Og før David Hjort ble sammen med Melina Jørgensen, (eller hva hu heter igjen).
Så var David Hjort sammen med en annen dame, (husker jeg).
Og det var ei svensk dame, (i begynnelsen av 20-årene vel), som bodde i en av etasjene over meg, i Rimi-bygget, (husker jeg).
Så plutselig, så kunne jeg få David Hjort på døra, uten noe forvarsel, da.
(Mens før han ble sammen med hu svenske dama, så ville vi alltid ha avtalt, å dra ut på byen, flere dager i forveien, osv).
Så det var litt kjipt, husker jeg at jeg syntes.
For jeg hadde jo nekta Leif Jørgensen og dama hans, å komme på besøk hos meg, (uten avtale), på den tida jeg flytta inn i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen.
(Nemlig i januar 1996.
Var det vel.
Som jeg har skrevet om tidligere, i den her boken).
Men David Hjort, han hadde jo vært på en del fester hos meg, før det her.
Så når han plutselig dukka opp, på døra mi, med hu svenske dama si og også med søstera si, (nemlig Venevil).
Så måtte jeg nesten slippe inn dem, syntes jeg.
Selv om det her var midt i den krisen jeg hadde, på grunn av problemene jeg hadde, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så jeg hadde bare liggi og slappa av, i noen dager, i en ferie, (eller hva det kan ha vært), da.
Og jeg hadde ikke barbert meg og dusja, på to-tre dager, (husker jeg).
For jeg pleide å dusje før jeg gikk ut av leiligheten, da.
Og jeg pleide ikke å få uventet besøk på døra, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk ut på terrassen min litt, da det her besøket dukket opp, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at hu svenske dama, sa til David Hjort, at hu ikke ville ha gjort det, hvis hu hadde vært sånn ubarbert osv., som jeg var, da.
(Kanskje fordi at hu ikke ville at noen skulle se henne, fra en leilighet over gata, eller noe.
Hva vet jeg).
Hu svenske dama, hu ble også imponert, over et sølv-askebeger, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, en gang, (husker jeg).
(Dette var muligens under et senere besøk, fra dette paret).
Hu turte nesten ikke å bruke det.
Enda det stod framme, på det stuebordet, som jeg hadde fått av foreldra til Elin fra Skarnes, en gang.
For hu svenske dama, hu syntes at det sølv-askebegeret, virka for fint, til å brukes, da.
(Noe sånt).
Men bestemor Ingeborg hadde vel sagt det til meg, i sin tid, at det askebegeret ikke var så fint, da.
For det hadde ikke sølvmerke, (eller noe sånt).
Og det var en slags spiddet hund eller gris, i midten av det askebegeret.
(Som ligger sammen med tingene mine, fra Heimevernet osv., hos City Self-storage, i Oslo).
Og det var en litt rar detalj, husker jeg.
Det var nesten som at det askebegeret, var ment å henge i taket.
Siden den 'dingsen', som spiddet grisen, liksom formet en slags sirkel, etter å ha spiddet dyret, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under et av David Hjort og hu svenske dama sine besøk.
(De var vel på to-tre besøk hos meg, til sammen, vel.
Noe sånt).
Så så vi på musikk-videoer, på en eller annen TV-kanal, (husker jeg).
Først så var det en svensk sang, som vi så på, som het 'Vil ha', (eller noe sånt).
Og like etterpå, så dukka det opp en annen sang, som David Hjort digga, (husker jeg).
Og det var Fatboy Slim, med sangen 'Rockafeller Skank', (husker jeg).
Og David Hjort lo av han eldre mannen, som bevegde seg hakkete liksom, i den musikkvideoen, da.
Og det virka nesten som, for meg, at David Hjort visste det, at den musikkvideoen kom til å dukke opp, (husker jeg).
(En video som var ny, på den her tida, vel).
Men dette kan jo selvfølgelig bare ha vært en tilfeldighet og.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka dette på Wikipeida nå.
