https://www.facebook.com/photo.php?fbid=420973241293418&set=o.266282843489204&type=3&theater
A:
Dette er Tage, som jobba for faren min, på Strømm Trevare.
Han måtte jeg jobbe sammen med, den siste dagen, (som han jobba).
Og da, så skulle vi sette sammen sidene, til noen enkle vannsenger.
Og det var ganske tjukke treplanker, som skulle presses, i en ramme, som presset plankene sammen, med trykkluft.
(Etter at vi hadde tatt lim, på noen spor, som var på den ene sida, av plankene, vel).
Men Tage var lei, og sa det ikke gjorde noe, at en planke, lå opp-ned, da.
Men det kjefta onkel Håkon på meg for, seinere, (husker jeg).
Enda jeg ikke jobba med denne arbeidsoppgaven, til vanlig, da.
Og jeg fikk inntrykk av det, at jeg måtte gjøre denne jobbinga, fordi at Tage liksom var som utstøtt der, (på Strømm Trevare), da.
(Muligens fordi at faren min og onkel Håkon, ikke likte det, at Tage skulle slutte, da.
Hva vet jeg.
Noe sånt).
Jeg ble vanligvis aldri bedt om å jobbe, inne på selve verkstedet.
Mine tre 'hovedjobber', det var å pakke skruer, (inne på kontoret).
Og det var å kjøre ved, (i en trillebår), bort til 'Ågot-huset', og så hive veden, ned i kjelleren, til Ågot, (gjennom et kjellervindu).
Og det var å være hjelpegutt, når faren min skulle levere køye- og vannsenger, inne Oslo, (og noen ganger i Tønsberg-distriktet), osv.
Så det at jeg ble bedt om å hjelpe til, med selve vannseng-produksjonen.
Det var noe som bare skjedde hvert skuddår; (eller noe sånt), da.
(Det at jeg ble bedt om å jobbe, inne på selve verkstedet, da).
Men jeg ble aldri bedt om å hjelpe faren min, med å 'mekke' biler.
Så dette; (at jeg jobba med vannsengene), det var ikke _så_ rart, da.
Det ville vært rarere, hvis faren min hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å mekke biler, liksom.
(Eller om han hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å bygge havseileren, som han jobba med.
Eller om han hadde bedt meg, om å hjelpe til, med å bygge huset, til onkel Runar).
Så dette med 'Tage-jobbinga', det var en rimelig rar episode, da, (må jeg si).
(Så den arbeidsøkten der.
Den husker jeg enda.
For å si det sånn).
Det var også sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At Jan Snoghøj, Christell og Pia.
De dro meg med, til diskoteket Madonna, i Holmestrand, (en gang).
(Før jeg ble russ, vel).
Og dressen min, den var sånn, at det var nupper på den, (eller noe sånt), vel.
Og de nuppene, (eller hva det var), de syntes godt, i sånt 'strobo-lys', (eller hva det heter igjen), som de hadde, på det diskoteket, da.
Så det er mulig at jeg ble dratt med, til det diskoteket, som noe slags subtil mobbing, (av meg), liksom.
For Christell, Pia og Jan.
(For at jeg liksom skulle se dum ut, da).
Jan, Christell og Pia, de var ikke noe sosiale, (med meg), mens vi var, på det diskoteket, ihvertfall.
Men Tage, (fra Berger og Strømm Trevare), han var også på det her diskoteket, da.
Så han gikk bort til meg, mens jeg stod aleine, (inne på et rommene der), da.
Og så sa Tage det, at Christell, (som da hadde rukket å bli femten-seksten år, kanskje).
Hadde blitt så pen, da.
Og Tage, (som var to-tre år eldre, enn meg, vel), han ba meg om å spørre Christell, om han hadde 'sjangs', da.
(Noe sånt).
Og jeg måtte nesten si dette videre, (til Christell), syntes jeg.
For jeg kjente ikke han Tage så bra.
Men han var en som kjente mange folk, på Berger, da.
(Han var vel en av gutta, på selve Berger, liksom.
Og han bodde vel like ved Berger-kafeen, mener jeg å huske).
Men Christell, hu var ikke interessert, i han Tage da, (husker jeg at hu sa).
(Noe sånt).
Og dette måtte jeg si videre igjen, til han Tage, da.
(Noe som var rimelig flaut, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå lurer jeg forresten på det, om punkt 'A', muligens er faren til han Tage, (eller noe sånt).
Hm.
Men men.
Så jeg tar et lite forbehold om det.
Det var så mange kjente, på det bildet.
Så det er mulig at det ble litt surr her.
For jeg kjenner ikke han Tage så bra, da.
For å si det sånn.
For han bodde cirka en kilometer sør for Bergeråsen, da.
Og jeg kjente best folka på Sand og Bergeråsen Nedre, da jeg bodde, i Søndre Strømm.
Men jeg får prøve å finne ut mer, om dette, seinere.
Og heller gå videre, til punkt 'B'.
Vi får se.
