanskje mine hensikter litt da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Fredrikshavn, så hang jeg hele tida, sammen med Eva Olsen og typen hennes da.
Eva Olsen hadde mista lommeboka si, sa hu.
Så jeg måtte nesten hjelpe henne, tenkte jeg.
Siden jeg fortsatt hadde en del penger, igjen av studielånet mitt, på kontoen min da.
Jeg visste at det gikk an å overføre penger, fra en bank, til en annen, i Norge.
Så jeg tenkte at noe lignende sikkert gikk an, i Danmark og da.
Så jeg overførte penger da, fra min konto, i Fokus Bank.
Og til en filial, av den Danske Bank, (var det vel kanskje), i hovedgata, i Fredrikshavn da.
Så lånte jeg hu Eva Olsen fire-fem hundre kroner da.
Pluss at det kanskje var hundre eller to hundre kroner, i gebyr da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eva Olsen og typen, de dro meg med til en litt røff pub, i Fredrikshavn.
Den lå liksom den motsatte veien, av der den banken vi var i lå da, når man kom inn i hovedgata, fra ferjeleiet og Damsgaard-supermarkedet der liksom.
Hvis man da gikk til høyre, i hovedgata, så kom man til den banken og de fleste av butikkene da.
Men hvis man gikk til venstre, så kom man til den litt rimelig brune og røffe pub-en da.
Der kosta en halvliter bare 10-15 kroner, eller noe, vel.
Og når jeg skulle på do, så pekte noen dansker på dame-doen.
Og jeg bare rista på huet, eller noe da, og gikk inn på herredoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere så dro vi på en bar, som lå nærmere ferjeleiet der igjen.
Eva Olsen og typen, de forklarte det, at de hadde en bar, i huset/leiligheten sin.
Så de dreiv og rappa, masse forskjellig, av 'bar-ting' da.
De forklarte det, at utestedene i Danmark, de fikk sånne bar-ting gratis da.
(Fra leverandørene sine da).
Så utestedene i Danmark, de syntes ikke at det gjorde noe, hvis gjestene dere rappa litt av sånne ting da, (sa dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette syntes jeg at hørtes litt artig ut da.
Så jeg rappa blant annet et stort, firkantet Jägermaister-askebeger, på den baren, som vi drakk på, (etter at vi hadde vært på den shabby pub-en da).
Og på den bar-en så drakk vi masse drinker vel.
Som Irish Coffee og en drink som ble kalt både Tequila Bang Bang, eller Slammer vel.
Uten at jeg husker hva Eva Olsen og typen kalte den drinken.
Det var muligens søstera mi Pia, som kalte den drinken for Tequila Bang Bang, og sa at hu og Cecilie Hyde, hadde drukket den mye, på ferien sin, i Spania, sommeren før det her da.
Da Hyde forresten klagde fælt, (da de kom hjem fra den her Spania-ferien da), på at det hadde vært så mange fæle villhunder der, nede i Spania, husker jeg, som Hyde hadde blitt så redd for da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tequila Bang Bang/Slammer, det var en drink hvor man blandet tequila og sitronbrus vel.
Også fikk man utlevert en klut vel, sammen med den drinken, (mener jeg at søstera mi sa vel).
Også skulle man dunke den drinken, i bordet liksom da.
Og da så begynte den drinken å bruse over da.
Også måtte man drikke den fort da.
Vi drakk vel noen Jägermaistere der muligens og vel.
En snaps som jeg jo hadde hørt om, siden min kamerat, fra Larvik, Frode Kølner, hadde hatt den med, på 18-års dagen min. Men som han tok med tilbake igjen, uåpnet, til Larvik da, (sammen med kameraten sin), før festen min begynte da.
Vi drakk vel også noen øl da, og satt der, ganske aleine, i den baren, i Fredrikshavn da.
Og chatta om alt mulig vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg gadd ikke å gi Eva Olsen og typen det Jägermaister-askebegeret, som jeg hadde rappa i Fredrikshavn, til dem.
Når vi kom tilbake på båten.
(Jeg gikk med det under jakka da, tror jeg, ombord på Stena Saga der da.
På tilbaketuren da).
For jeg syntes vel kanskje det, at det var litt rart, at det var jeg som måtte låne Eva Olsen penger.
Når hu mista pengene sine.
På danskebåten.
Typen hennes jobba jo i Se og Hør, så han kunne vel ha lånt henne penger.
(Tenkte vel kanskje jeg da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så derfor gadd jeg ikke å gi det Jägermaister-askebegeret, til Eva Olsen da, (som ble kalt for Svelvik Open, av Snorre Skaug og dem vel, i Svelvik da, og hadde dårlig rykte, og som også hadde knulla med en kar, i dusjen til Haldis der, sa søstera mi Pia, en gang også).
Men jeg beholdt det askebegeret selv da.
For jeg ville liksom ikke være slaven til Eva Olsen og typen hennes heller liksom.
Selv om jeg hang meg dem på en dansketur, liksom.
(Ved å snike meg på danskebåten da).
Og selv om de hadde en bar hjemme, (som de prata om).
Så ble jeg ikke med på alt de sa heller, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne Danmarksturen var ganske lang.
Så det var ikke akkurat noen dagstur, som den Magne Winnem, fra Gjerdes Videregående, dro meg med på, med Petter Wessel, fra Larvik, skoleåret før.
Så etterhvert så ble det ganske kjent, dette men at jeg hadde sniki meg med, på Stena Saga da.
'Åja, han sniken', mener jeg å huske, at jeg overhørte, at noen sa om meg der da.
Men jeg hadde jo vært russ, året før.
Og jeg var jo fortsatt tenåring.
Og jeg hadde jo et morsomt studieår, i Oslo da, (siden jeg jo hadde gått på datalinja, året før, så kunne jeg mye av pensumet, det første året, på NHI, fra før da, så studiene gikk ganske greit liksom, uten at jeg behøvde å yte så utrolig mye innsats).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg tok ikke det så nøye da, om jeg tulla litt, med danskebåten, som ung student da.
Jeg hadde jo vært på 10-15 Danmarksturer vel, før det her da, med enten faren min, mora mi, Arne Thomassen, eller sammen med kamerater som Kjetil Holshagen eller Magne Winnem da.
Og jeg hadde jo også vært med faren min og onkel Runar, på Kiel-ferja, en gang.
Og jeg hadde jo også vært med Braemar, et par ganger, til England da.
Så 'who cares' liksom, om jeg tulla litt med vaktene osv., på Stena Line.
Dette var bare noen nokså uskyldige tenårings-skøyerstreker, mente jeg da.
Og jeg syntes jo at det var kult, å møte noen, fra Drammen/Svelvik igjen da.
Etter å ha vært en god del alene da, (på ukedagene ihvertfall), inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom iland, så gikk jeg vel for å kjøpe meg en burger, eller noe, i Karl Johan vel.
Jeg fant ikke handleposen min, fra to dager før, forresten.
Med Pepsi-flaska, osv.
Så det var jo litt døvt, husker jeg, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg gikk ihvertfall litt i Karl Johan da, husker jeg.
Tidlige en søndags morgen vel.
For bussene til Abildsø, de gikk vel kanskje ikke så ofte, så tidlig om morgenen.
Det er mulig.