Og Rockafeller Skank, den er visst fra 1998.
Så dette var ikke en ny sang, på denne tiden, som jeg trodde.
Men sangen 'Vill ha', den fant jeg også, på Wikipedia nå.
Og den var med de svenske artistene Feven og Petter.
Og den er fra 2001, (så jeg nå).
Så dette var nok i 2001 en gang, da.
Mens jeg fortsatt jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og jeg husker at jeg prøvde å finne den sangen.
For dette var vel før jeg begynte å bruke Google, (tror jeg).
Og til slutt, så fant jeg ei svensk dame, på irc, som visste hvem det var, som hadde denne sangen.
Og da spurte jeg henne, om hu det var noen norsk sang, som hu leita etter.
Og hu hadde hørt en norsk sang, som gikk sånn her cirka.
'Er det ikke mer frukt igjen', (eller noe sånt).
Og det var en sang med Bare Egil Band, (eller Gartnerlosjen), eller noe sånt, (husker jeg).
(For den fant jeg, på nettet, da.
Etter en stund.
Og sendte denne tilbake, til hu svenske irc-dama, da).
Og den sangen, den spilte jeg for David Hjort, (og muligens for Roger fra Sagene), da.
En gang de var på besøk hos meg.
Men de likte ikke den sangen, (tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort og hu svenske dama.
De må ha slått opp, en gang, våren 2001, (tror jeg).
(Noe sånt).
For en gang, en del måneder etter at dette paret, hadde besøkt meg, da.
Så møtte jeg tilfeldigvis hu svenske dama, i heisen, på vei ned til første etasje, i Rimi-bygget, (må det vel ha vært).
(Jeg skulle kanskje ut for å kjøpe meg noe mat, (eller noe), da).
Og da spurte hu svenske dama meg, om jeg skulle ut på byen, (husker jeg).
Siden dette var en torsdagskveld, da.
Men da måtte jeg nesten le, (husker jeg).
For hvis hu svenske dama hadde kjent meg.
Så hadde hu visst det.
At det var en ting, som jeg aldri pleide å gjøre.
Og det var å gå ut på byen, dagen før jeg skulle jobbe.
Det orka jeg ikke, å jobbe som leder, i Rimi, og samtidig være fyllesyk, liksom.
I en Rimi-butikk, så kan det bli sladder, av det minste.
Og hvis man var fyllesyk på jobb, (som butikksjef), så ville det nok ikke ta lang tid, før man mistet all respekt, fra sine kolleger.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men jeg regna ihvertfall med, at denne forespørselen, fra hu svenske dama.
(Hu bøy seg vel nesten fram, må man vel si).
Betydde det, at hu ikke var sammen med David Hjort lenger.
Men dette var jo i 2001, og jeg hadde jo da allerede fylt 30 år.
Så jeg var nok cirka ti år eldre, enn hu her svenske dama, da.
Så så ung var jeg ikke, (syntes jeg), at jeg kunne gå ut på byen, (og drikke meg full osv.), på en torsdagskveld.
Siden jeg skulle jobbe, på fredagen, da.
Ikke midt i uka, liksom.
Det hadde nok ødelagt for konsentrasjonen min, i butikken, tror jeg.
Elisabeth Falkenberg, som var butikksjefen min, da jeg jobba, på Rimi Nylænde, mellom 1993 og 1996.
Hu hadde jo blitt så sur på meg, da jeg flytta, til St. Hanshaugen.
For da mente hu at jeg bare kom til å gå ut på byen, og feste, midt i uka.
Enda dette var noe jeg aldri gjorde.
Så Elisabeth Falkenberg, hu var kanskje litt fordomsfull, da.
Hu mente visst at alle som bodde i sentrum, festa midt i uka.
Men jeg festa bare i helgene, (må jeg si), den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og selv om jeg hadde festa på ukedagene, så ville jo ikke dette ha vært Falkenberg sin 'business', liksom.