B:
Dette er Jan Snoghøj sin kamerat Frank.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Jeg mener å huske det, at han Frank, ganske ofte var på besøk, (hos Jan), i 'Haldis-huset', på begynnelsen, av 80-tallet.
Det var bare de første årene, på 80-tallet, at jeg pleide å være noe særlig ofte, nede hos Haldis.
Så om han Frank pleide å være på besøk der, på den siste halvdelen, av 80-tallet, også.
Det veit jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også han Frank.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
At kom som sistemann vel, til bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, i Geilo, (var det vel), sommeren 2000.
Og det var han som hjalp til, å roe ned situasjonen litt, når Tom Bråten, ble aggressiv, mot meg, da.
Siden jeg reagerte på det, at han Tom Bråten, råflørta, med søstera mi Pia, mens jeg, (og faren min), satt ved det samme bordet, (som dem), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
C:
Dette er han Erik Thorhallsson, som jeg har skrevet mye om, i Min Bok.
Han jobba mye for faren min, på Strømm Trevare.
Jeg intervjuet han, for skoleavisa, (på barneskolen), for han gjorde det bra, i Donald Duck-lekene, i kule.
(Gikk praten i, i skolegården).
Han gikk en eller to klasser, over meg, vel.
Han gikk i klassen, til storebroren til Turid Sand, (fra Sand), husker jeg.
(For jeg intervjua også storebroren til Turid Sand.
For han gjorde det også bra, i de samme Donald Duck-lekene, da.
Og begge disse kara, satt i det samme klasserommet; (da jeg skulle intervjue dem), husker jeg).
Og Erik Thorhallsson, han jobba også mye, på huset til onkel Runar, i Son.
(Erik Thorhallsson jobba heltid, for faren min og Strømm Trevare, i mange år.
Sånn som jeg husker det.
Fra da han var i 14-15-års alderen, kanskje
Noe sånt).
Og Erik Thorhallsson, han var med på den Strømm Trevare-Danmarksturen, da hu ungdomsskolejenta, fra Svelvik, (som jobba som praktikant, for faren min), ble omtrent bortført, av noen karer, som fulgte etter bilen til faren min, (like etter at vi hadde kjørt av danskebåten, som muligens kan ha vært Stena Saga), i Oslo.
Erik Thorhallson, han var også på den russekroa, på den gamle brannstasjonen, på Bragernes, som noen på Gjerdes videregående, (som jeg ikke husker hvem var nå), fikk meg til å dra på.
(Enda Erik Thorhallsson ikke var russ, vel).
Og Erik Thohallsson, han lå over, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Akkurat som jeg gjorde).
Etter den nevnte russekroa, da.
Og dagen etter den russekroa, så sa Erik Thorhallsson, at han hadde fått nøkkelen, (eller 'nøkkelen'), til Hege Rønjom.
(Hva han nå mente, med det).
Og Erik Thorhallsson, det var han, som Pia sin venninne Heidi, (som seinere begynte å jobbe som hotell-direktør, sa Pia), i Depeche-gjengen.
Sa at så ut som en 'gresk gud'.
Etter at Erik Thorhallsson, hadde dukket opp, i Jan Snoghøj sin leilighet, (på Gulskogen), med en six-pack øl, til søstera mi.
Så Pia kjenner Erik Thorhallsson bedre enn jeg kjenner han, da.
Siden Pia fikk Erik Thorhallsson, til å kjøpe øl for henne, osv.
Og Erik Thorhallsson, han var også sammen med Monika Nebell.
Som gikk på Gjerdes videregående, i Drammen, det samme året, som jeg gikk der, da.
(Selv om hu egentlig var fra Vestfold.
Nemlig fra Svelvik, vel.
Og vel begynte noen dager for seint, på skolen, det skoleåret.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så skulle jeg se filmen, 'Erik the Viking', (aleine), på Eldorado, (husker jeg).
Og da var Erik Thorhallsson også der, (husker jeg).
Sammen med en litt eldre kar, som jeg lurer på, om kan ha vært faren hans.
Og da ble jeg litt overraska, (husker jeg).
For jeg visste ikke, at Erik Thorhallsson, pleide å være så mye, inne i Oslo, da.
Og jeg mener å ha funnet ut det tidligere, (og skrevet om det på bloggen), at dette er den samme Erik Thorhallsson, (som har kjøpt Tybring-Gjedde aksjer osv., enda det er jeg som har en tipptippoldemor, som het Gjedde, til etternavn da, nemlig Maren Gjedde. Hm.):
http://www.imarkedet.no/Article.aspx?id=46882
D:
Dette er Dag Furuheim
Den eldste sønnen til Ruth Furuheim, (som jo den yngste sønnen til, døde, i en snøhule-ulykke, i hagen, til Petter og Christian Grønli, helt på begynnelsen, av 80-tallet).
Dag Furuheim, han var noen ganger på onsdagsklubben, (selv om han vel var ferdig på barneskolen), og spilte bordtennis, (mener jeg å huske).