Og det var litt kjedelig kanskje, å dra rett hjem, til den litt kjedelige hybelen min, hvor jeg vel ikke hadde så mye mat kanskje.
Og da møtte jeg noen damer da, fra danskebåten, husker jeg.
I Karl Johan der da.
(Som jeg bare hadde sett ombord på båten da, og ikke prata med vel).
'Lite han der var med på danskebåten da', skrålte hu ene dama da.
Så hu var jo skikkelig harry da, må man vel si.
Hu var vel kanskje fra uti Romerike der, eller noe, (hvis jeg skulle tippe).
Hvem vet.
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Og svarte vel ikke noe da.
(Men jeg smilte vel kanskje litt da.
Noe sånt).
For jeg hadde jo sniki meg med den båten.
Så jeg var kanskje litt flau for det da.
Ellers så hadde jeg kanskje spurt dem om dem ville bli med å kjøpe noe å drikke, eller spise, eller noe.
Men jeg var kanskje litt bekymra da, over saldoen, på bankkontoen min.
Som nok hadde fått seg en litt uventet trøkk, denne helgen da.
Så jeg begynte jo å skjønne det, at det studielånet mitt, umulig kunne vare, helt fram til sommerferien.
Så jeg begynte etterhvert å gå innom en del butikker da, (som Spaceworld, osv), i Oslo Sentrum da.
(Rund på den her tida da).
Og spurte om de hadde noen ledige ekstrajobber, osv.
Men ingen av dem hadde noen ledige jobber da.
Så jeg måtte gå på sosialen, på Ryen sosialkontor, de 2-3 siste månedene, av det her studieåret, husker jeg.
(Noe som jeg skal skrive mer om i et seinere kapittel).
Og noen måneder etter denne dansketuren.
Da jeg var på et helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand da.
Og Pia og Cecilie Hyde, hadde dratt meg med inn, til Kafeterian, (i samme bygget som hotellet der), i Svelvik.
Så satt Eva Olsen og typen der da.
Og jeg hadde vel forklart til søstera mi og Cecilie Hyde, at Eva Olsen skyldte meg penger da.
Og da jeg satt ved bordet der.
Sammen med hu Eva Olsen, typen, Cecilie Hyde og Pia da.
Så dristet jeg meg, (for det var litt flaut da), til å spørre hu Eva Olsen da.
(Mens typen hennes også satt der da).
Om hvor det ble av de pengene, som hu hadde lånt av meg, på den dansketuren da.
Men da bare tok hu Eva Olsen, og strøk meg med noen fingre, oppå hånda mi da.
(For å roe meg ned sikkert).
Og situasjonen var jo rimelig flau nok, fra før, mente jeg.
Så jeg sa ikke noe mer da.
(Jeg gadd ikke å gjøre så mye av det her liksom.
Selv om Eva Olsen hadde dårlig rykte, så var hu også ei veldig pen dame, må man vel si.
Så det var lett for en ung mann, som meg, å bli litt satt ut av henne og da.
Og typen hennes, (han fra Se & Hør), han satt jo der og, så det her må vel ha vært rimelig flaut, for han og, hvis jeg skulle tippe vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Typen til Eva Olsen.
(Han fra Se & Hør da).
Han hadde forresten sagt, på danskebåten der da, at en gang, så hadde han vært på den her samme Kafeteriaen, (også kalt Terian), i Svelvik da.
Og da han hadde gått inn døra.
Så hadde en lokal gubbe som satt der, spurt han, (når han gikk inn da), om 'skal vi dra krok?'.
Så den episoden må jo ha vært rimelig flau.
For hu Eva Olsen.
Hvis jeg skulle tippe.
Siden hu var fra Svelvik da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Forresten, så har nok mange, som har vært på fest hos meg, da jeg bodde i en Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004 vel).
(Selv om det ikke er _så_ mange folk da, som har vært på fest der vel).
Så har nok noen av disse folka, kanskje sett det store, firkanta Jägermaister-askebegeret, som jeg rappa, i Fredrikshavn, på den her dansketuren da.
Axel spurte meg en gang, ('utenom sammenhengen', må man vel si).
Om 'kan ikke jeg få det askebegeret da?'.
'Nei', sa vel jeg da., (før Axel vel kanskje sa noe sånt som 'joo', (på en tiggende/barnslig måte da)).
(For jeg syntes ikke det var så kult, å gi bort ting.
Når det var initisiert på den måten der.
(På en slags tigge-måte, liksom).
Hvis jeg skulle gi en gave, så skulle det være fordi at jeg ønsket å gi den bort, og ikke fordi at noen begynte å tigge, mente jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg lot ikke Axel få det askebegeret da.
Og nå ligger det Jägermaister-askebegeret, sammen med mange av de andre tingene mine, (HV-ting og sånn, og antikviteter, som jeg har fått, av bestemor Ingeborg, osv), på City Self-Storage, i Oslo da.
Axel spurte også andre ganger, (sånn utenom sammenhengen da).
Om han kunne få ting av meg.
En gang så var det et tinn-pengeskrin, fylt med gamle mynter, da vi var på ferie hos Ågot, sommeren 1991, (var det vel. Mens Axel bare var 12 år vel).
Og seinere så var det en blå t-skjorte, som jeg hadde.
Og det askebegeret da.
En litt kul svart t-skjorte, (en med glidlås i halsen, fra Jack & Jones vel), som jeg pleide å bruke på byen.
Den tok Axel, (som hadde drevet mye med vekttrening og karate og kung fu).
Den tok Axel plutselig bare på seg en gang, rundt år 2000 eller 2001 vel.
Sånn at den ble ødelagt da, må man vel si.
Siden Axel hadde såpass 'opp-pumpede', (må man vel nesten si), muskler.
Så formen på den favoritt-skjorta mi, den ble ødelagt da.
Sånn at jeg ikke kunne gå med den igjen.
(Fordi at skjorta ble seende rar ut da).
Så hva det var for noe rart, som Axel dreiv med.
Det veit jeg ikke.
Men noe rart var det nok, med den her tigginga og ødelegginga hans da.
Hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her studieåret, da jeg bodde på Abildsø.
Det har jeg tenkte å skrive mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg var inne på lugaren der, med de her hyttejentene, fra Drammen og Krok da.
Så dreiv de, (litt sånn rølpete Drammens-jentene vel), å speilte seg da, inne på badet, på lugaren der da.
Også sa hu ene, at det var et sånt 'selvmords-speil', eller noe.
Men hu sa vel også det, at jeg så fin ut i det speilet da.
Siden jeg kanskje så så ung og pen/kjekk ut liksom.
(Eller hva man skal si).
For jeg pleide å ta soltimer, på den her tiden, og var også nøye, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), med å holde frisyren min veltrimmet, dette første året, som student, i Oslo da.
Antagelig fordi at jeg merka det, at det var mer trakassering, mot folk, på gata, (fra narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger og sånn), i Oslo, enn for eksempel i Drammen.
Og i Oslo så var det også fler kule og hippe folk da.
Så jeg var mye aleine, etter at jeg flytta til Oslo.
Siden jeg ikke jobba, og ikke hadde søstera mi boende hos meg da.
(Sånn som jeg hadde hatt i Leirfaret).
Så jeg tok nok utseendet mitt, en del mer høytidelig, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.
(Enn da jeg bodde på Bergeråsen.
