Det her er min første assistent, fra den tida jeg jobba, som butikksjef, i Rimi. Hun er helt umulig å forstå seg på

Min treningsdagbok...

av Wenche Berntsen den 23. januar 2011 kl. 18:21 ·

Kjære dagbok,

Jeg har akkurat fylt 36 år, og min bestevenn ga meg en uke med personlig

trener i fødselsdagsgave.

Nå er jeg i og for seg fortsatt i kjempeform, jeg spilte tross alt fotball

til jeg var 20 år, men det kan jo være morsomt å få røre litt på seg.

Jeg ringte til treningssenteret og bestilte tid med en personlig trener.

Jeg falt for Knut, som er en 24-årig mann som bortsett fra jobben som

personlig trener også er aerobicinstruktør og modell for badeklær....!!!

Det er han som er grunnen til at jeg skriver det her, han ba meg skrive

dagbok for å holde orden på mine fremskritt. Det er mandag det gjelder.....

Mandag:

Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig, men da

jeg kom til treningssenteret, der Knut ventet i resepsjonen, ble alt helt

plutselig mye lettere.

Knut er fantastisk! Han har blondt hår, fantastiske blå øyne, fin figur

og et sjarmerende smil. Vi begynte med en rundtur på treningssenteret. Knut

viste meg apparatene og det første jeg måtte gjøre var å springe på

tredemøllen.

Etter fem minutter tok Knut pulsen på meg, og han virket litt urolig over

hvor høy den var. Det han ikke skjønte var at min puls var høy på grunn av

at han stod så nært meg i sin trange lycra-outfit, jeg er jo i toppform

ellers! Da vi tok noen sit-ups pushet Knut på meg og jeg kjempet og stod

på, selv om jeg var trøtt i magen etter å ha holdt den inne helt siden jeg

møtte han i resepsjonen.

Etter treningen nøt jeg av å se på hvor smidig Knut rørte på seg da han

trente aerobicklassen sin. Jeg tenkte på at han var like flink der inne som

han var med meg.

Det her kommer til å bli en FANTASTISK uke!!!

Tirsdag:

Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å klare å stå opp, men til slutt var

jeg utenfor døren og på vei for å trene. Knut tvang meg til å ligge på rygg

og løfte en tung jernstang i luften. Etterpå la han vekter på den også! Bena

mine kjentes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel kilometer.

Smilet jeg fikk fra Knut da jeg gikk av tredemøllen var verdt strevet.

Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!

Onsdag:

Jeg prøvde å pusse tennene, og den eneste mulige måten var å ligge med

hodet på tannbørsten og røre munnen frem og tilbake over den. Jeg tror jeg

har fått brokk i brystmusklene.

Jeg fikk til å kjøre bil så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg

parkerte på en handikapparkering ved treningssenteret.

Knut var litt ufølsom i dag, og hevdet at mine skrik forstyrret de andre

som trener på treningssenteret. Jeg har funnet ut at hans stemme er litt

for pigg for sånne tidlige morgener, og når han skriker til meg får han en

nasal tone som er riktig irriterende. Jeg fikk vondt i brøstet da jeg skulle

stille meg på tredemøllen, så jeg måtte bruke trappemaskinen i stedet.

Hvem i helvete har funnet opp en maskin som simulerer en aktivitet som

gjør heisen avleggs? Knut sa at det skulle hjelpe meg å komme i form og øke

min livsnytelse eller noe sånt. Han pratet masse annen drittprat også!!

Torsdag:

Knut ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som skulle

forestille et smil, men den stygge formen på hans tynne lepper avslørte

han. Jeg kunne ikke noe for at jeg var en halvtime forsinket. Det tok meg

20 minutter bare å knyte skoene!

Knut tvang meg til å trene med manualer. Når han så bort, passet jeg på å

springe og gjemme meg i damegarderoben. Han sendte Line for å hente meg, og

som straff satte han meg til å ro i romaskinen!

Fredag:

Jeg hater den lille dusten! Knut er det verste menneskelignede vesen som

NOENSINNE er født på denne planeten! Idiotiske, anorektiske lille

treningsnarkomanen! Dersom jeg klarte å røre på en eneste liten del av

kroppen min uten denne forferdelige smerten, skulle jeg slå han med den!

Knut ville at jeg skulle jobbe med min triceps. JEG HAR INGEN TRICEPS! Om

han ikke vil ha hakk i gulvet, så burde han ikke ha gitt meg de der

(%#¤!!) manualene, eller noe annet tyngre enn en brødskive for den delen.

(Jeg er sikker på at han har lært seg dette på "Sadisthøyskolen", han fikk

sikkert en hedersbemerkelse i grenen "tilføre smerte").

Tredemøllen kastet meg av og jeg landet på en helserådgiver. Jeg skulle

ønske at jeg hadde landet på noe mykere.

Lørdag:

Knut la igjen en beskjed på min telefonsvarer i morges, i det der ekle,

såkalte pigge, gjennomtrengende toneleie han har. Han lurte på hvorfor jeg

ikke dukket opp i dag. Lyden av stemmen hans fikk meg til å ville slå sund

høytaleren med den første tunge gjenstand jeg kunne få tak i, men dessverre

så har jeg ikke kraft igjen til engang å trykke på knappene på

fjernkontrollen. Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.

Søndag:

Jeg dro til kirken i dag med gratis busstransport for handikappede, for å

takke Gud for at denne uken endelig er slutt! Jeg ba også til Gud om at min

bestevenn til neste år velger en morsommere presang. For eksempel en

rotfylling eller en skikkelig tarmskylling.....

http://www.facebook.com/wenche.berntsen.98/notes