Jeg pleide å dra på onsdagsklubben, (på Berger skole), og spille bordtennis, (og fotball/ishockey-spill og også kurong), med blant annet Karl Fredrik Fallan, (i klassen min), husker jeg.
(Det var vel muligens Karl Fredrik Fallan, som fortalte meg, at det fantes en sånn onsdagsklubb, (tror jeg).
Hvis ikke det kan ha vært Ronald Lund, (for eksempel).
En eller annen i klassen min, var det nok ihvertfall, som fortalte meg det, at det fantes en sånn klubb, da).
Dette var vel på den tida, som jeg gikk i fjerde-femte klasse, (tror jeg).
(Noe sånt)
Og jeg husker også hu Martha Haugen, (i klassen over meg vel), fra onsdagsklubben.
(Hu satt bare på ei gym-matte, ikke så langt fra garderobene, (en gang), husker jeg.
Noe Karl Fredrik Fallen ikke likte, (av en eller annen grunn), husker jeg).
Og Dag Furuheim, han jobba også for faren min, (en del), borte på Strømm Trevare, (husker jeg).
Det var egentlig fire Furuheim-brødre.
Det var Dag, som var eldst.
Og så var det Erik.
Og så var det Per, (som gikk i klassen over meg, vel).
Og så var det Thor, (som døde i den nevnte snøhule-ulykka, på begynnelsen av 80-tallet).
Og Erik Furuheim, han var i en bilulykke, noen år etter, at Thor Furuheim døde, (husker jeg).
Og jeg husker det, at Karl Fredrik Fallan, dukka opp, på døra mi.
(I Leirfaret, må det vel ha vært).
Og fortalte meg det, at storebroren hans, (Ole het han vel), hadde kunnet se, rett inn i hjernen, til Erik Furuheim, da.
Siden Erik Furuheim, hadde kræsja, med bil eller moped, (oppe ved riksveien, ved Berger skole), da.
Så to av Ruth Furuheim sine sønner, gikk det ille med, da.
For Erik Furuheim fikk hjerneskade.
Og han gikk konstant, med 'rørlegger-sprekken' synlig, etter den bilulykken, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg husker at Dag Furuheim, nevnte det for meg.
(Mens han jobba, på Strømm Trevare).
At han likte å dra inn til Oslo, for å sjekke damer.
Men han sa også det, at hvis man fikk noen muslimer etter seg.
Så fikk man ikke bare en kar etter seg.
Man fikk også etter seg onkelen deres, og fetteren deres, og hele slekta, da.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet hvorfor Dag Furuheim fortalte meg det her.
Og faren min, han pleide en del ganger, å dra innom Ruth Furuheim, (i begynnelsen av Olleveien), for å skravle, (etter jobben), husker jeg.
Og da var det sånn, at jeg måtte sitte i bilen og vente, (hvis jeg satt på), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den tida, som jeg begynte å jobbe, som leder, på Rimi Nylænde, (på Lambertseter).
Så pleide Hilde fra Rimi Hellerud, og meg, å ta den samme T-banen, hjem fra jobben, (hvis vi jobba samme skift), da.
Og en gang, (dette må vel ha vært sommeren 1994, tror jeg).
Så dukka plutselig Ruth Furuheim opp, på Lambertseter T-banestasjon, (husker jeg).
Og hu virka litt brisen, (husker jeg).
(Hu hadde kanskje drikki vin, eller noe sånt.
Mener jeg å huske, at jeg tenkte).
Og da, så fortalte Ruth Furuheim meg det.
(Mens jeg venta på T-banen, sammen med hu assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), da).
At hu hadde solgt leiligheten til Dag.
Og jeg skjønte ikke hvorfor Dag ikke solgte leiligheten sin selv.
(Og det skjønner jeg fortsatt ikke.
Jeg visste ikke engang at Dag Furuheim hadde kjøpt seg leilighet, i Oslo.
For faren min solgte jo leiligheten 'min', i Leirfaret 4B, i juni 1989.
Så etter det, så hadde jeg jo ikke noe hjem, i Søndre Strømm, for å si det sånn.
Så det var veldig lite, av nyheter, som jeg hørte, fra Søndre Strømm.
Etter at jeg flytta, til Oslo, (høsten 1989), da).
Jeg håper forresten ikke at det hadde skjedd noe tragisk, med Dag Furuheim og.
Og at dette var grunnen, til at han ikke solgte leiligheten sin selv.
(Når det hadde skjedd tragiske ting, med to av Ruth Furuheim sine sønner, (før det her), mener jeg).
Og jeg syntes det, at jeg måtte unnskylde Ruth Furuheim litt, ovenfor hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.
Siden at Ruth Furuheim hadde vært full da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
Men Hilde fra Rimi Hellerud, hu sa det, til meg.
(Enten den dagen.
Eller noen få dager seinere).
At hu syntes ikke at hu Ruth Furuheim, hadde virka noe rar, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.