Selv om jeg også kunne være rimelig forfengelig, da jeg bodde der.
Noe jeg vel pleide å få mer eller mindre subtile meldinger om, fra min tremenning, Øystein Andersen vel.
Som begynte å prate om en sang, som het 'You're so vain', osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den andre overnattingen, på den Danmarksturen.
Så hang jeg bare ved landgangen der, ombord på ferja da.
En god del andre ungdommer, hang også der.
Blant annet ei som var dattera, til en som eide et buss-selskap, som het Valdresekspressen, (eller noe), var det noen ungdommer, på båten, som tilfeldigvis fortalte meg, vel, (mens hu lå og sov der da).
Og hu jenta, (som var i 17-18 års alderen kanskje), hu hadde på seg et skjørt, og et par hvite strømper da.
Og da skjedde det.
At noen tøffe karer.
(Ungdommer da).
Fra Gjerde eller Oslo, eller noe, vel.
De begynte, midt på natta, å skrive, (og også tegne litt kanskje), på strømpene, til hu Valdresekspressen-dama da.
Med kulepenn da.
Mens hu lå og sov der da.
(I området ved landgangen der da).
Så når det ble morgen.
Så våkna jo noen av de mer 'streite' passasjerene opp.
Noen litt oppi åra og sånn da.
Og de huffa seg jo fælt da.
Når de stod der, like ved der hu jenta lå da.
Med koffertene sine og sånn da.
Mens båten kjørte inn gjennom Oslofjorden sikkert da.
Men jeg syntes ikke at det var så ille da.
(Eller, det kunne ha vært verre da, mener jeg).
For dem hadde jo ikke voldtatt henne, eller gjort noe annet seksuelt, mot hu jenta da.
(Som jeg kunne se, ihvertfall).
De hadde bare tulla, og tegna på strømpene hennes da.
Men de hadde ikke for eksempel tatt av henne strømpene, eller noe.
(Så vidt jeg fikk det med meg, ihvertfall).
Så det var ikke så utrolig dramatisk dette da, syntes jeg.
Så jeg ble litt overrasket, over de litt eldre passasjerene, som liksom huffa seg så fælt da, over at hu jenta med den hvite strømpebuksa, lå der da.
Men hu hadde vel truse på seg, tror jeg.
Til forskjell fra for eksempel hu Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg hadde vært sammen med, noen måneder før det her.
Hu husker jeg, at satt i spaggaten, hjemme i stua, i leiligheten til mora hennes, på Skøyen der.
Mens hu bare hadde på seg en gjennomsiktig strømpebukse vel.
For å tøye ut strømpebuksa si, eller noe vel, (av en eller annen grunn, kanskje fordi det ikke skulle gå så lett hull i den, eller noe sånt, mener jeg å huske, litt vagt, at hu vel sa, muligens), mener jeg at det var.
Eller, hu hadde vel på seg en sånn kort, svart kjole også.
Men den hadde hu liksom rulla opp rundt livet da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne ha sitti der naken, i spaggaten da.
(Kan man vel nesten si).
Siden strømpebuksa hennes var gjennomsiktig da.
Og siden hu ikke hadde truse på seg, (såvidt jeg kunne se), ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Og på den danskebåten.
Så var det også ei dame, som spurte hvor Gjerde var fra, tror jeg.
(Noe sånt).
Også sa jeg vel Drammen da sikkert.
Også sa hu, er det ikke der hu Therese, (hu jenta som ble kidnappa fra Fjell), er fra?
(Noe sånt).
Jo, svarte jeg.
Også skulle jeg akkurat til å forklare om at jeg kjente ei dame, som het Cecilie Hyde, som alltid prata om at hu 'kjente Therese' da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Også begynte hu her Oslo eller Hønefoss-dama da, (eller hva hu var).
Å si, 'det var du som drepte a', osv.
Hu skulle ha det til at det var jeg som hadde drept Therese da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Fordi jeg kjente Cecilie Hyde, som kjente Therese, så betydde ikke det, at jeg hadde drept Therese liksom.
Jeg hadde aldri engang vært på Fjell da, (som jeg kan huske ihvertfall).
Og langt mindre drept ei lita jente.
Så det skjedde veldig mye spesielt, på den båten, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg husker forresten det, fra skoleåret før, da jeg gikk på skole, i Drammen.
At en dag, som jeg hang sammen med søstera mi, (var det vel), i Drammen Sentrum der.
Så prata søstera mi med Hege Lund, husker jeg.
Og det var angående en fest, (eller noe), med mannlige strippere, (mener jeg at det var), som Hege Lund hadde vært med på å arrangert vel.
(Noe sånt).
Og som Drammens Tidende hadde skrevet om da.
Og da fortalte Hege Lund det.
At ei venninne av henne, fra Drammen vel, hadde tatt av helt da, og vel dansa og sånn, (og kanskje også strippa), sammen med de her vel utenlandske, mannlige stripperne da.
Og da hadde Hege Lund og dem jugi, for Drammens Tidende, fortalte Hege Lund til søstera mi da.
(Mens jeg også gikk sammen med dem da).
For da hadde dem sagt det, til Drammens Tidende da.
At dette her ikke var ei lokal dame, (som hadde driti seg ut da).
Men at dette var Olga fra Øst-Tyskland da.
(Eller noe sånt).
Så hu Hege Lund, hu har visst evnen til å tenke raskt og finne på en bortforklaring, nå og da, kan det vel kanskje virke som.
Etter at jeg har tenkt mer, på hva som skjedde, rundt den tiden, da jeg gikk på skole, i Drammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så hadde jeg handla på matbutikken Oluf Lorentsen, i kjelleren på Oslo City der, husker jeg.
De hadde en god kyllingsalat, (i ferskvaredisken der), som jeg pleide å kjøpe, husker jeg.
Samt noen slags firkanta rundstykker, eller noe vel, som også gikk greit ned da, hjemme hos meg, i hybelen min, på Abildsø.
Jeg var så lei av svette matpakker, fra skolen osv.
Etter å ha spist de kanskje ikke så utrolig delikate brødskivene, som faren min lagde, når han smurte matpakke til meg, da jeg gikk på barneskolen da.
(Som var bedre enn brødskivene til bestefar Øivind, forresten.
Men likevel).
Så jeg var veldig lei av brød da.
Så jeg klarte omtrent ikke å få ned vanlig kneip.
Så pleide heller å kjøpe sånne firkanta rundstykker da, (hvis jeg hadde råd), på Oluf Lorentsen da.
Etter å ha spist burger, på Maliks eller Wimpy's vel.
(Hvis det ikke var Wendy's, som den burgersjappa het, på Oslo City der, like til høyre etter hovedinngangen.
Hvor det seinere ble klesforretning.
Jack & Jones, tror jeg).
For brødmat var den eneste maten da, som jeg fikk lov å lage, i hybelen min, i Enebakkveien, på Abildsø, der.
Siden hu kona i hybelvert-familien Jorås da, hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov til å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var vel heller ikke lov til å varme mat, i kjeler og gryter, for eksempel, der.
Så det eneste jeg spiste, i hybelen på Abildsø der, det var brødmat, snacks og godteri da.
Noe som kanskje gjorde meg litt misfornøyd.
Så jeg måtte liksom ned til Sentrum hver dag da.
(En busstur på drøye femten minutter, med 71-bussen da).