Så lenge jeg gjorde jobben min, så hadde ikke hu noe med hva jeg gjorde, på fritida, (mener jeg).
Så dette var som noe virkelig idiotisk for meg, (husker jeg).
Falkenberg likte ikke at jeg festa midt i uka.
(Noe hu ikke hadde noe med.
For det som spilte noen rolle, det var at jeg gjorde jobben min, når jeg var på jobben.
Det var det jeg skulle dømmes utifra, mente jeg).
Men det som gjorde denne kjeftinga, fra Falkenberg, så idiotisk.
Det var jo at jeg ikke pleide å gå ut midt i uka.
Jeg klarte meg lenge, med å gå ut på byen, i helgene.
Så å få kjeft for noe man ikke har gjort.
Og som er lov til å gjøre.
Det blir jo som noe fullstendig idiotisk, mener jeg.
Så enkelte ganger, så blir det som idioter, (må man vel kalle dem), sier, så 'far out', at man nesten ikke klarer å forklare det engang.
(Må man vel si).
Men etter det her, så så jeg aldri noe mer, til hu nevnte svenske dama, (som hadde vært sammen med David Hjort), da.
Jeg hadde kanskje blitt med ut på byen, hvis det hadde vært en fredag eller lørdag, (eller noe sånt).
(Men da hadde kanskje David Hjort blitt sur.
Hva vet jeg).
Men en torsdag, det ble for stressende, husker jeg, (at jeg syntes).
Siden dette var midt i uka, da.
Og jeg sikkert var sliten, siden jeg pleide å jobbe ganske hardt.
Og siden jeg hadde masse bestillinger og sånn, i hodet da, sikkert.
Og huska hvordan ditt og datt, var i butikken, da.
Så jeg ville kanskje ikke ha husket alt jeg burde ha husket, (på jobben), hvis jeg hadde drukket, midt i uka, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen ganger, så dro jo Rimi meg meg på fester, midt i uka.
Så dette var unntakene, da.
Rimi-båtturen, for assistenter, den pleide jo å være midt i uka.
Og en gang, (mens Stian Eriksen var assistenten min, på Rimi Nylænde), så var vi på leder-besøk, (med PØF sitt distrikt vel), på Ringnes eller Frydenlund bryggeri, (husker jeg).
(Den gamle bryggeribygningen, som ligger nedenfor Torshov.
Den bygningen har en egen pub, hvor Ringnes pleier å ha bedriftsbesøk, og sånn, da).
Og da drakk vi en del, midt i uka, (må det vel ha vært), husker jeg.
Men plutselig, så var all ølen drukket opp da, (husker jeg).
Og den eneste ølen som var igjen.
Det var en flaske Guinness, eller Newcastle Brown Ale, (eller noe sånt), da.
(Altså en flaske veldig mørk øl, da.
Som smakte beskt, sånn som jeg husker det).
Så en advarsel til de som drar på bedriftsbesøk dit.
Ølen tar ganske fort slutt.
Og da er det stopp, liksom.
Så det er ikke som på en vanlig pub, hvor man vet det, at serveringen stenger da og da, liksom.
Neida, plutselig så tar alle drikkevarene slutt.
Og da er det maks en flaske brunt øl igjen, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka YouTube nå, og den Fatboy Slim-sangen, som David Hjort digga, på et av de besøkene, som han var på hos meg, sammen med hu svenske Rimi-dama, (som bodde i etasjen over meg, var det vel).
Det var ikke 'Rockafeller Skank', som jeg skrev ovenfor.
Men det var 'Weapon of Choice', så jeg nå, (når jeg søkte etter musikkvideoen, på YouTube).
Og den sangen, som hu svenske irc-dama, (som jeg skrev om ovenfor), ville ha.
(Siden hu sendte meg den svenske mp3-en, var det vel.
Det var sangen 'Krise', med Bare Egil Band.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.