For å få kjøpt meg en hamburger, (eller noen ganger to), da.
Siden jeg liksom trengte noe 'ordentlig' mat og.
Og ikke bare brødmat og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på vei ned en rulletrapp, på Oslo City, for å dra hjem, (var det vel).
(Etter å ha kanskje hørt litt på nye CD-er, i en platebutikk der, som het Platekompaniet vel.
Eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var CD-akademiet.
Noe sånt).
Så møtte jeg noen kjente folk, i en av rulletrappene på Oslo City der da.
Det var Eva Olsen og typen hennes, (han som Pia sa at jobba i Se og Hør).
De var på vei opp en rulletrapp, når jeg kjørte ned, tror jeg.
(Noe sånt).
Jeg hadde vel også festa litt med de her, i Drammen, en gang, mener jeg.
Og spilt biljard og sånn, på en slags biljardhall, ved Bragernes Torg der vel.
(Mener jeg å huske litt vagt ihvertfall).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse skulle på dansketur, med Gjerdes Videregående, sa de.
Eva Olsen gikk vel på Gjerde da, var det vel.
Og muligens typen hennes også.
De gikk vel i russeklassen, tror jeg.
For Eva Olsen var vel et år yngre enn meg vel.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Selv om jeg ikke kan huske Eva Olsen, fra det brakke-bygget, på Sande Videregående det.
Så det er mulig at dette var en annenklasse og.
Hvem vet).
De hadde ikke russedresser på seg ihvertfall.
Så dette var nok før russetida da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel litt ensom, på studenthybelen min, på Abildsø.
Så jeg syntes at det var artig, å møte noen folk, fra Svelvik/Drammen da.
Og jeg var liksom litt 'important' da, syntes jeg, siden jeg gikk på NHI, og bodde i Oslo, osv. da.
Og jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før.
(Og jeg syntes at det hørtes artig ut, med dansketur).
Så jeg spurte jo selvfølgelig dem da, om jeg kunne få være med, på her dansketuren da.
(For jeg skulle vel liksom være kul da, antagelig).
Eva Olsen, (og typen), og jeg, vi hadde jo vært i noe som var nesten vel var som en slags gjeng da, med Cecilie Hyde og søstera mi, osv., skoleåret før.
Så jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hengt meg på de her, på danskebåten da.
Og chatte og drikke litt og sånn.
Som sagt så gjort.
Jeg fulgte med de her, ned til Stena Saga der da.
Til Vippetangen der, (heter det vel).
Jeg måtte legge igjen bæreposen min, fra Oluf Lorentsen, med Pepsi, og kyllingsalat og avis og sånn sikkert da.
(for Pepsi var jo billigere enn Coca Cola da.
Jeg var jo egentlig en 'Coca Cola-fan', men jeg hadde vært på mange smakstester, i Oslo, hvor Pepsi tilbydde både Coca-Cola og Pepsi, så jeg var ikke etterhvert lenger så 'fiendtlig', mot Pepsi, (som jeg først hadde vært, da jeg flytta til Oslo, siden Coca Cola sitt merkenavn, var veldig sterkt, i Norge, på 70 og 80-tallet da), etter å ha blitt ganske god på de cola-testene, til Pepsi da, Så etterhvert så klarte jeg å smake forskjellen, mellom Coca Cola og Pepsi, (når jeg noen ganger prøvde meg på de her smakstestene da, hvis jeg kjeda meg for eksempel, en dag jeg egentlig skulle ha vært på NHI da).
Og jeg var jo student, så derfor prøvde jeg liksom å spare penger da, så Pepsi fikk noen ganger passere som Coca-Cola da, for da fikk jeg kanskje også råd til å kjøpe for eksempel noe god kyllingsalat, som pålegg, istedet for et kanskje kjedeligere pålegg da.
Så sånn var det.
Jeg hadde vel som budsjett/mål, å bruke cirka en hundrelapp, om dagen, på mat, røyk og sånn vel. Så jeg var nok litt bortskjemt, fra å ha fått mye penger, under oppveksten, fra faren min, og jeg hadde nok et rimelig høyt forbruk, må jeg nok innrømme, på den her tiden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte finne på en skikkelig lur historie, for å komme meg med på danskebåten, til Fredrikshavn da.
Jeg sa det, til dem som passa på bilene, som kjørte inn på bildekket der.
(Mens jeg lata som at jeg var veldig stressa, og nesten i sjokk da).
At, 'faren min har kjørt ombord, med en blå Mercedes, og jeg har bare vært på Innova, (en plateforretning, i Karl Johan, som gikk for å være kul da), og når jeg kom tilbake, så hadde faren min kjørt på båten'.
Så jeg fikk lov til å gå på båten da.
(Der hvor bilene kjørte inn da).
Og jeg begynte så å feste, sammen med de her Gjerde-folka da.
For jeg hadde vært i banken og hadde en del penger i lommeboka, husker jeg.
(Fra studielånet, som fremdeles ikke var slutt da, på den her tiden).
Det eneste dumme, det var at det vel var to overnattinger, på den her dansketuren.
Og jeg hadde ikke med tannbørste engang.
Så jeg var jo skikkelig grisete da.
Siden jeg måtte gå rundt i de samme klærna, på hele denne dansketuren da.
Noe som jeg husker enda, hvilke klær jeg hadde på meg.
Det var den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, skoleåret før.
Og det var den svarte flygerjakka, (eller hva det heter), i skai, (eller noe vel), som jeg hadde kjøpt på KappAhl, på Oslo City.
Og det var olabukser vel.
Mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vanka mest sammen med Eva Olsen og typen hennes, (ombord på båten da).
Men Christell sin venninne, fra Gulskogen, Hege, (som nå er gift med Christell sin storebror Jan Snoghøj, og som muligens het Lund før dette, lurer jeg på, ihvertfall), hu var også med på denne Gjerde-turen, husker jeg.
Så jeg prata litt med henne og da, innimellom at jeg hang med Eva Olsen og typen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på denne turen, så var det også en gjeng, fra Hønefoss.
De hadde en slags fritidsklubb der, hjemme hos ei eldre, mørkhåra dame.
Og de skulle også på dansketur, med Stena Saga, den samme helgen da.
Disse Hønefoss-folka ble jeg litt kjent med, kan man si.
(Et par av damene, ihvertfall).
Han typen til Eva Olsen, som jobba i Se og Hør.
Han sa om disse folka, fra Hønefoss.
At, 'nå har dem stengt fossen i Hønefoss, så nå har dem bare høne igjen'.
Også lo han mot meg da.
Siden han hadde fortalt en veldig morsom vits da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skjønte ikke noe av denne vitsen.
Men regna med at høne var et annet ord for fitte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble havnet så etterhvert, (på en eller annen måte), sammen med de Hønefoss-jentene, og satt i samme lugar som dem, etter at jeg hadde drikki litt vel.
Ei slank og hot Hønefoss-dame, dro meg med, ned på lugaren sin.
Så jeg regna med at nå kom jeg til å få meg litt høne/fitte da.
Av hu rimelig drit-sexy dama da.
Men hu var visst luremus.
(Viste det seg).
Hu ville ikke slippe meg inn på lugaren da.
(Eller om hu ikke hadde nøkkelen).
Også gikk hu inn på lugaren til noen litt eldre folk, (like borti gangen der).
Og jeg fulgte etter da.
Men jeg ble bare stående utafor vel.
Jeg hadde drikki litt, og var misfornøyd, etter å ha ikke fått noe høne likevel.
Så jeg spurte etterhvert om jeg kunne få låne doen av de her eldre folka da.
Og det fikk jeg lov til da.
Og da sa hu luremusa/høna, fra Hønefoss da, at jeg var 'sleip' da, eller noe.
(Av en eller annen grunn).
Selv om jeg syntes at det var hu som var sleip, siden hu hadde dratt meg ned, til lugaren sin, på den måten.
Sånn at jeg trodde at jeg skulle få meg litt sex da.
Også hadde hu så bare begynt å kødde liksom.
Så jeg ble jo drit kåt da, av å tenke på, at nå skule jeg ha sex, med hu luremusa da, for hu var jo ei skikkelig deilig og smekker dame også, må jeg vel si, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Seinere, så chatta jeg også med ei av de andre Hønefoss-jentene der.
(Muligens ei brunette vel).
Hu forklarte det, at ei kone, på Hønefoss, hu hadde en slags fritidsklubb da, (eller pleide ihvertfall å holde åpent hus), for ungdommene der da.
Jeg syntes at dette med at ei kone hadde 'alle' ungdommene, i Hønefoss, hjemme hos seg, kanskje hørtes litt rart ut.
(Faren min hadde jo prata om det en gang, den første tida, som jeg bodde i Leirfaret.
Da jeg fortsatt hadde det første rommet mitt der.
Om Haldis og faren min og hele gjengen da.
Skulle flytte til Hønefoss.
Men det hadde ikke jeg lyst til da).
Noe lignende av dette, (med sånt åpent hus), det hadde jeg jo ikke sett på Bergeråsen.
Men jeg hadde jo sett noe lignende, på Abildsø, (må jeg innrømme), men hu Anne Lise, (som hadde et slags åpent hus der), hu var jo bare 15 år, og ikke 50 år, (som hu Hønefoss-dama), liksom.
Så jeg syntes nok at dette her virka litt rart da, selv om hu andre Hønefoss-jenta, sa det da, at hu 'åpent hus-kona', var skikkelig grei da.
Hu andre Hønefoss-dama, (som jeg prata mest med), hu forklarte for meg, i en av danserestaurantene der, på Stena Saga, hvem hu åpent hus-dama var da.
Og da la jeg merke til det, at hu åpent hus-dama, hu hadde noe ørepynt, i ørene, med jødestjerner på da.
Og da syntes jeg at det her var enda litt rarere da, og sa vel det til hu andre Hønefoss-dama da, at hu åpen hus-dama, (som også dro dem med på dansketur da), var jøde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de Hønefoss-damene, (var det vel), de fortalte meg også det da, at dem hadde visst stengt av en foss der da, (eller noe), i Hønefoss.
For at det skulle bli noe kraftverk der, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De Gjerde-damene, (Hege Lund og dem vel).
De spurte meg om hva en sang var.
Som ble spilt i danserestauranten der da.
Og det var New Order med 'Blue Monday 88', klarte jeg å svare dem da.
(Siden både søstera mi og tremenningen min, Øystein Andersen, likte New Order da.
Så hadde jeg også fått litt sansen for dem da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dansa også med ei pen brunette, fra Gjerde, i danserestauranten der, på Stena Saga, husker jeg.
Og på hjemturen, så sa vel Hege Lund, at hu brunetta, så så 'naturlig ut', da.
Da måtte jeg skryte litt, syntes jeg.
Og sa det, at 'hu dansa jeg med igår'.
(Eller noe).
Enda jeg vel da hørtes litt døll ut kanskje.
Det er mulig.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk jo et nytt problem, på båten også da.
(Og måtte vise mine skuespiller-talenter, (som før dette hadde vært ganske ukjente vel), igjen da).
Jeg gikk i resepsjonen der, og lata som at jeg var veldig dum da.
Og sa at jeg var med Gjerdes Videregående, på dansketur, og hadde mista billetten min.
Og lurte på hvordan jeg skulle komme meg iland, i Fredrikshavn, da.
(Så jeg lata som at jeg var skikkelig dum da.
For det jeg bekymra meg for, det var jo om jeg ville komme meg ombord på båten igjen, etter å ha gått iland da.
Siden jeg ikke hadde billett da).
Og da fikk jeg en erstatningsbillett da, eller 'boarding-card', (eller hva man skal kalle det), av ei dame, i 40-50 åra der vel.
(Som jeg prata til omtrent midt på natta vel.
Eller noe).
Sånn at jeg kunne gå iland, i Fredrikshavn da.
Og fremdeles bli med danskebåten, tilbake igjen til Norge da.
(Det var vel kanskje noen som hadde gitt meg råd da, om at man burde gå i resepsjonen der da, om man hadde mista billetten sin da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den natta, så fikk jeg sove på gulvet, i lugaren, til de Drammens-jentene, som hadde hytte, på Krok.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Det var disse, litt 'dundre-jentene', som jeg hadde møtt, ved hyttene på Krok der, (ved nåværende Jensen Møbler), da alle bilene, til hyttegjestene der, hadde fått knust alle lyktene og vinduene, av noen jeg ikke veit hvem var da.
Og det var vel også de, som hadde ropt etter meg, en fredag, når jeg i 12-13-14 års alderen vel.
Mens jeg gikk fra bestemor Ågot, og bort til Leirfaret 4B, en fredagskveld.
(Etter å ha vært på bingo, på Snippen kanskje).
At 'fitta mi klør etter deg'.
Så de var skikkelig kåte de her hyttejentene da.
Men bestemor Ågot stod i døra, når de ropte det her etter meg da, mener jeg.
Så hu ble sinna på meg, mener jeg å huske, etter det her.
Selv om jeg ikke gjorde noe galt, jeg gikk jo bare langs veien der, på vei hjem da.
Så forstå det den som kan).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse hyttejentene, fra Drammen og Krok, de gikk også på Gjerde da.
Og de var fire venninner, som delte lugar da.
Og jeg bare sov på gulvet, på teppet der da, med jakka mi under hodet da.
For det var ganske varmt der vel.
Så jeg sov ikke så utrolig godt da.
Men jeg fikk meg litt søvn, ihvertfall.
Sånn at jeg kunne fungere sånn passe, dagen etter.
Selv om jeg kanskje ble litt 'døv' da, av å ikke sove i min kjære vannseng, som jeg var ganske vant med, etter å ha hatt vannseng, i mange år da, i Leirfaret 4B og på Abildsø.
Det var også ei Gjerde-jente, som sa det, at jeg kunne få sove på hennes lugar.
Ei ung ei, som jeg ikke kjente fra før vel.
Men hu Hege Lund, hu stod i nærheten da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så da ble det litt rart liksom, siden hu var venninna til Christell da.
Men det var ikke sånn at jeg var utakknemlig, for det tilbudet liksom.
Men hu Hege, hu var nesten i slekta mi da.
Så jeg måtte liksom oppføre meg litt da, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo hengt mye med søstera mi og Cecilie Hyde.
Og Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
Og alle de jentene der.
Samt vært sammen med ei Oslo-dame, ved navn Laila Johansen, i noen uker, et par måneder før det her vel.
(Noe som jeg skal skrive mer om, i et seinere kapittel).
Så da hu Hege Lund sa at hu skulle ned i lugaren, for å hente noe.
Så skulle jo jeg være sosial da, (sånn som søstera mi, Pia, sa at man burde være og sånn da).
Så da ble jeg med henne ned på lugaren da.
Mens hu skulle hente et eller annet da.
Men da sa hu ikke noe, husker jeg.
Og det skjedde ikke noe seksuelt, eller noe, da.
Men jeg husker det, at på hjemturen.
Så lå jeg og halvsov, ved der landgangen var, inne på Stena Saga der da.
Sammen med en gjeng med ungdommer, fra Drammen og Hønefoss, og sånn da.
Inkludert også hu Hege Lund da.
Og da hu gikk og la seg.
Så fulgte jeg litt med på henne.
(Antagelig fordi jeg ikke hadde noen lugar, og var litt på vakt, ovenfor folk jeg kanskje kunne få sove på lugaren til da.
Noe sånt).
Og da hørte jeg det, at hu sa til en kar, (sikkert en fra Gjerdes Videregående da).
At hvis jeg fulgte etter henne, (til lugaren hennes), så skulle han karen banke meg opp da.
Og det sa han karen at var greit da.
(Noe sånt).
Så etter dette så følte jeg meg ikke så veldig hjemme da, på danskebåten der da.
Jeg skulle jo bare være sosial liksom.
Jeg var jo vant til å ligge i den samme vannsenga som søstera mi og Cecilie Hyde liksom.
Og hu Lise fra Sande da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så det var ikke sånn at jeg liksom hadde tenkt å voldta å henne, (eller noe), fordi jeg ble med henne ned på lugaren liksom.
Det var bare for å være kul og sosial liksom.
Det var ikke noe mer enn det.
Men hu Hege Lund, hu misforstod kanskje mine hensikter litt da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Fredrikshavn, så hang jeg hele tida, sammen med Eva Olsen og typen hennes da.
Eva Olsen hadde mista lommeboka si, sa hu.
Så jeg måtte nesten hjelpe henne, tenkte jeg.
Siden jeg fortsatt hadde en del penger, igjen av studielånet mitt, på kontoen min da.
Jeg visste at det gikk an å overføre penger, fra en bank, til en annen, i Norge.
Så jeg tenkte at noe lignende sikkert gikk an, i Danmark og da.
Så jeg overførte penger da, fra min konto, i Fokus Bank.
Og til en filial, av den Danske Bank, (var det vel kanskje), i hovedgata, i Fredrikshavn da.
Så lånte jeg hu Eva Olsen fire-fem hundre kroner da.
Pluss at det kanskje var hundre eller to hundre kroner, i gebyr da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eva Olsen og typen, de dro meg med til en litt røff pub, i Fredrikshavn.
Den lå liksom den motsatte veien, av der den banken vi var i lå da, når man kom inn i hovedgata, fra ferjeleiet og Damsgaard-supermarkedet der liksom.
Hvis man da gikk til høyre, i hovedgata, så kom man til den banken og de fleste av butikkene da.
Men hvis man gikk til venstre, så kom man til den litt rimelig brune og røffe pub-en da.
Der kosta en halvliter bare 10-15 kroner, eller noe, vel.
Og når jeg skulle på do, så pekte noen dansker på dame-doen.
Og jeg bare rista på huet, eller noe da, og gikk inn på herredoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere så dro vi på en bar, som lå nærmere ferjeleiet der igjen.
Eva Olsen og typen, de forklarte det, at de hadde en bar, i huset/leiligheten sin.
Så de dreiv og rappa, masse forskjellig, av 'bar-ting' da.
De forklarte det, at utestedene i Danmark, de fikk sånne bar-ting gratis da.
(Fra leverandørene sine da).
Så utestedene i Danmark, de syntes ikke at det gjorde noe, hvis gjestene dere rappa litt av sånne ting da, (sa dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette syntes jeg at hørtes litt artig ut da.
Så jeg rappa blant annet et stort, firkantet Jägermaister-askebeger, på den baren, som vi drakk på, (etter at vi hadde vært på den shabby pub-en da).
Og på den bar-en så drakk vi masse drinker vel.
Som Irish Coffee og en drink som ble kalt både Tequila Bang Bang, eller Slammer vel.
Uten at jeg husker hva Eva Olsen og typen kalte den drinken.
Det var muligens søstera mi Pia, som kalte den drinken for Tequila Bang Bang, og sa at hu og Cecilie Hyde, hadde drukket den mye, på ferien sin, i Spania, sommeren før det her da.
Da Hyde forresten klagde fælt, (da de kom hjem fra den her Spania-ferien da), på at det hadde vært så mange fæle villhunder der, nede i Spania, husker jeg, som Hyde hadde blitt så redd for da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tequila Bang Bang/Slammer, det var en drink hvor man blandet tequila og sitronbrus vel.
Også fikk man utlevert en klut vel, sammen med den drinken, (mener jeg at søstera mi sa vel).
Også skulle man dunke den drinken, i bordet liksom da.
Og da så begynte den drinken å bruse over da.
Også måtte man drikke den fort da.
Vi drakk vel noen Jägermaistere der muligens og vel.
En snaps som jeg jo hadde hørt om, siden min kamerat, fra Larvik, Frode Kølner, hadde hatt den med, på 18-års dagen min. Men som han tok med tilbake igjen, uåpnet, til Larvik da, (sammen med kameraten sin), før festen min begynte da.
Vi drakk vel også noen øl da, og satt der, ganske aleine, i den baren, i Fredrikshavn da.
Og chatta om alt mulig vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg gadd ikke å gi Eva Olsen og typen det Jägermaister-askebegeret, som jeg hadde rappa i Fredrikshavn, til dem.
Når vi kom tilbake på båten.
(Jeg gikk med det under jakka da, tror jeg, ombord på Stena Saga der da.
På tilbaketuren da).
For jeg syntes vel kanskje det, at det var litt rart, at det var jeg som måtte låne Eva Olsen penger.
Når hu mista pengene sine.
På danskebåten.
Typen hennes jobba jo i Se og Hør, så han kunne vel ha lånt henne penger.
(Tenkte vel kanskje jeg da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så derfor gadd jeg ikke å gi det Jägermaister-askebegeret, til Eva Olsen da, (som ble kalt for Svelvik Open, av Snorre Skaug og dem vel, i Svelvik da, og hadde dårlig rykte, og som også hadde knulla med en kar, i dusjen til Haldis der, sa søstera mi Pia, en gang også).
Men jeg beholdt det askebegeret selv da.
For jeg ville liksom ikke være slaven til Eva Olsen og typen hennes heller liksom.
Selv om jeg hang meg dem på en dansketur, liksom.
(Ved å snike meg på danskebåten da).
Og selv om de hadde en bar hjemme, (som de prata om).
Så ble jeg ikke med på alt de sa heller, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne Danmarksturen var ganske lang.
Så det var ikke akkurat noen dagstur, som den Magne Winnem, fra Gjerdes Videregående, dro meg med på, med Petter Wessel, fra Larvik, skoleåret før.
Så etterhvert så ble det ganske kjent, dette men at jeg hadde sniki meg med, på Stena Saga da.
'Åja, han sniken', mener jeg å huske, at jeg overhørte, at noen sa om meg der da.
Men jeg hadde jo vært russ, året før.
Og jeg var jo fortsatt tenåring.
Og jeg hadde jo et morsomt studieår, i Oslo da, (siden jeg jo hadde gått på datalinja, året før, så kunne jeg mye av pensumet, det første året, på NHI, fra før da, så studiene gikk ganske greit liksom, uten at jeg behøvde å yte så utrolig mye innsats).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg tok ikke det så nøye da, om jeg tulla litt, med danskebåten, som ung student da.
Jeg hadde jo vært på 10-15 Danmarksturer vel, før det her da, med enten faren min, mora mi, Arne Thomassen, eller sammen med kamerater som Kjetil Holshagen eller Magne Winnem da.
Og jeg hadde jo også vært med faren min og onkel Runar, på Kiel-ferja, en gang.
Og jeg hadde jo også vært med Braemar, et par ganger, til England da.
Så 'who cares' liksom, om jeg tulla litt med vaktene osv., på Stena Line.
Dette var bare noen nokså uskyldige tenårings-skøyerstreker, mente jeg da.
Og jeg syntes jo at det var kult, å møte noen, fra Drammen/Svelvik igjen da.
Etter å ha vært en god del alene da, (på ukedagene ihvertfall), inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom iland, så gikk jeg vel for å kjøpe meg en burger, eller noe, i Karl Johan vel.
Jeg fant ikke handleposen min, fra to dager før, forresten.
Med Pepsi-flaska, osv.
Så det var jo litt døvt, husker jeg, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg gikk ihvertfall litt i Karl Johan da, husker jeg.
Tidlige en søndags morgen vel.
For bussene til Abildsø, de gikk vel kanskje ikke så ofte, så tidlig om morgenen.
Det er mulig.
Og det var litt kjedelig kanskje, å dra rett hjem, til den litt kjedelige hybelen min, hvor jeg vel ikke hadde så mye mat kanskje.
Og da møtte jeg noen damer da, fra danskebåten, husker jeg.
I Karl Johan der da.
(Som jeg bare hadde sett ombord på båten da, og ikke prata med vel).
'Lite han der var med på danskebåten da', skrålte hu ene dama da.
Så hu var jo skikkelig harry da, må man vel si.
Hu var vel kanskje fra uti Romerike der, eller noe, (hvis jeg skulle tippe).
Hvem vet.
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Og svarte vel ikke noe da.
(Men jeg smilte vel kanskje litt da.
Noe sånt).
For jeg hadde jo sniki meg med den båten.
Så jeg var kanskje litt flau for det da.
Ellers så hadde jeg kanskje spurt dem om dem ville bli med å kjøpe noe å drikke, eller spise, eller noe.
Men jeg var kanskje litt bekymra da, over saldoen, på bankkontoen min.
Som nok hadde fått seg en litt uventet trøkk, denne helgen da.
Så jeg begynte jo å skjønne det, at det studielånet mitt, umulig kunne vare, helt fram til sommerferien.
Så jeg begynte etterhvert å gå innom en del butikker da, (som Spaceworld, osv), i Oslo Sentrum da.
(Rund på den her tida da).
Og spurte om de hadde noen ledige ekstrajobber, osv.
Men ingen av dem hadde noen ledige jobber da.
Så jeg måtte gå på sosialen, på Ryen sosialkontor, de 2-3 siste månedene, av det her studieåret, husker jeg.
(Noe som jeg skal skrive mer om i et seinere kapittel).
Og noen måneder etter denne dansketuren.
Da jeg var på et helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand da.
Og Pia og Cecilie Hyde, hadde dratt meg med inn, til Kafeterian, (i samme bygget som hotellet der), i Svelvik.
Så satt Eva Olsen og typen der da.
Og jeg hadde vel forklart til søstera mi og Cecilie Hyde, at Eva Olsen skyldte meg penger da.
Og da jeg satt ved bordet der.
Sammen med hu Eva Olsen, typen, Cecilie Hyde og Pia da.
Så dristet jeg meg, (for det var litt flaut da), til å spørre hu Eva Olsen da.
(Mens typen hennes også satt der da).
Om hvor det ble av de pengene, som hu hadde lånt av meg, på den dansketuren da.
Men da bare tok hu Eva Olsen, og strøk meg med noen fingre, oppå hånda mi da.
(For å roe meg ned sikkert).
Og situasjonen var jo rimelig flau nok, fra før, mente jeg.
Så jeg sa ikke noe mer da.
(Jeg gadd ikke å gjøre så mye av det her liksom.
Selv om Eva Olsen hadde dårlig rykte, så var hu også ei veldig pen dame, må man vel si.
Så det var lett for en ung mann, som meg, å bli litt satt ut av henne og da.
Og typen hennes, (han fra Se & Hør), han satt jo der og, så det her må vel ha vært rimelig flaut, for han og, hvis jeg skulle tippe vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Typen til Eva Olsen.
(Han fra Se & Hør da).
Han hadde forresten sagt, på danskebåten der da, at en gang, så hadde han vært på den her samme Kafeteriaen, (også kalt Terian), i Svelvik da.
Og da han hadde gått inn døra.
Så hadde en lokal gubbe som satt der, spurt han, (når han gikk inn da), om 'skal vi dra krok?'.
Så den episoden må jo ha vært rimelig flau.
For hu Eva Olsen.
Hvis jeg skulle tippe.
Siden hu var fra Svelvik da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Forresten, så har nok mange, som har vært på fest hos meg, da jeg bodde i en Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004 vel).
(Selv om det ikke er _så_ mange folk da, som har vært på fest der vel).
Så har nok noen av disse folka, kanskje sett det store, firkanta Jägermaister-askebegeret, som jeg rappa, i Fredrikshavn, på den her dansketuren da.
Axel spurte meg en gang, ('utenom sammenhengen', må man vel si).
Om 'kan ikke jeg få det askebegeret da?'.
'Nei', sa vel jeg da., (før Axel vel kanskje sa noe sånt som 'joo', (på en tiggende/barnslig måte da)).
(For jeg syntes ikke det var så kult, å gi bort ting.
Når det var initisiert på den måten der.
(På en slags tigge-måte, liksom).
Hvis jeg skulle gi en gave, så skulle det være fordi at jeg ønsket å gi den bort, og ikke fordi at noen begynte å tigge, mente jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg lot ikke Axel få det askebegeret da.
Og nå ligger det Jägermaister-askebegeret, sammen med mange av de andre tingene mine, (HV-ting og sånn, og antikviteter, som jeg har fått, av bestemor Ingeborg, osv), på City Self-Storage, i Oslo da.
Axel spurte også andre ganger, (sånn utenom sammenhengen da).
Om han kunne få ting av meg.
En gang så var det et tinn-pengeskrin, fylt med gamle mynter, da vi var på ferie hos Ågot, sommeren 1991, (var det vel. Mens Axel bare var 12 år vel).
Og seinere så var det en blå t-skjorte, som jeg hadde.
Og det askebegeret da.
En litt kul svart t-skjorte, (en med glidlås i halsen, fra Jack & Jones vel), som jeg pleide å bruke på byen.
Den tok Axel, (som hadde drevet mye med vekttrening og karate og kung fu).
Den tok Axel plutselig bare på seg en gang, rundt år 2000 eller 2001 vel.
Sånn at den ble ødelagt da, må man vel si.
Siden Axel hadde såpass 'opp-pumpede', (må man vel nesten si), muskler.
Så formen på den favoritt-skjorta mi, den ble ødelagt da.
Sånn at jeg ikke kunne gå med den igjen.
(Fordi at skjorta ble seende rar ut da).
Så hva det var for noe rart, som Axel dreiv med.
Det veit jeg ikke.
Men noe rart var det nok, med den her tigginga og ødelegginga hans da.
Hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her studieåret, da jeg bodde på Abildsø.
Det har jeg tenkte å skrive mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg var inne på lugaren der, med de her hyttejentene, fra Drammen og Krok da.
Så dreiv de, (litt sånn rølpete Drammens-jentene vel), å speilte seg da, inne på badet, på lugaren der da.
Også sa hu ene, at det var et sånt 'selvmords-speil', eller noe.
Men hu sa vel også det, at jeg så fin ut i det speilet da.
Siden jeg kanskje så så ung og pen/kjekk ut liksom.
(Eller hva man skal si).
For jeg pleide å ta soltimer, på den her tiden, og var også nøye, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), med å holde frisyren min veltrimmet, dette første året, som student, i Oslo da.
Antagelig fordi at jeg merka det, at det var mer trakassering, mot folk, på gata, (fra narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger og sånn), i Oslo, enn for eksempel i Drammen.
Og i Oslo så var det også fler kule og hippe folk da.
Så jeg var mye aleine, etter at jeg flytta til Oslo.
Siden jeg ikke jobba, og ikke hadde søstera mi boende hos meg da.
(Sånn som jeg hadde hatt i Leirfaret).
Så jeg tok nok utseendet mitt, en del mer høytidelig, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.
(Enn da jeg bodde på Bergeråsen.
Selv om jeg også kunne være rimelig forfengelig, da jeg bodde der.
Noe jeg vel pleide å få mer eller mindre subtile meldinger om, fra min tremenning, Øystein Andersen vel.
Som begynte å prate om en sang, som het 'You're so vain', osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den andre overnattingen, på den Danmarksturen.
Så hang jeg bare ved landgangen der, ombord på ferja da.
En god del andre ungdommer, hang også der.
Blant annet ei som var dattera, til en som eide et buss-selskap, som het Valdresekspressen, (eller noe), var det noen ungdommer, på båten, som tilfeldigvis fortalte meg, vel, (mens hu lå og sov der da).
Og hu jenta, (som var i 17-18 års alderen kanskje), hu hadde på seg et skjørt, og et par hvite strømper da.
Og da skjedde det.
At noen tøffe karer.
(Ungdommer da).
Fra Gjerde eller Oslo, eller noe, vel.
De begynte, midt på natta, å skrive, (og også tegne litt kanskje), på strømpene, til hu Valdresekspressen-dama da.
Med kulepenn da.
Mens hu lå og sov der da.
(I området ved landgangen der da).
Så når det ble morgen.
Så våkna jo noen av de mer 'streite' passasjerene opp.
Noen litt oppi åra og sånn da.
Og de huffa seg jo fælt da.
Når de stod der, like ved der hu jenta lå da.
Med koffertene sine og sånn da.
Mens båten kjørte inn gjennom Oslofjorden sikkert da.
Men jeg syntes ikke at det var så ille da.
(Eller, det kunne ha vært verre da, mener jeg).
For dem hadde jo ikke voldtatt henne, eller gjort noe annet seksuelt, mot hu jenta da.
(Som jeg kunne se, ihvertfall).
De hadde bare tulla, og tegna på strømpene hennes da.
Men de hadde ikke for eksempel tatt av henne strømpene, eller noe.
(Så vidt jeg fikk det med meg, ihvertfall).
Så det var ikke så utrolig dramatisk dette da, syntes jeg.
Så jeg ble litt overrasket, over de litt eldre passasjerene, som liksom huffa seg så fælt da, over at hu jenta med den hvite strømpebuksa, lå der da.
Men hu hadde vel truse på seg, tror jeg.
Til forskjell fra for eksempel hu Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg hadde vært sammen med, noen måneder før det her.
Hu husker jeg, at satt i spaggaten, hjemme i stua, i leiligheten til mora hennes, på Skøyen der.
Mens hu bare hadde på seg en gjennomsiktig strømpebukse vel.
For å tøye ut strømpebuksa si, eller noe vel, (av en eller annen grunn, kanskje fordi det ikke skulle gå så lett hull i den, eller noe sånt, mener jeg å huske, litt vagt, at hu vel sa, muligens), mener jeg at det var.
Eller, hu hadde vel på seg en sånn kort, svart kjole også.
Men den hadde hu liksom rulla opp rundt livet da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne ha sitti der naken, i spaggaten da.
(Kan man vel nesten si).
Siden strømpebuksa hennes var gjennomsiktig da.
Og siden hu ikke hadde truse på seg, (såvidt jeg kunne se), ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Og på den danskebåten.
Så var det også ei dame, som spurte hvor Gjerde var fra, tror jeg.
(Noe sånt).
Også sa jeg vel Drammen da sikkert.
Også sa hu, er det ikke der hu Therese, (hu jenta som ble kidnappa fra Fjell), er fra?
(Noe sånt).
Jo, svarte jeg.
Også skulle jeg akkurat til å forklare om at jeg kjente ei dame, som het Cecilie Hyde, som alltid prata om at hu 'kjente Therese' da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Også begynte hu her Oslo eller Hønefoss-dama da, (eller hva hu var).
Å si, 'det var du som drepte a', osv.
Hu skulle ha det til at det var jeg som hadde drept Therese da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Fordi jeg kjente Cecilie Hyde, som kjente Therese, så betydde ikke det, at jeg hadde drept Therese liksom.
Jeg hadde aldri engang vært på Fjell da, (som jeg kan huske ihvertfall).
Og langt mindre drept ei lita jente.
Så det skjedde veldig mye spesielt, på den båten, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg husker forresten det, fra skoleåret før, da jeg gikk på skole, i Drammen.
At en dag, som jeg hang sammen med søstera mi, (var det vel), i Drammen Sentrum der.
Så prata søstera mi med Hege Lund, husker jeg.
Og det var angående en fest, (eller noe), med mannlige strippere, (mener jeg at det var), som Hege Lund hadde vært med på å arrangert vel.
(Noe sånt).
Og som Drammens Tidende hadde skrevet om da.
Og da fortalte Hege Lund det.
At ei venninne av henne, fra Drammen vel, hadde tatt av helt da, og vel dansa og sånn, (og kanskje også strippa), sammen med de her vel utenlandske, mannlige stripperne da.
Og da hadde Hege Lund og dem jugi, for Drammens Tidende, fortalte Hege Lund til søstera mi da.
(Mens jeg også gikk sammen med dem da).
For da hadde dem sagt det, til Drammens Tidende da.
At dette her ikke var ei lokal dame, (som hadde driti seg ut da).
Men at dette var Olga fra Øst-Tyskland da.
(Eller noe sånt).
Så hu Hege Lund, hu har visst evnen til å tenke raskt og finne på en bortforklaring, nå og da, kan det vel kanskje virke som.
Etter at jeg har tenkt mer, på hva som skjedde, rundt den tiden, da jeg gikk på skole, i Drammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
